Prosjektet er et samarbeid mellom 12 kommuner i Buskerud og er en del av småsamfunnssatsinga med målsetting om at minst 100 fraflytta bruk får fast bosetting, samt at flesteparten av tilflytterne får seg arbeid i regionen eller har med seg sin egen arbeidsplass.
I 8 av de 12 involverte kommunene har man hatt negativ befolkningsutvikling de siste årene og i alle de tre involverte regionene har de minste grendene hatt befolkningsnedgang. Dette ønsker kommunene å gjøre noe med, både ved å skaffe nye eiere og bosetting på tidligere fraflytta bruk og gjennom å skape nye aktiviteter og næringer i lokalmiljøet. Arbeidet med å få ”Lys i alle glas” på gårdene er viktig i områder der landbruket fremdeles spiller en avgjørende rolle for bosettingen. I prosjektet ser man på dette som viktig for at det skal være attraktivt å bo i distriktskommunene.
Prosjektet har kartlagt ubebodde bruk og totalt var det 785 ubebodde bruk i Numedal, Hallingdal og Midtfylket når prosjektet startet opp. Samtidig er det mange som ønsker å flytte til småbruk, men disse er vanskelig å få kjøpt eller leid. «Lys i alle glas» har derfor jobbet opp mot eiere av ubebodde bruk for å stimulere til salg/utleie.
Inspirasjon til prosjektet kom som et resultat av Bygdelivskongressen i Seljord 2005, med gode erfaringer fra Vest–Telemark. Kvinnovasjon Lampeland 2006 og hjarte for bygdene våre og tro på framtida. ”Lys i alle glas” bygger på et tilsvarende prosjekt fra Telemark.
Gjennomføring av prosjektet
Prosjektet gjennomføres av tre prosjektledere (en i hver region) i tett samarbeid med kommunene, og da spesielt landbrukskontorene. Kommunene legger også ned egen arbeidsinnsats i prosjektet.
I første fase registrerte man ledige bruk i de tre regionene. I januar/februar 2008 gikk det informasjonsbrev ut til eierne og etter dette har man hatt personlig kontakt med alle eiere, enten via telefon eller ansikt til ansikt, en eller flere ganger. Gjennom den personlige kontakten har man forhørt seg om planer for eiendom og hvorvidt salg eller utleie er mulig.
Kommunene var aktivt inne i oppstarten av prosjektet. Kommunene er også eiere av prosjektet og de som har reist problemstillingene som prosjektet tar sitt utgangspunkt i.
Prosjektet er organisert gjennom en styringsgruppe som består av prosjektlederene fra de tre regionene, en representant fra fylkeskommunen samt tre representanter fra kommunene. I tillegg har man referansegrupper for hver region der de kommunale jordbrukssjefene deltar.
Ordførerne i kommunene viste også at prosjektet er prioritert gjennom å skrive under på informasjonsbrev til eiere av tomme bruk.
Prosjektlederne gjennomførte informasjonsrunder i alle 12 kommunestyrer ved prosjektets oppstart. Prosjektlederne har dessuten hatt informasjonsrunder i flere av kommunestyrene under prosjektets gang. Prosjektlederne opplever at interessen har vært stigende og at informasjon har blitt etterspurt under prosjektets gang. Fra å ha måttet be seg selv inn har det nå gått over til at man har blitt bedt inn.
Ut over finansiering er kommunene også inne med egeninnsats i prosjektet, men som mange andre steder er det behov for at man stadig opprettholder og pleier kontakten mellom prosjektleder og eier. Dette er noe som trekkes fram som viktig for andre å ha med seg; Hvor viktig det er å stadig holde kommunene oppdatert. Kommunene har mange arbeidsoppgaver og det kan fort bli slik at at man er fornøyd med at noen andre gjør jobben. Det har derfor vært viktig med jevnlige drypp i form av nyhetsbrev, seminarer og informasjon til kommunestyrene.
Distriktssenteret mener prosjektet har gode forutsetninger for å lykkes med sitt arbeid i forhold til forankring. Ideene til prosjektet springer ut fra kommunene, og man har sikret en organisasjon og en måte å drive prosjektet på som skaper gode forutsetninger for et aktivt eierskap.
Prosjektet er meget omfattende noe som setter ekstra store krav til både prosjektledere og styringsgruppe, og de involverte kommunene. Distriktssenteret ser at dette både kan være en fordel og noe prosjektet kan bruke for å styrke arbeidet, men også at dette kan bli et hinder dersom man ikke lykkes i å engasjere og holde trykket oppe i kommunene. Vi ser også at det er spesielle utfordringer i å samle behov og ønskemål hos et såpass stort antall aktører.
Prosjektet har hatt flere målgrupper. Den fremste målgruppen har vært eiere av bruk som står tomme. I første runde gikk det ut brev til alle disse. Etter dette har man tatt kontakt enten gjennom telefon eller samtale ansikt til ansikt.
Ei utfordring for prosjektet har vært å få kontakt med rette personer. Mange av de som står som eiere er gamle mennesker, mens de som man kanskje burde ha kommet i kontakt med er deres etterkommere og eiendommenes framtidige eiere. Det kan være lettere å få i stand overdragelser av eiendommer i familien.
En annen målgruppe for prosjektet har vært interessentene, de som ønsker å bosette seg på småbruk. Her har prosjektet ikke gjort noen aktive innsatser, ganske enkelt fordi etterspørselen er større enn tilgangen og at man kan risikere å ikke få tak i hus. Derimot følger prosjektlederne opp aktuelle kjøpere når de blir kontaktet og har bistått familier som ønsker å flytte til kommunene. Prosjektet har også ei egen hjemmeside der prosjektet presenteres og der gårdsbruk til salgs/leie legges ut.
