Sokndal kommune sto som formell eier av omstillingsprogrammet, og valgte å etablere en stiftelse for å ivareta det operative ansvaret. Stiftelsen Start i Sokndal (SiS) ble ledet av et styre bestående av fire medlemmer fra næringslivet (inkl. fagbevegelsen) og tre fra kommunen. Rogaland fylkeskommune og daværende SND hadde en observatør hver i styret.

I forkant av selve omstillingsprogrammet som startet i 1997 ble det brukt to år til å arbeide med forankring av strategi- og handlingsplan og på å etablere omstillingsorganisasjonen.

Underveisevalueringen (Jakobsen, 2001) påpeker at Sokndal i likhet med mange andre ensidige industristeder eller områder med næringsliv som domineres av hjørnesteinsvirksomhet utfordres av manglende etablererkultur. Forankring av en nyskapingsstrategi i denne konteksten var spesielt utfordrende. Forut for omstillingsperioden manglet Sokndal et omstillingsapparat. Programmet hadde imidlertid ifølge underveisevalueringen bidratt til å styrke den lokale bevisstheten om nødvendigheten av en god organisering av tiltaksarbeidet.

Kommunen hadde ikke etablert en form for beredskap som stå beredte til å håndtrer den krisen som oppstå etter at Titania gruver måttet nedbemanne. Dette kan lett føre til at man kommer i en panikksituasjon og handler deretter. Distriktssenteret menet derfor at  at det var riktig å bruke to år på å sikre forankring og utrede strategier, før man gikk igang med det operative omstillingsarbeidet.

Omstillingsprogrammet la opp til en bred satsing, og det ble i perioden gjennomført rundt 230 prosjekter av varierende omfang.

Det store omfanget av prosjekter, tyder etter Distriktssenterets mening på at at man har klart å skape god oppmerksomhet om mulighetene som lå i omstillingsprogrammet.  Bred mobilisering og medvirkning er etter vår mening viktig for å få frem de kreative kreftene som befant seg i kommunen slik at ideer kan bli testet ut.

Ifølge SND (1999) hadde SiS som mål å bidra til å skape 100 nye, lønnsomme og varige arbeidsplasser innen utgangen av 2001. I underveisevalueringer framgår det at det skulle primært satses på videreutvikling av eksisterende næringsvirksomhet og sekundært på nyetableringer og andre prosjektmuligheter).

For de to siste årene (2002 og 2003) var målsettingen å skape ”40 nye, lønnsomme og varige arbeidsplasser innen utgangen av 2003” (SND 2001). I tillegg var det et delmål at antall arbeidstakere med høyere utdanning skulle øke. Antall satsingsområder ble for de siste to årene redusert fra tidligere syv til tre. Omstillingsstyret tok da hensyn til innspill som var kommet, spesielt fra KRD, om å konsentrere innsatsen om de områdene hvor mulighetene for å oppnå resultater ville være størst. For de siste to årene ble arbeidet prioritert mot:

1. Næringshage, kunnskaps- og kulturbaserte arbeidsplasser.
2. Profilering og reiseliv.
3. Virksomhetsspeiding.

Ifølge SiS’ egen oversikt hadde omstillingsprogrammet innen 2002 medvirket til å skape ca. 90 nye arbeidsplasser mot et mål på 100. Denne rapporten viste dessuten til at tilsammen ca. 180 personer hadde deltatt på ulike kurs av eller med medvirkning fra SiS. I tillegg viste rapporten til mindre målbare resultater som fokus på å få fram etablererånden, holdningsendring blant bedriftene og innbyggerne i forhold til næringsutvikling og stedsidentitet samt best mulig service overfor næringslivet i kommunen gjennom prosjektet ”Næringsvennlige kommuner”.

Korrigert for kortsiktige effekter og at også andre lokale forhold har hatt betydning for langsiktige endringer, har langtidssudien anslått at omstillingsprogrammet har skapt i området 68-101 arbeidsplasser i den aktuelle perioden. Dette antyder videre en sysselsettingseffekt på mellom 5 og 8 % av dagens sysselsettingsnivå.

Målet om antall arbeidsplasser ble nådd, og i tillegg pekes det på følgende langtidseffekter av omstillingsprogrammet:

• Når det gjelder bidrag til økt robusthet synes det klart at SiS bidro til en positiv utvikling innen reiselivsnæringen. Dette har medført en del nye arbeidsplasser og en viktig diversifisering av den lokale økonomien.
• Veksten innen reiseliv framheves av samtlige informanter som den viktigste næringsmessige endringen i Sokndal de siste 10-20 årene. Det er imidlertid delte meninger om betydningen av omstillingsprogrammet for denne utviklingen, selv om de fleste informantene mener at man i løpet av perioden gjennomførte betydningsfulle prosjekter og gav bidrag til prosjekter som senere har vokst. F.eks. bidro Start i Sokndal med midler til diverse prosjekter ved Sogndalsstrand Kulturhotell. SiS gav dessuten bidrag til søknad til Cittaslow-status. Utviklingen innen turisme og reiseliv har hatt en gunstig effekt på øvrige vareproduserende næringer.
• SiS initierte og tilrettela for mange kurs og etterutdanningstilbud, samt kompetansebyggingstiltak i bedrifter. Ifølge prosjektleder i SiS gjaldt imidlertid de fleste bedriftshenvendelsene muligheter for støtte til harde investeringer, altså typisk produksjonsutstyr eller infrastrukturtiltak.
• Informantene er  samstemte i at næringsutviklingsevnen  er bedret som et resultat av omstillingsprogrammet.
• Flere informanter mener det er vanskelig å vurdere de konkrete effektene av omstillingsprogrammet Sokndal, men at poenget, som en av informantene uttrykte det, ”var å få til en snuoperasjon, en mer positiv drive, og det har skjedd.” Flere informantene peker imidlertid på at avhengigheten til Titania framdeles er stor i Sokndal, og at man ikke lyktes helt i forhold til økt samarbeid, knopskyting og entreprenørskap.