Tuddal er en av tre bygder i Hjartdal kommune i Telemark. Bygda har 350 fastboende og de har i flere år vært bekymret over den negative befolkningsutviklingen. Hovedmålet med prosjektet ”Frå bygd til landsby” er å videreutvikle et bærekraftig samfunn og få flere innbyggere og arbeidsplasser til bygda.

Prosjekteiere er Hjartdal kommune og Tuddal utvikling. Bygdefolket startet allerede i 2005 selv en prosess med ulike tiltak for å se på bygda sine muligheter. Næringslaget Tuddal turistutvikling blei da etablert. De skiftet i 2009 navn til Tuddal utvikling. Dette er en interesseorganisasjon organisert som en forening, og deres formål er

• å fremme utvikling og markedsføring av Tuddal som et attraktivt sted for turister og hytteeiere
• være en pådriver for økt handel og næringsutvikling
• videreutvikle bygda sine særpreg
• tilrettelegge for aktiviteter både i sentrum og på fjellet

Foreningen har en ansatt, og har nettadresse www.visittuddal.no

I 2007 ble det etablert et forprosjekt med tittel ”Bygda og fjellet”. Prosjektet hadde prosjektgruppe og referansegruppe. De 10 deltakerne i referansegruppa var alle partnere i prosjektet. De gjennomførte LØFT analyse og tok med seg mulighetene i egen virksomhet inn i referansegruppa. Det ble prosjektledelsen sin oppgave å se mulighetene og utfordringene i en helhetlig sammenheng.

Distriktssenteret mener at valg av denne handlingsorienterte arbeidsformen førte til at deltakerne på et tidlig stadium fikk eierskap til de nødvendige prosessene. Distriktssenteret mener også at det var et klokt valg å engasjere lag, organisasjoner og enkeltpersoner i LØFT-analysene.

I denne fasen kom også Hjartdal kommune inn på eiersiden av prosjektet, og daværende rådmann Jan Sebjørnsen var prosjektansvarlig og Dagfinn Møller prosjektleder. Thrond Kjellevold fra Telemark fylkeskommune var prosjektkoordinator og Torunn Hovde Kaasa fra Tuddal utvikling var lokal prosjektkoordinator.

Forstudien resulterte i en rekke konkrete tiltak som ble grunnlaget for å gå over til et forprosjekt som ble kalt fase 0. Prosjektperioden var 1. april 2009 til 31. august 2010.

Distriktssenteret mener at organiseringa av fase 0 er god ved at den involverer de som bør engasjeres i en bred bygde-utviklingsprosess. Utviklingsarbeid er et felles løft og prosjektet trenger både økonomisk og politisk støtte.

Forankring er viktig både på grendenivå og på kommunalt og fylkeskommunalt systemnivå. Det er etter Distriktssenteret sin mening spesielt interessant at folket i Tuddal har fått egen representant i styringsgruppa. Dette er det satt ord på i sluttrapporten i fase 0: ”rett og slett huske på at det er bygdefolket som ”eig” bygda si, det er dei som bur og lever der og det skal de fortsetje med. Ein slik prosess må derfor forankrast hjå bygdefolket gjennom aktiv involvering og eigarskap om ein skal lukkast”.

Distriktssenteret erfarer fra andre prosjekt at dersom det er bred involvering i prosjektets forprosjektfase, så har en et godt grunnlag for videre forankring og mobilisering. Prosjektet ”Frå bygd til landsby” har etter Distriktssenteret sin mening gjort riktige valg i sin prosjektorganisering.

Prosjektet ”Frå bygd til landsby” i Tuddal har i fase 0 definert følgende målgrupper:

• ungdom og unge voksne, både utflytta Tuddøler, de som fremdeles bor der og andre som ønsker å flytte dit
• kvinner med fokus på likestilling mellom kvinner og menn i næringsutviklingssammenheng

I tillegg til å definere konkrete målgrupper har prosjektet tenkt helhetlig. Prosjektet har formulert mange tiltak som også berører andre målgrupper.

Prosjektet har definert en egen aktivitet som omhandler involvering av barn og unge i prosjektprosessen. Elevene på Tuddal og Sauland skoler har arbeidet i prosess og foreslått mange ideer som er viktig for ei framtid i Tuddal. Prosjektlederen har også kontoret sitt på Tuddal skole 2 dager i uka. Distriktssenteret mener at denne kontorformen fører til at prosjektet blir avbyråkratisert og at det blir enklere å ta kontakt med prosjektlederen.