Prosjektlederne mener at man har god kompetanse og ressurser nok. Gjennom at prosjektet har tre prosjektledere har man flere å spille på og er ikke like sårbare ved sykdom og annet frafall. Dette gjør også at man får en bredde i kompetansen.
Selv om kompetansen og ressursene har vært gode hos prosjektlederen, vektlegges det særlig hvor viktig det er at også kommunene har tilgjengelige ressurser. I prosjektet har man framfor alt jobbet opp mot jordbrukssjefene og jordbruksavdelingene, og for framdriften og graden av lykkethet i de ulike kommunene har deres innsats vært avgjørende.
Distriktssenteret mener at prosjektet har kommet godt på vei gjennom å arbeide ut fra tydelige planer og et systematisk arbeid med milepæler og prosjektstyring.
«Lys i alle glas» er et omfattende prosjekt der mange kommuner deltar. Graden av kommunenes involvering har også variert, men de fleste kommunene har vært aktive og prosjektlederne rapporterer om økt aktivitet og interesse fra kommunale politikere etter hvert som prosjektet har løpt. Kommunene bidrar med egeninnsats i form av arbeidstid for ansatte og har også bidratt i kontakt med eiere av bruk som står tomme. Utfordringene varierer også i de ulike kommunene selv om alle deltagende kommuner har større eller mindre områder der problematikken er tema.
Prosjektlederne har regelmessige møter med kommunene i tillegg til kontakt per telefon/e-post.
Distriktssenteret mener at for at arbeidet skal lykkes er det avgjørende at kommunene setter tema bosetting på dagsorden i alle ledd og at man arbeider fram en helthetlig tankegang rundt dette.
Fylkeskommunen har bidratt til prosjektets finansiering og har formelt hatt en representant i styringsgruppa. Fylkeskommunens representant deltok imidlertid ikke på møtene i den første perioden, men kontakten er nå bedret etter skifte av personer i fylkeskommunen.
Prosjektet har ikke blitt kontaktet av fylkeskommunen for oppfølging eller lignende. Men representanter fra fylkeskommunen har vært tilstede på seminar arrangert gjennom prosjektet.
Prosjektleder tror nærmere kontakt med fylkeskommunen ville ført til positive ringvirkninger mellom ulike prosjekt i fylket, gjennom at erfaringer lettere kunne blitt spredd.
Prosjektets målsetting er å bidra til at fraflytta gårdsbruk får fast bosetting og at flesteparten som flytter får arbeid i regionen eller tar med seg sin egen arbeidsplass.
Målsettingen er konkretisert gjennom at prosjektet skal føre til at minst 100 fraflytta bruk skal få fast bosetting.
Distriktssenteret mener at målsettinga om antallet fraflytta bruk er konkret og følges opp i forhold til milepæler og årsrapporter. Målsettinga om arbeidsplasser har i mindre grad blitt konkretisert og prosjektlederne mener at denne er mindre relevant for målgruppen. Distriktssenteret mener at prosjektet vil ha nytt godt av å konkretisere denne problemstillingen. Selv om arbeid ikke lengre er den eneste grunnen til at folk velger å flytte/bosette seg så er det fremdeles av avgjørende betydning (jfr ﾠbo- og flyttemotivundersøkelsen 2008).
Prosjektet er ikke avsluttet så en fullstendig vurdering av måloppnåelse vil komme senere.
Prosjektet har registrert totalt 786 bruk i regionen, og av disse har man vært i kontakt med 706. Målsettingen er at 100 bruk skal bli solgt til bofaste innen prosjekttidens utgang.
Per 30. september 2010 har det blitt solgt 55 bruk i regionen. I tillegg har 15 bruk blitt leid ut og av de registrerte brukene bor eieren på 52 og andre bor på 48. Prosjektet har fått 161 henvendelser fra folk som ønsker å leie eller kjøpe. For tida ligger det utover dette 15 bruk ute til salgs og 3 til leie.
Måloppnåelsen er i følge prosjektlederne i tråd med planen.
Lys i alle glas er et spennende prosjekt som Distriktssenteret følger med interesse. Prosjektet løper ut ved årsskiftet 2011/2012 og beskrivelsene og vurderingene er derfor ikke fullstendige.
Læringsverdi
Prosjektet har dratt stor nytte av at man er tre prosjektledere, i tillegg har man hatt god støtte i å jobbe sammen med de ti jordbrukssjefene. Det gjør at ensomheten mange andre prosjektledere kan fortelle om ikke har vært noe problem. Å dele informasjon er et suksesskriterium.
Langsiktighet i prosjekt og gjennomføring, samt bruken av PLP-modellen er gode verktøy i gjennomføringa av prosjektet og har gitt det gode rammer.
Mål og resultat
Det er fremdeles for tidlig å konkludere rundt målsetting og resultat. Prosjektet har tydelige og realistiske mål og arbeidet har blitt gjennomført i henhold til milepælsplaner.
Prosess og vurderinger
Prosjektet har tydelig eierskap og jobber tett opp mot de fleste av kommunene i regionene.
Veien videre
Prosjektet er meget omfattende og erkjennelsen av at det å sette i gang prosesser og få resultat tar tid, gjør at man ønsker lengre varighet.
Samtidig er man nå inne i diskusjoner rundt videreføring og hvordan man kan legge til rette for permanent organisering, noe som gjenfinnes i prosjektplanen.