Det nye torget på Berkåk i Rennebu kommune er oppgradert og utviklet gjennom et bredt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, Husbanken og private aktører i Rennebu kommune. Torget er universelt utformet og tilrettelagt for barn og unge.
Prosjektet er et signal prosjekt i BLEST – Bolyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder i regi av Husbanken.
Næringsutvikling, attraktivitet og økt trivsel
Rundt 5,5 millioner er investert i det nye torget. Det har fått nytt golv med scene, bekk og vannspeil og en 17 meter høy lysfontene. Inspirasjon til nytt torg kom fra Inndyr i Gildeskål kommune under sluttkonferansen for Miljøvennlige og Attraktive tettsteder allerede i 2005. Målet med satsingen i Rennebu har vært å skape aktivitet og engasjement og gjenskape stedets identitet og image som noe mer enn et veikryss mellom E6 og riksvei 700.
Torget er blitt til som resultat av en satsing hvor sterk fagkompetanse og medvirkning fra blant annet næringsliv og skoleelever har stått sentralt. Skrive- og tegneoppgaver for elever i mellomtrinnet i grunnskolen og innspill fra kulturskolen har gitt verdifulle bidrag. Prosjektledelse, god forankring i kommunen og styringsgruppe med beslutningsmyndighet har vært viktig for prosessen og framdriften.
Planlegging og gjennomføring
Det interkommunale plankontoret for kommunene Rennebu og Oppdal har hatt prosjektledelse fra idé til gjennomføring. En engasjert ordfører har ledet arbeidet i styringsgruppa.
Prosjektleder og daglig leder for Plankontoret Sissel Enodd sier til Distriktssenteret at det i arbeidet har vært viktig å kjenne til stedet og historien. De mange uformelle samtaler underveis i prosessen har også betydd mye. Støtten fra Husbanken har vært alfa omega for resultatet – uten statlige midler hadde det blitt et under middelmådig torg, sier Enodd.
Prosjektleder har inntrykk av at det flotte fysiske resultatet preget av lokalt materialvalg og håndverk, samt åpningsfest med kulturskole og andre lokale aktører gjør at folk allerede har blitt mer stolt over sin egen kommune.
Basert på egne erfaringer gir prosjektleder Sissel Enodd følgende råd til andre kommuner:
- Sørg for god politisk forankring og stabil og kompetent prosjektledelse/saksbehandling
- Tålmodighet, sterk tro på prosjektet og godt samarbeid er viktig for å lykkes
- Bruk pressen aktivt både underveis og i forbindelse med markeringer
- Sørg for god informasjon ut til folket.
Kildemateriale for Distriktssenteret er hovedsakelig samtale med prosjektleder og Evaluering av stedsutviklingsprogrammet BLEST, gjennomført av Asplan Viak i august 2010.
Prosjektet er formelt eid av Rennebu kommune og vedtatt i kommunestyret.
Prosjektet har vært ledet av en bredt sammensatt styringsgruppe med beslutningsmyndighet (oppnevnt av formannskapet).
- Ordfører, leder, Bjørn Rogstad
- Leder hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst, Solveig Angelen
- Grunneier og representant for næringsdrivende på torget, Dagfinn Vold
- Rennebu bygdeungdomslag, Marit Bjerkås
- Blilyst, daglig leder Steinar Skjerdingstad
- ST Fylke, enhet for regional utvikling v/Vegard Hagerup
- Husbanken, Svein Hoelseth
- Rennebu kommune, teknisk drift, Arne Meland
Seminar med grunneiere, drivere, brukere, politikere og aktuelle fagpersoner fra kommunen om Berkåk som tettsted, har bidratt til bevisstgjøring på stedets kvaliteter, utfordringer og muligheter. Erfaring underveis i prosjektet er at seminarer, workshops og idedugnader underveis har vært viktig for å sikre god forankring i lokalmiljøet. Prosjektleder erfarer samtidig at det burde vært enda mer informasjon ut til befolkningen generelt. Det har for eksempel ikke vært folkemøter om arbeidet.
