Møre og Romsdal fylkeskommune er eigar av prosjektet. Prosjektet er forankra høgt i organisasjonen med fylkesordførar, fylkesdirektør og fylkesutdanningsdirektør i styringsgruppa, i lag med leiar av ungdomspanelet og prosjektleiar for UNG. Det har vore liten aktivitet i styringsgruppa med få møter.Styringsgruppa har bevilga nødvendige ressursar til prosjektet gjennom eige budsjett.

Prosjektgruppa har bestått av fagpersonar frå ulike fagmiljø i Fylkeskommunen. Det har vore tilsett ein prosjektleiar i 100 prosent stilling. Ungdom har vore representert i prosjektgruppa gjennom elev- og lærlingeombodet.

Prosjektgruppa har hatt fokus på måla som skulle realiserast gjennom prosjektet, og alle fekk eit sterkt eigarforhold til prosjektet. Vidare jobba prosjektgruppa aktivt ut mot dei etablerte fora for ungdom (ungdomspanel, ungdomsråd) før planlagde tiltak i prosjektet vart sett ut i livet.

Prosjektgruppa la stor vekt på å byggje vidare på tiltak som Fylkeskommunen hadde etablert for ungdom. På denne måten skapte prosjektet forankring i mange kanalar. Det varﾠeigne arbeidsgrupper som jobba opp mot prosjektet som:

• UNGweb: ein web-protal for ungdom som er opningsbilde på alle vidaregåande skulane i fylket.
• Demokartiprosjektet 09: prosjekt for å engasjere ungdom i den politiske debatten.
• Karrieredagar: samling for alle 10.klassingar i fylket.
• 8. mars arrangement: søkelys på likeverd og likestilling i samfunnet på dei unge sine premissar.

Elev- og læringombodet har vore medlem i prosjektgruppa. I Fylkeskommunen i Møre og Romsdal er dette ein 100 prosent stilling. Denne personen har ein aktiv rolle ut mot elevane i vidaregåande skulane og lærlingane i fylket.

Ressursgruppa har bestått av ungdom og personar i Fylkeskommunen som jobbar med ungdom som målgruppe.

Distriktssenteret meiner forankringa i prosjektet har vore god. Dette til tross for at Styringsgruppa for prosjektet har hatt ein passiv rolle med berre eit møte i prosjektperioden. UNG prosjektet har likevel jobba aktivt med forankring og involvering inn mot Ungdomspanelet, Fylkestinget for ungdom, Ressursgruppa og ulike arbeidsgrupper i eigen organisasjon.

Distriktssenteret stiller spørsmål om forankring inn mot rektorane ved dei ulike skulane har vore like god. Med bakgrunn i spørjeundersøkingane som vart gjort i prosjektet viser desse at mange elever enno ikkje kjenner til UNGweb. Dette kan tyde på at ikkje alle skulane har følgt opp intensjonane om å bruke denne sida som opningsbilde.

Vidare viser spørjeundersøkingane i 2009 ein dårleg svarprosent på 23,2 prosent mot 36,8 prosent i 2007. Dette blir forklart med at ein ikkje klarte å organisere at elevane fekk svare i ein skuletime. Med ei sterk forankring oppover mot ei styringsgruppe ville det kanskje vore enklare å nådd fram med lik informasjon inn mot skulane og rektorane.

Målgruppa i prosjektet er ungdom mellom 15-25 år. Prosjektet har hatt ein aktiv rolle ut mot dei ungdomsfora som eksisterer. Dei har brukt Ungdomspanelet aktivt til å få innspel undervegs i prosjektfasen. Alle tiltak er sjekka ut mot ungdom før dei er sett i verk. I tillegg har det vore informasjon om prosjektet på møter der alle rektorane på skulane har vore samla. Til Ungdommens fylkesting møter to representantar frå kvar kommune i tillegg til koordinatorane som sit i kommunen sin administrasjon. Dette har vore ein viktig informasjonskanal ut.

Gjennom dei ulike arbeidsgruppene som jobba i tilknytning til UNG prosjektet, har dette skapt god involvering og medverknad. I samband med Karrieredagane har til dømes næringslivet og høgskulane hatt ein svært aktiv rolle. Elevane ved restaurant- og matfag på Ørskog vidaregåande skule har stått for matservering til 1200-2000 deltakarar under Karrieredagane i fire år. Skulen ser på dette arrangementet som ”vinn-vinn”. Elevane får prøvd seg på eit stort og krevjande arrangement, og dei viser stor entusiasme for oppgåva.

Frå skulen vert det rapportert om motiverte elevar som gjere ein jobb der 10.klasse ungdomar frå heile fylket er målgruppe. Dei viser fram studiestaden sin med stoltheit. For skulen er dette eit glimrande høve til å få reklamert for kokkefaget og er ein viktig del av skulen sitt rekrutteringsarbeid.

