Bakgrunn
På 1970- og 80-tallet ble Narvik rammet av nedbemanninger i byens hjørnesteinsbedrifter, LKAB og NSB. Denne negative utviklingen fortsatte i LKAB og NSB. I tillegg var det nedbemanninger i bl.a. Norsk Forsvarsteknologi og Televerket. Totalt ca. 440 arbeidsplasser forsvant, og kommunen mistet på kort tid 10 % av den totale sysselsettingen.
Narvik kommune fikk omstillingsstatus og første omstillingsbevilgning i 1995. Opprinnelig omstillingsstatus gikk ut ved utløpet av 1998, men ble forlenget med 2 år til utløpet av år 2000. Det ble totalt bevilget 78,5 millioner over 6-årsperioden omstillingsprogrammet varte. Midlene kom fra KRD, Nordland fylkeskommune og Narvik kommune.
Futurum AS blir opprettet
Omstillingsselskapet Futurum AS ble etablert i 1995 etter et samlet initiativ fra Narvik kommune og de store bedriftene LKAB, NSB og Ofoten og Vesterålen Dampskipsselskap (OVDS). De overordnede føringene ble lagt gjennom Narvik kommunens strategiske næringsplan (SNP), som ble utarbeidet for første gang i forbindelse med omstillingsprogrammet. Futurums ”Handlingsplan for Omstilling” ble gjennomføringsverktøy for omstillingsarbeidet. Utviklingsselskapet disponerte midlene og benyttet prosjektorganisering som arbeidsform.
Futurum fikk et bredt sammensatt styre med følgende representanter: ordfører, én representant fra LKAB, NSB, LO, Nordland Fylkeskommune, Narvik Næringsforum, Høgskolen i Narvik samt observatør fra SND. Ordføreren var i utgangspunktet styreleder, men etter noe tid ble det bestemt at denne dobbeltrollen var uheldig og det ble da valgt inn en profesjonell styreleder.
Narvik kommune i Nordland fylke ligger i den innerste delen av Ofotfjorden. Byen har siden åpningen av Ofotbanen i 1902 fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra Luossavaara-Kiirunavaara (LKAB)s gruver i Kiruna. Kommunen hadde pr. 2009 et folketall på 18350.
Målet for omstillingsprogrammet i Narvik var å skape et mer variert arbeidsliv samt å kompensere for en del av de arbeidsplassene som hadde gått tapt og som var i ferd med å forsvinne.
Etter en bredt anlagt strategiprosess, hvor det blant annet ble kjørt to konkurransefortrinnsanalyser, ble det besluttet at omstillingsprogrammet i Narvik primært skulle satse på teknologi (særlig IKT), transport og distribusjon samt reiseliv. Det ble f.eks. satt mål om at det skulle etableres 10 nye bedrifter innen IKT og T&D innen år 2000.
Futurum oppsummerte omstillingsarbeidet som ”rimelig vellykket.” De viser til at folketallet ble opprettholdt til tross for at det i omstillingsperioden forsvant 450 (statlige) arbeidsplasser. Det vises til at det i omstillingsperioden ble skapt et sted mellom 300 og 400 arbeidsplasser, samt at det ble bygget næringsbygg på drøyt 45 000 kvm.
Langtidseffekter av omstillingsprogrammet
I studien Langtidseffekter av omstillingsprogram sannsynliggjøres det at omstillingsprogrammet har bidratt til at det er skapt i området 263 – 394 arbeidsplasser fra starten i 1996 og frem til 2009. Det antydes videre at foruten dette programmet ville Narvik i dag hatt hele 3 – 4 % færre arbeidsplasser.
Flere informanter påpeker at flere av prosjektene i omstillingsprogrammet var ganske ”luftige”, men at flere av disse har materialisert seg i tiden etter programslutt. Det er da også innenfor de to strategiske satsningsområdene teknologi og transport/distribusjon studien påpeker mest åpenbare effektene av omstillingsprogrammet i Narvik. En rekke nye virksomheter innen transport og distribusjon samt IKT og øvrig industrirelatert virksomhet ble etablert under og i etterkant av programmet.
Når det gjelder mer overordnede effekter peker flere informanter på at Narvik kommune har gått fra å ha vært en kommune dominert av offentlige, statlige arbeidsplasser til å ha et langt mer differensiert og aktivt privat næringsliv. Som en informant uttrykte det: ”Nå er det det private næringslivet som er drivkraften, det hadde ikke skjedd uten omstillingsprogrammet.”
I tillegg nevnes:
- ARE-toget, som frakter gods mellom Oslo og Narvik via Sverige, var etablert alt i 1993, men mye av den utviklingen som har skjedd i tilknytting til ARE har sammenheng med omstillingsprogrammet.
