Dalane er den sørligste delen av Rogaland fylke. Regionen omfatter kommunene Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim. Eigersund er den klart største kommunen med 61 % av befolkningen i området.
Kommunene varierer med hensyn til sentralitet og næringsstruktur. I Eigersund har fiske, fiskeindustri og havneaktiviteter tradisjonelt vært viktig. Kommunen har også en rekke bedrifter som spesialiserer seg på avansert navigasjonsteknologi for skipsfart, samt en betydelig aktivitet knyttet til petroleumsindustrien. I Lund er treindustrien dominerende, mens Bjerkreim er en utpreget jordbrukskommune. I Sokndal har bergverk dominert næringsstrukturen.
Samtidig som Sokndal fikk omstillingsstatus i 1996, ble Dalane gitt en avgrenset omstillingsstatus uten forutgående søknad. Årsaken til at også Dalane-regionen ble tildelt et omstillingsprogram (OP) var at man ville anlegge et regionalt perspektiv på omstillingsutfordringene, og fremme nyskaping og knoppskyting for å gjøre næringslivet i regionen bedre rustet til å takle endringer ved hjørnesteinsbedriftene. OP i Dalane var derfor beredskapsbasert, og den årlige bevilgningen på ca. 2 mill. kr. skulle primært benyttes for å etablere et godt hjelpe- og støtteapparat for nyetablerere. Omstillingsperioden gikk opprinnelig fra 1997 til 2001, men ble forlenget med ett år.
I handlingsplanen ble det definert tre hovedstrategier:
- Skape en grunnleggende positiv holdning til nyetablering og nyskaping gjennom kompetanseheving, informasjon og profilering.
- Sikre et effektivt og profesjonelt tiltaksapparat til tjeneste for gründere og nyskapere i hele regionen
- Bidra til realisering av etablerer- og nyskapingsplaner samt arbeidsplasser ved å stimulere til kreativitet, entreprenørskap og utviklingsevne.
I tillegg tok man mål av seg å bidra til å utvikle i alt 100 nyskapingsprosjekter innen utgangen av 2001.
De bedriftsrettede tiltakene kan grovt deles i to. På den ene siden finner vi det årlige ”bedriftsstipendet” på 200 000 NOK som ble tildelt en enkelt bedrift. På den andre siden ble det gitt mindre bidrag til ulike prosjekter som var på svært tidlige utviklingsstadium. Begrunnelsen for dette var at det i disse fasene fantes få andre virkemidler, og at begrensede midler således kunne ha relativt stor effekt.
I avslutningsfasen var aktivitetene i regi av NiD konsentrert om to innsatsområder (SND 2001). For det første å videreføre satsingen på nyskaping og nyetablerere med utgangspunkt i den regionale næringshagen. Herunder lå det også en satsing på etablering av bredbåndsnett i regionen. For det andre å sikre regionen kvalifisert arbeidskraft. Her ble både jobbet med ulike kompetansetiltak og markedsføring av regionen for å tiltrekke seg tilflyttere. NiD favnet således bredt. I sin underveisevaluering etterlyste Jakobsen et al. (2001) en mer tydelig satsing på enkelte sektorer eller bransjer med spesielt potensial for nyskaping.
Omstillingsperioden i Dalane var fra 1997 til 2001. I tillegg ble det i 2002 bevilget midler til en 2-årig videreføring av enkelte prosjekter. Omstillingsprogrammet var organisert som et prosjekt som ble administrert av Næringssjefen i Dalane. Programmet ble i første omgang etablert som ”Omstillingsprogrammet i Dalane” men dette ble endret til ”Nyskaping i Dalane” (NiD) etter om lag ett år. Årsaken til dette var ifølge en informant at man oppfattet ”omstilling” som negativt, og man ville i stedet fokusere på det positive ved nyskaping.
Fra høsten 1998 ble det ansatt en prosjektleder med hovedansvar for nyetablerere samt en rekke andre prosjekter. I tillegg ble det tilsatt en person i en 50 % administrativ stilling. Styret for NiD bestod av en politiker samt en representant for næringsforeningene i hver av kommunene. I tillegg hadde Kværner Egersund en representant. SND Oslo samt Rogaland fylkeskommune (Rfk) hadde begge observatørstatus i styret. Rfk deltok ifølge en informant i liten grad på møter.
Ettersom Dalaneregionen fikk omstillingsstatus uten en forutgående søkeprosess, hadde ikke dette programmet den lokale brede forankringen som er vanlig i andre omstillingsområder. Omstillingarbeidet ble organisert som et prosjekt under Næringssjefen i Dalane som er en interkommunal næringsavdeling for de fire kommune i regionen. Ettersom hovedmålsettingen med prosjektet var å etablere et godt støtteapparat for nyetablere, mener Distriktssenteret at en forankring som i første omgang begrenset seg til regionrådet var tilstrekkelig.