Gjennom UNGweb har prosjektet hatt ein direkte kanal ut til ungdomane. UNGweb skal vere opningsbilde på alle pcar i vidaregåande skule i fylket. På denne måten når ein ut med informasjon til 10000 ungdomar. Ungdom har vore med å utforma og designa nettsida. Nettsida legg opp til spørsmål og ber om tilbakemeldingar frå dei unge.

Distriktssenteret ser samstundes at det er krevjande å halde vedlike ein nettportal som skal fenge dei unge. Spørjeundersøkingane som vart gjort i prosjektet i 2007 og 2009, viser at det er enno mange unge som sjeldan eller aldri brukar UNGweb. I 2009 skreiv NIBR ein rapport for Barne- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet med tittelen «Ungdom, IKT og lokaldemokrati«. Her vert det konkludert med at det ikkje er IKT verktøyet i seg sjølv som bidreg til medverknad og engasjement blandt dei unge, men innhald i sakene, kommunikasjonsforma og haldningar og praksis rundt medverknad og deltaking mot dei unge. Dette støtter UNG prosjektet sitt arbeid, der dei erkjenner at det i mange høve er snakk om å innarbeide ein kultur for å involvere ungdom i saker som vedkjem dei.

Elles meiner Distriktssenteret at UNG prosjektet har hatt ein aktiv rolle ut mot ungdom. Dei har stilt seg opne for innspel og gjennom ulike fora skapt ein open og inkluderande prosess.

UNG prosjektet har jobba med å utvikle nye tilbod retta mot ungdom, men og med å vidareutvikle og forbetre aktivitetar som allereie eksisterar. Prosjektet har på denne måten krevd ulike metodar og kompetanse for å drive dei ulike tiltaka. Prosjektgruppa har vore samansett av personar med tverrfagleg kompetanse.

UNGweb var tilknytta IT-seksjonen hjå Fylkeskommunen der det var personar med godￂﾠ kompetanse til å beskrive og styre utviklinga av UNGweb med eit brukargrensesnitt som var tilpassa ungdom.

Karrieredagane har hatt behov for kompetanse og nettverk i forhold til organisering inn mot næringsliv og høgskular. Her har det vore lagt vekt på å utvikle god struktur, rutinar og etablering av nettverk som kan vidareførast årleg.

Distriktssenteret meiner at UNG prosjektet har hatt ein prosjektgruppe med god tverrfagleg kompetanse, og som har jobba godt i forhold til tiltak og framdriftsplanar.

Distriktssenteret ser det som ein mangel at det i prosjektet sin sluttrapport ikkje vert referert til nasjonale rapportar som er skrive kring tematikken ungdom og medverknad.

Kommunane i fylket har ikkje hatt ein aktiv rolle inn mot UNG prosjektet. Men gjennom UNG er det sett i verk tiltak inn mot kommunale ungdomsråd og elevråd som involverar dei ulike kommunane i fylke. Når UNG starta opp, var det 34 kommunar i Møre og Romsdal som hadde ungdomsråd. I dag har alle 36 kommunane ungdomsråd. Gjennom UNG er det lagt vekt på å styrke arbeidet med ungdomsråd i kommunane. Kvart ungdomsråd har ein koordinator frå kommunen. I samband med Ungdommens fylkesting er det laga eige program for koordinatorane, der dei får drøfte felles problemstillingar og utvikle samarbeid på tvers av kommunegrensene. Koordinatorane i kommunen har ein viktig rolle overfor ungdomane i Ungdomsrådet i den enkelte kommune gjennom å tilretteleggje og motivere. På Ungdommens fylkesting får koordinatorane påfyll av idear, kompetanseoverføring, nettverksbygging og erfaringsdeling.

Vidare vert det gitt tilbod til kommunane om elevrådskonferansar for ungdomsskuleelevar i lag med kontaktlærar for elevrådet på skulen. Her er det lagt vekt på at kontaktlærer deltek for å høyre og lære det same som elevrådet om korleis dei kan påverke.

Innsatsen som UNG prosjektet har gjort opp mot ungdomsråda i kommunane, vurderer Distriktssenteret som svært viktig. Ekspertgruppa for Barne- og likestillingsdepartementet støttar også UNG prosjektet på dette punktet, og peikar på i sin rapport på at kompetansebygging, rettleiing og rådgjeving for tilsette i kommuneadministrasjonen er ein føresetnad for at ungdomsråda skal fungere.

Vidare har Barne og likestillingsdepartementet tinga ein rapport hjå NIBR i 2009 som heiter «De unge stemmene«. Denne peikar blant anna på faktorar som må på plass for å få til god medverknad blant unge i kommunane. Utan ein koordinator frå kommunen, vil det ikkje vere mogeleg å oppretthalde eit medverknadsorgan for barn og ungdom.