Distriktssenteret vurderer arbeidet med nytt torg i Rennebu til å ha hatt god politisk forankring. Det kommer tydeligst til uttrykk gjennom en engasjert og ivrig ordfører.
Selv om den kommunale forankringen og eierskapet til selve prosjektet (nytt torg) har vært god, kreves det videre engasjement og arbeid for å nå målsettinger om å endre stedets image og identitet.
Det har vært gjennomført en bred medvirkningsprosess med seminarer og workshop.
Aktiviteter under veis i prosessen
- Seminar i 2006 med grunneiere, drivere, brukere, polikere og aktuelle fagpersoner fra adminsitrasjonen om Berkåk som tettsted, bevisstgjøring på kvaliteter, utfordringer og muligheter i dataljområdet
- Workhops og idédugnad underveis i prosessen
- Kick off/oppstartsmarkering i september 2007
- Byggestart mai 2008
- Ferdig/offisiell åpning juni 2009
Krav til medbestemmelse i BLEST prosjekter virker å være den viktigste motivasjonsfaktoren for å involvere bredt. Selv om inspill fra for eksempel kulturskolen om at torget burde ha en scene har ført fram, er det uklart om disse prosessene har hatt betydningen for det fysiske resultatet.
Distriktssenteret vurderer det alikevel som viktig for prosjektet som helhet at at det er involvert relativt bredt i planleggingsfasen, jf. også punktet om forankring og eierskap.
Plankontoret har vært med fra idéstadie til prosjektering og gjennomføring. Selv om «Torget i Rennebu» er et såkalt signalprosjekt i BLEST er det et relativt stort prosjekt med en budsjettramme på mer en 5 millioner kroner. Prosjektleder er daglig leder av det interkommunale plankontoret og har lang erfaring og kompetanse i planarbeid og prosjektledelse. Hennes tilknytning og kjennskap til stedet og de mange uformelle samtaler som hun har hatt underveis i prosjektet, mener Distriktssenteret har vært viktige suksessfaktorer for at prosjektet kom i mål som planlagt.
Vi vurderer det også som viktig for resultatet at prosjektet har benyttet seg av ekstern arkitektfaglig kompetanse.
- Prosjektleder: Det interkommunale plankontoret v/Sissel Enodd
- Arkitekt: Arkitektgruppen Cubus v/Axel N. Sømme og Katrine Lone Bjørnstad
Kommunen har via det interkommunale plankontoret (helheid av Oppdal og Rennebu kommune) hatt en sentral rolle i prosjektet.
Plankontoret har vært med siden starten, som initativtaker, igangsetter og gjennomfører av utbedringen av torget. Distriktssenteret har inntrykk av at den sterke fagkompetansen og kontinuiteten hos Plankontoret har vært svært viktig i arbeidet. Kommunens administrasjon har vært involvert gjennom deltakelse i styringsgruppe og som deltakere på seminar. Distriktssenteret mener at prosjektet bærer preg av at kommunen har tatt et tydelig ansvar for å initiere til samarbeid og mobilisere lokale krefter.
Fylkeskommunen har deltatt i styringsgruppa med representant fra Regional Utviklingsavdeling og daglig leder i BLILYST.
Distriktssenteret vuderer målene i forhold til om de er spesifisert, målbare, akseptert, realistisk og tids- og kostnadsbestemt (SMART modellen).
Målsetting for prosjektet er beskrevet som «kortreist torg», næringsutvikling, mer attraktivt handelssted, økt trivsel og identitet til stedet (ikke skjemmes). Herunder er det også viktig å skape aktivitet og engasjement for og på torget. Å endre image fra å være kun et vegkryss mellom E6 og riksvei 700 med en rekke bensinstasjoner til å bli noe mer er en sentral målsetting i prosjektet.
