Omstillingsprogram Glåmdal

Glåmdalsregionen er styrket, men ikke ferdig omstilt.

Glåmdalsregionen består av de 7 Hedmarkskommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. Kongsvinger har senterfunksjonen for hele regionen. Glåmdalen regionråd ble etablert i 1994, og med bakgrunn i sysselsettingsnedgang, særlig innen trelastindustrien, søkte regionrådet om omstillingsstatus høsten 1996.

Omstillingsprogrammet (OP) i regionen oppstod med utgangspunkt i både et lokalt 3-årig utviklingsprosjekt (1991-1994), i regi av stiftelsen Glåmdalsvekst og fra 1995 et samarbeid med SIVA. OP fikk navnet Gla’ i Glåmdalen med Glåmdalsvekst som operativt organ. Det operative omstillingsarbeidet varte fra 1998 til 2003. Gla’ i Glåmdalen hadde en ramme på vel 50 millioner kroner, hvorav 50% statlig finansiering og resterende 50% fordelt mellom de 7 kommunene og Hedmark fylkeskommune.

SIVA hadde oppfølgingsansvaret for programmet fram til 2001 da dette ble overtatt av Innovasjon Norge.

Målformulering

Ved programstart i 1998 var hovedmålsettingen å bidra til en positiv befolkningsutvikling, hvor andelen mellom 20 og 40 år skulle ligge over landsgjennomsnittet i 2020.

For å oppnå dette ble det etablert fem strategier (herunder 25 tiltak): nyskaping, kompetanseheving, Glåmdalskvalitet, kommunikasjon og sentrumsutvikling.

I den reviderte planen for 1999 ble målene omformulert til to hovedvisjoner:ᅡᅠskape minst 300 nye arbeidsplasser innen 2004, samt påvirke til å skape bolyst. Til disse visjonene ble det knyttet fire strategier: ekspansjon av eksisterende virksomhet, nyetablering, pendlere som ressurs og samfunnstilbud. I egen sluttrapport påpeker GiG (2006) imidlertid at manglende størrelse på innkomne prosjekter fra næringslivet medførte at GiG selv måtte etablere prosjekter av mer overordnet omfang for å lykkes. Til disse hører prosjektene Glåmdalsgoder (matrelatert), Glåmdalstre (innovasjon innen trenæringen) og Næringshager/kunnskapspark.

I revidert plan for 2000 ble visjonene beholdt, men målformulingen ble endret til å fokusere på næringsutvikling (både videreutvikling av eksisterende og nyskaping). Hovedsatsningsområdene ble nå ”Lærerike Glåmdal”, naturressurser, nye kunnskapsnæringer og bolyst. I den reviderte planen for 2001 ble det kun foretatt mindre endringer i formuleringer. Med det nye styrets inntreden i 2001 ble imidlertid visjonene og målene endret noe fra og med plan for 2002 (samt 2003). Visjonen om positiv befolkningsutvikling og fokus på næringsutvikling (kompetanseheving, naturressurser og entreprenørskap) lå imidlertid til grunn ut omstillingsperioden.

Distriktssenteret mener omstillingsprogrammet i Glåmdal utmerker seg ved relativt hyppige endringer av både målsettinger og strategier underveis i det 6-årige programmet.ᅡᅠ Grimsrud et al. (2004) påpeker at omstillingsprogrammet fikk en tung start, og at det var særlig uenighet knyttet til politisk styring eller fristilling. Samtlige av våre informanter forteller om politisk uro, blant annet knyttet til mål og strategier.ᅡᅠDette kom til å prege hele OP, men synes å ha bedret seg med ny ledelse i 2001.

Resultat og effekt

I sin underveisevaluering påpekte Jakobsen et al. (2001) at OP hadde bidratt til å iverksette et stort antall prosjekter som favnet bredt og inkluderte en rekke enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner i regionen. I tillegg resulterte arbeidet i en læringsprosess i regionen som bidro til at deltakende aktører styrket sin utviklingskompetanse. I tillegg hadde programmet bidratt til å styrke den regionale tankegangen. Den samlede vurdering (ibid.:363) var at OPᅡᅠ«har bidratt til en rekke positive prosesser i området og at det har vært et godt omstillingsprogram for regionen.»