- REC Scancell AS som det mest suksessrike prosjektet som springer ut av omstillingsprogrammet. REC ble etablert i Narvik i 2002. Antall ansatte er nå oppe i ca. 350. REC var allerede i gang med produksjon av råvarene (silicon wafers) i Glomfjord, men ønsket å involvere seg i neste steg av verdikjeden, dvs. produksjon av solceller. Etter møter mellom REC og Futurum ble selskapet Scancell AS etablert i Narvik. REC bekrefter at Futurums arbeid samt Høgskolen i Narvik (HiN) (og tilgang på kvalifisert arbeidskraft) var avgjørende for beslutningen om lokalisering i Narvik. I etterkant av omstillingsprogrammet er det etablert et sterkt PV-relatert miljø i tilknytting til REC samt HiN og Norut.
- Norut og HiN har begge vokst. Siv.ing.-utdanning innen IKT ble etablert ved HiN på slutten av 1990-tallet etter initiativ fra Futurum. En informant hevder at ”Høyskolen og Norut, de levde i en egen verden før, nå er de blitt mye mer synlige, de har blitt sterkere, og har mye større bevissthet.”
- Omstillingsprogrammet bidro da også til etablering av Forskningsparken i Narvik. Ifølge en informant hadde man før dette ”liten effekt av teknologimiljøet ved Høyskolen og Norut, men med Forskningsparken fikk vi flere bedriftsetableringer.”
- Reiseliv lyktes man ikke å utrette særlig stort med i løpet av omstillingsperioden. Det ble utarbeidet en masterplan for reiselivet i Narvik. Flere informanter hevder imidlertid at reiselivet nå er i ferd med å løsne i Narvik, og at grunnlaget for dette var arbeid utført i omstillingsperioden.
Av de mest sentrale faktorene som har påvirket utviklingen i Narvik i tiden etter omstillingsprogrammet synes de viktigste å være:
- Stor vekst i godstrafikk.
- Internasjonal etterspørsel etter jernmalm.
- Internasjonal vekst i fornybar energi (solenergi).
Flere informanter framhever betydningen av redusert arbeidsgiveravgift og senere kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift (RDA-midler).
Dette er en kartlegging av langtidseffekter av omstillingsprogrammet i Narvik som pågikk i perioden 1996 til 2001. Kartleggingen er basert på studien Langtidseffekter av omstillingsprogram. Denne studien omfatter i alt 10 omstillingsprogrammer som alle ble avsluttet i perioden 2000 – 2003, og som blant annet omfattet omstillingsprogrammet i Narvik. Trøndelag Forskning og Utvikling var utførende FoU-aktør med Innovasjon Norge og Distriktssenteret som oppdragsgivere.
I forbindelse med studien det ble gjennomført flere intervju med sentrale aktører i tilknytning til både gjennomføringen av omstillingsprogrammet i Narvik og i lokalsamfunnet i dag.
Resultat av omstillingsprogrammet i Narvik
Distriktssenteret mener at:
- omstillingsprogrammet i Narvik har ytt vesentlige bidrag til at næringslivet i Narvik i dag fremstår som mer differensiert og robust. Narvik er nå vesentlig mindre avhengig og preget av LKAB og de statlige virksomhetene. Dette har også gitt seg utslag i en generell endring i folks oppfatning av hva Narvik står for. Narvik som regional teknologihovedstad er styrket gjennom etableringen av flere moderne, fremtidsrettede teknologibedrifter. REC Scancell AS er her det fremste eksemplet.
- Narvik ikke ville klart å skape denne utviklingen uten et offensivt og målrettet omstillingsprogram bygd på lokale konkurransefortrinn og bevisst satsing på å bygge en relevant kompetanseplattform.
- Innspill fra et flertall av informantene tyder på at Narvik kunne ha oppnådd ennå mer i etterkant av programmet, for eksempel innenfor reiselivsutvikling, gitt at Narvik kommune i større grad hadde involvert seg og tatt ansvar for oppfølging. Dette gjelder spesielt knyttet til avklaring av areal- og reguleringsplaner.
Læringsverdi
Distriktssentret mener studien av langtidseffekter av omstillingsprogrammet i Narvik har læringsverdi.
- For det første fremstår Narvik-omstillingen som et godt eksempel på et vellykket omstillingsprogram. Dette spesielt i forhold til de langsiktige effektene som i dag kan spores tilbake til omstillingsperioden for vel 10 år siden. I den grad omstillingsaktører i dag skal studere et vellykket program nærmere, er Narvik et godt tips.
- Narvik-omstillingen beviser at langsiktig arbeid basert på lokale konkurransefortrinn og utvikling av teknologisk kompetanse kan gi suksess – jf. REC Scancell.
- Kontinuitet i utviklingsarbeidet, gjennom videreføring av Futurum AS etter programslutt, har vært vesentlig for flere av de positive effektene som kan spores i dag. Spesielt viktig vurderes dette når sentrale utviklingsstrategier i programmet hadde en langsiktig tidshorisont mht. å gi resultater.
- Det å legge omstillingsansvaret i et utviklingsselskap (Futurum AS ) utenfor kommunens egen organisasjon kan både oppfattes som riktig, men samtidig skape utfordringer mht. å koble kommunen som organisasjon sterkt nok på programmet. Her ligger også læring som kan ha verdi for aktører i dag.