Ifølge Christensen (2005) var visjonen for OP i Dalane at det skulle bidra til å skape et mer dynamisk og utviklingsrettet næringsliv i regionen. Dette skulle konkret skje ved å gjøre Dalane til den mest attraktive regionen for nyetablering og nyskaping, samt ved å ta initiativ til konkrete nyskapingsprosjekter.
Mål og strategi for omstillingsarbeidet i Dalane ble justert og spisset i flere omganger etter signaler og påtrykk fra KRD og SND. Ifølge Christensen (2005) var målsettingene i programmet knyttet til prosjekter man ville bidra til, ikke et spesifikt antall arbeidsplasser som skulle etableres i løpet av perioden. Bakgrunnen for dette var at man vurderte det begrensede økonomiske handlingsrommet som lite egnet til annet enn å gi bidrag til nyetableringer. Ifølge Jakobsen et al. (2001) var det faglig uenighet mellom SND og omstillingsorganisasjon om mål og strategier.
I SND-rapporten for 2002 framheves det at omstillingsarbeidet har ”hatt stor betydning for å styrke det regionale tiltaksapparatet ved at man har fått styrket staben hos Næringssjefen i Dalane. Samtidig har tiltaksapparatet i stor grad ledet prosjektene selv for å maksimere læringseffektene.”
Videre peker rapporten på at omstillingsarbeidet ”har bidratt til å utvide kontaktflaten ut av regionen mot så vel Stavanger-området som andre nasjonale og internasjonale miljøer.”
Sluttevalueringen tyder på at det var kniving mellom kommunene om hvilke type næringsvirksomhet som skulle støttes. Styrets holdning til dette var at man ville prioritere prosjekter som kunne gi arbeidsplasser og verdiskaping, geografi var med andre ord underordnet i følge en informant. Ifølge sluttevalueringen ble den geografiske spredningen av prosjekter like fullt god.
Basert på dokumentgjennomgang samt intervjuer synes det som om OP i Dalane har bidratt til følgende framtredende langtidseffekter: styrket offentlig næringsutviklingsevne samt til en viss grad forbedret samarbeid mellom kommuner og næringsliv. Dette kan på sett og vis bidra positivt til økt robusthet, ved at ulike aktører er i bedre stand til å takle så vel motgang som medgang.
Omstillingsprogrammet hadde positive effekter på lang sikt, og Distriktssenteret vil spesielt peke på:
- Et styrket interkommunalt hjelpe- og støtteapparat for etablerere og eksisterende bedrifter.
- Etablering av et destinasjonsselskap for Dalaneregionen som arbeider med kompetanseheving i reiselivsnæringen, og har utarbeidet felles reiseslivsplan.
- Satsing på utbygging av høyhastighetsnett.
- Utdanning av lokale prosjektledere har bidratt til at en rekke prosjekter er blitt iverksatt etter at omstillingsperioden var over.
- Etablering av ungdomsbedrift i Dalane videregående skole
Dette er en kartlegging basert på studien Langtidseffekter av omstillingsprogram. Denne studien omfatter i alt 10 omstillingsprogrammer som alle ble avsluttet i perioden 2000 – 2003, og som blant annet omfattet omstillingsprogrammet i Dalaneregionen . Trøndelag Forskning og Utvikling var utførende FoU-aktør med Innovasjon Norge og Distriktssenteret som oppdragsgivere. Dokumentstudier, statistikk og intervju med sentrale aktører i omstillingsarbeidet og lokalt næringsliv i regionen ligger til grunn for vurderingene.
Dalanergionen ble tildelt en berskapsbasert omstillingsstatus paralellt med omstillingsprogrammet i Sokndal i perioden 1997-2002.
Hovedmålsettingen med var å etablere et styrket næringsapparat som kunne ha et regionalt perspektiv på omstillings- utviklingsarbeid. Distriktssenteret mener at denne målsettingen er nådd ved at kontoret til Næringssjefen Dalane har utviklet seg til å bli både en profesjonell og synlig del av støtteapparatet.
Omstillingsprogrammet har også vært med på å styrke næringsutviklingsevnen, og bedret samarbeidet internt i regionen.
Regionen har også hatt en positiv utvikling i folketall og sysselsetting etter omstillingsperioden.
Læringsverdi
Selv om det kan by på utfordringer mener Distriktssenteret at mindre kommunen kan tjene på å etablere et felles næringsapparat i områder der det er naturlig.
Skolering av lokal prosjektledere var et viktig tiltak for å sikre et kontinuerlig fokus på utviklingsarbeid etter at omstillingsperioden var over.
Ved å legge omstillingsorganisasjonen til Næringssjefen i Dalane sikret man at kompetanse som ble bygd opp i omstillingsperioden forble i regionen.