For Møre og Romsdal fylkeskommune har UNG vore eit prosjekt der dei har jobba ut mot vidaregåande skular, ungdomsskular, høgskular og næringsliv. Fylkeskommunen har sjølv vore eigar av prosjektet, og har hatt ei prosjektgruppe som har jobba aktivt ut mot målgruppa.

I arbeidet har det heile vegen vore lagt vekt på at tiltak skal inn som ein del av drifta i Fylkeskommunen ved utgang av 2009. UNG prosjektet har skissert organisering av alle tiltak som må forankrast og vidareførast i dei ulike fylkeskommunale avdelingane.

Distriktssenteret meiner at UNG prosjektet har vore ein god arena for Fylkeskommunen å vise seg som regional utviklingsaktør. Spørjeundersøkingane viser også at arbeidet har bidratt til å auke kjennskapen til Fylkeskommunen og det dei gjere for ungdom i fylket.

UNG prosjektet blei initiert på bakgrunn av fråflyttingsproblematikken til gruppa mellom 20-29 år. For å snu trenden, ville ein byggje identitet og tilhørigheit for ungdom som veks opp.

Basert på dette, vart hovudmåla i prosjektet:

• Auke reell medverknad for ungdom mellom 15-25 år
• Synleggjere moglegheiter for ungdom i fylket.

Prosjektet har vidare brote hovudmåla ned i konkrete og målbare objektmål for kvart år i prosjektperioden (står opplista i sluttrapporten) og angitt effektmål innan programperiodens utløp i 2010.

Effektmåla seier noko om resultat av prosjektet i eit 3-5 års perspektiv.

Effektmåla for prosjektet er:

• Fleire unge mellom 15-25 år tek del i medverknadsprosesser i kommunar, skular, organisasjonar og næringsliv.
• Kommunar, skular, organisasjonar, næringsliv og ungdom mellom 15-25 år i fylket har fått betre kunnskap om organisasjonen Møre og Romsdal fylke sine prosjekt og tiltak retta mot ungdom.
• Gjennom å synleggjere moglegheiter og auke medverknaden for unge skal programmet på lang sikt føre til at fleire unge mellom 15-25 år vel å bu i Møre og Romsdal

Distriktssenteret opplever at objektmåla i prosjektet er klare og realistiske. Prosjektgruppa har jobba godt med milepæler og rapportering undervegs i prosjektet.

Distriktssenteret saknar ei omtale av korleis Fylkeskommunen vil følgje opp effektmåla etter prosjektperiodens slutt. Vil dei på lengre sikt sjå ei positiv endring på fråflyttingsstatistikken blandt aldersgruppa 20-29 år, og kan dette i så tilfelle sjåast i samanheng UNG prosjektet?

Ved oppstart i 2006 var det 34 kommunar som hadde ungdomsråd. I dag har alle 36 kommunane i fylket ungdomsråd. Gjennom UNG prosjektet er det etablert nettverk for koordinatorane til ungdomsråda i kommunane. I nettverka har ein fått drøfta felles problemstillingar og utvikla samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Gjennom etablering av UNGweb i prosjektet, når ein ei stor gruppe ungdomar med å ha likt oppstartbilde på alle pcane i vidaregåande skule. Møre og Romsdal fylke kom på topp i deltaking av skulevalet i 2009, der årsaka blir direkte knytta til denne websida.

Evaluering av Karrieredagane viser at ungdom har auka sin medvit på kva yrker og høgare utdanning som finst i fylket. Næringsliv har og blitt meir kjend med ungdomane i fylket, og organisasjonen Møre og Romsdal fylkeskommune.

Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom prosjektet blitt meir merksame på ungdom og deira ressursar, og brukar ungdom i større grad enn tidlegare for å høyre kva dei meiner om saker som vedkjem ungdom. I april 2010 vedtok Fylkestinget at Ungdomspanelet skulle få full møte- og talerett i Utdanningsutvalet.

Hovudmålaﾠfor prosjektet var å auke reell medverknad for ungdom mellom 15-25 år og synleggjere moglegheiter for ungdom i fylket. Distriktssenteret meiner prosjektet har gjort mange tiltak som har bidrege til dette. Prosjektet har hatt ein engasjert prosjektgruppe som har hatt stort driv over tiltaka. Ei utfordring er å få desse tiltaka over i ein meir ordiner drift. Prosjektet har hatt fokus på dette heile vegen, og vore tydelig på korleis ting skal førast vidare.

Distriktssenteret meinerﾠeffektmålaﾠi prosjektet vil vere spennande å følgje opp på litt lengre sikt. Prosjektet har ikkje omtalt nokre form for målingar knytt til dette.