I egen sluttrapport skriver GiG (2006) at ”vi har ikke begitt oss inn på kreative beregninger for å kunne framvise at programmet har generert et visst antall arbeidsplasser. (¬タᆭ) Midlene fra Glᅢᄀ i Glåmdal har stimulert 1500 personer til å engasjere seg og bidratt til å utløse minst 50 millioner kroner fra andre finansieringskilder i 326 fo rskjellige prosjekter. Det mener vi er gode effekter.”

Distriktssenteret mener det er en svakhet at omstillingsprogram med målsetting om å bidra til å etablere et minimum arbeidsplasser ikke etablerer et opplegg for å registrere/måle resultatoppnåelse for eksempel i forhold til arbeidsplasser.

I studien «Langtidseffekter av omstillingsprogram»ᅡᅠ blir det anslått at omstillingsprogrammet i Glåmdalen i perioden 1998-2009 har bidratt til at det er skapt i området 150-225 arbeidsplasser i regionen.ᅡᅠ Basert på studien og intervju med flere informanter synes det som OP i Glåmdal har hatt størst effekt i forhold til kompetanseheving i næringslivet, holdningsendring ogᅡᅠetablering av nettverk mellom næringslivsaktører.

Programmet lyktes relativt dårlig med å komme i inngrep med de større bedriftene i regionen. Det påpekesᅡᅠat flere av disse allerede var filialisert når omstillingsprogrammet ble igangsatt, og at dette vanskeliggjorde et tett og aktivt strategisk samarbeid om utvikling.

Folketallet i Glåmdalsregionen er redusert med 4% fra 1991-2009. Under omstillingsperioden holdt innbyggertallet seg noenlunde stabilt, mens det i årene etter på har vært svakt synkende.

Distriktssenteret mener det er godt dokumentert gjennom studien at næringsutviklingsevnen i regionen er forbedret som et resultat av omstillingsprogrammet. Studienᅡᅠgir imidlertid et klart inntrykk av at potensialet for bedre samhandling mellom næringslivet og kommunene fortsatt er stort.

Dette er en kartlegging av langtidseffekter av omstillingsprogrammet i Glåmdalsregionen i perioden 1998 til 2003. Programmet omfattet de 7 kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. Kartleggingen er basert på studien ”Langtidseffekter av omstillingsprogram”.  Denne studien omfatter i alt 10 omstillingsprogrammer som alle ble avsluttet i perioden 2000 – 2003, og som blant annet omfattet omstillingsprogrammet i Glåmdalsregionen.  Trøndelag Forskning og Utvikling var utførende FoU-aktør med Innovasjon Norge og Distriktssenteret som oppdragsgivere.

I forbindelse med studien det ble gjennomført flere intervju med sentrale aktører i tilknytning til både gjennomføringen av omstillingsprogrammet i Glåmdalsregionen og i regionen dag.

Læringsverdi

Distriktssenteret mener omstillingsprogrammet i Glåmdalsregionen:

  • har hatt størst effekt i forhold til kompetanseheving i næringslivet. Dette har ført til at flere bedrifter er opptatt av nyskaping og utvikling i dag.
  • har bidratt til at det er skapt viktige samarbeidsarenaer mellom bedrifter innenfor samme bransje i regionen.
  • har hatt relativt liten betydning i forhold til dagens sysselsettingsnivå i region.
  • ikke har bidratt til å snu en negativ befolkningsutvikling i regionen.
    • Regionale omstillingsprogrammer som omfatter flere kommuner ser ut til primært å oppnå effekter i forhold til kompetanseheving, etablering av nye samarbeidsrelasjoner og nettverk. Dette er noe Distriktssenteret også erfarer fra andre regionale omstillingsprogrammer.
    • Store bedrifter med eierskap og strategisk ledelse lokalisert utenfor regionen (filialiserte) kan være vanskelig å koble aktivt inn i slike omstillingsprosesser. Dette er også noe som vi finner igjen i andre omstillingsprogrammer.
    • Eierskap og styring av regionale omstillingsprogrammer, som omfatter flere kommuner, kan være en stor utfordring. Ønske om politisk styring og kontroll fra deltakende kommuner kan komme i konflikt med andre viktige interesser.