Prosjektledelsen har primært hatt ansvar for den fysiske delen av prosjektet fram mot åpningsfesten i juni 2009. Det er således ingen konkrete planer hvordan det nye torget skal bidra til å nå målsettinger som strekker seg ut over å ferdigstille det fysiske torget. Selv om arbeidet underveis har vært dokumentert på en god måte foreligger det ingen prosjektplan med mål, beslutningspunkt, milepæler osv. Det er imidlertid viktig å være klar over at det dreier seg om et signalprosjekt i BLEST som begrenser seg til å konsentrere innsatsen rundt fysiske avgrensede områder.
Målene kommunen har satt seg handler om at nytt torg er et virkemiddel for å nå mer overordnede mål knyttet til attraktivitet og næringsutvikling. Kommunens målsetting med prosjektet er målbare. Distriktssenteret kjenner ikke til om det er lagt konkrete planer for om og hvordan målsettinger skal måles.
Torget åpnet med brask og bram i juni 2009. Mye folk og positiv oppmerksomhet gjorde dagen til en folkefest for bygdas innbyggere i alle aldre. Prosjektleder har inntrykk av at folk er stolte over resultatet og at stemningen er snudd fra at mange var i relativt stor opposisjon og delvis misfornøyd med all påkostningen og luksusen som var planlagt.
Målsettinger i prosjektet er knyttet til næringsutvikling, identitet og aktivitet. Folkefesten åpningsdagen bidro i aller høyeste grad til å skape aktivitet.
Etter Distriktssenterets vurdering er det uklart om det nye torget så langt har bidratt til å endre identitet og image til Berkåk som noe mer enn et veikryss mellom E6 og riksvei 700.
Læringsverdi
Torget i Rennebu har hatt stor nytte av sterk fag kompetanse og kontinuitet i prosjektledelsen fra idéstadiet til gjennomføring. Å benytte benytte ekstern arkitektfaglig kompetanse med vyer både i utvikling- og gjennomføringsfase har vært viktig.
Selv om det har vært en brei medvirkningsprosess med seminarer og workshops i planleggingen mener Distriktssenteret at det allerede i forberedelsesfasen burde vært lagt planer for hvordan aktivitet og engasjement skal videreføres når det fysiske resultatet foreligger.
Mål og resultat
Folkefesten åpningsdagen viste stor oppslutning om det nye torget. Målsettingen i prosjektet er imidlertid knyttet til mer langsiktige ambisjoner som næringsutvikling, endring av image og styrket identitet.
Om utbedringen av torget, som ikke synes fra hovedveien, i seg selv bidrar til å endre image til Berkåk til noe mer enn et veikryss med mange bensinstasjoner, mener Distriktssenteret er usikkert. Det er grunn til å anta at dette vil kreve flere tiltak og et mer langsiktig og helhetlig utviklingsarbeid.
Prosess og vurderinger
Arbeidet med nytt torg i Rennebu er vedtatt av kommunestyret og vurderes til å ha god kommunal forankring. Ordfører har ledet styringsgruppa. Hans engasjement har vært viktig for å sikre forankring og framdrift. Seminarer, workshops og og idedugnader underveis ser ut til å ha hatt betydning for oppslutningen mer enn for det fysiske resultatet. Distriktssenteret mener prosjektet har vært ledet på en god måte, med tydelig og kompetent prosjektledelse, som også har forstått betydningen av å benytte seg av ekstern arkitektfaglig kompetanse.
Distriktssenteret mener det er en sukessfaktor at prosjektledelsen er ivaretett som en del av det daglige arbeidet hos Plankontoret. Dette sikrer også at erfaringer taes vare på og kan benyttes i nye satsinger.
Veien videre
Prosjektet ble ferdigstilt med markering og folkefest i juni 2009. Distriktssenteret har gjort ferdig sin vurdering.