Prosjektet har også etter Distriktssenteret sin mening gjort et godt medvirkningsgrep med å starte samarbeidsprosesser med lag, foreninger og enkeltaktører i bygda. At ungdomslaget i Tuddal sier at de i 2010 har fått mange nye medlemmer og har mange gode aktiviteter, kan etter Distriktssenteret sin mening tilskrives mobiliseringen rundt prosjektet ”Frå bygd til landsby”. I hytteundersøkelsen som ble gjennomført i 2009 gir hyttefolket tilbakemelding på at de etterspør opplevelser og underholdning som bygger på lokal kultur og Telemark-kultur. Resultatet av det oppstarta samarbeidet er at en i 2010 har vellykka kurs og arrangement som både bygdefolk og hyttefolk deltar på i bygda.

Distriktssenteret mener også det er et godt tiltak å arrangere folkemøter med idédugnad. På denne måten inviteres innbyggerne til å komme med ideer som har betydning for deres egen framtid i Tuddal. Å bygge attraktivitet gjennom stedsutvikling er et av hovedmålene i distrikts og regionalpolitikken.  I en rapport skrevet av Asplan Viak ved avslutningen av stedsutviklingsprogrammet BLEST i 2010 blir ordet «boglede» brukt. Boglede er et samspill mellom bolyst, boevne og blilyst.

Sett i denne sammenhengen mener Distriktssenteret det var riktig av prosjektet å engasjerte arkitektfirmaet Context as fra Rjukan for å gjennomføre landsskapsanalyser i Tuddal. Analysene ble tatt inn i to godt besøkte folkemøter hvor det kom mange ideer om videreføring. Distriktssenteret erfarer at en ofte må hente fagpersoner utenfra for å få øynene opp for hva en faktisk har selv. Dette har i Tuddal ført til at grunneiere har tatt initiativ til å rydde på egen grunn, grunneiere samarbeider på nye måter, eldre og yngre generasjoner har funnet felles tema å samarbeide om og mange innbyggere ser bygda si med nye øyne.

For å sikre reell medvirkning fra de som er definert som målgrupper mener Distriktssenteret at kvinner i bygda skulle vært spesielt invitert til disse folkemøtene. Dette er spesielt viktig fordi at det på folkemøtene har kommet fram mange forslag om videre næringsutvikling.

Et annet tiltak i arbeidet med sentrumsutvikling har vært møter med aktuelle grunneiere. Arbeidet har tatt lang tid, men vil etter Distriktssenteret sin mening vise seg å være viktigere enn en tror så lenge prosjektet handler om å videreutvikle ei bygd til å bli en landsby. I en slik prosess må grunneierne være på lag med prosjektledelsen skal en lykkes.

Hyttefolket er viktige ambassadører for utviklinga i Tuddal. Hytteundersøkelsen som ble gjennomført i 2009 har gitt prosjektet mye god informasjon. I en medvirkningsprosess er dialog og kommunikasjon viktig. I Tuddal har de løst dette med å lage kontaktlister for hytteeierforeningene og hytteeierne. Via e-post får de regelmessige nyheter og invitasjoner fra prosjektledelsen og andre ting som foregår i Tuddal. Distriktssenteret mener at det er en klar sammenheng mellom informasjonen i disse e-postene og den økte deltakelsen på arrangement og aktiviteter i bygda det siste året.

Prosjektet ”Frå bygd til landsby” i Tuddal, Hjartdal kommune i Telemark, har prosjektleder i 100 % stilling. Anne Bjørg Haugan deler sin prosjekttid mellom kommunehuset i Hjartdal og Tuddal skole. Distriktssenteret mener dette er en god løsning for bygde-utviklingsprosjektet. En ivaretar kontakten inn mot prosjekteier som er Hjartdal kommune og folket i Tuddal ved å være synlig og tilgjengelig på Tuddal skole.

I starten av prosjektet opplevde prosjektlederen at innbyggerne var skeptiske til at det var innleid ”en konsulent utenfra”. Denne skepsisen er borte. Prosjektlederen har hele tiden sett på seg selv som en koordinator for innbyggerne sine ideer og forslag. Dermed er også veien kort for de næringsdrivende i Tuddal som bruker prosjektlederen som førstelinjetjeneste for næringsutvikling i bygda. Med hennes nære kontakt til næringsteamet og rådmann i Hjartdal kommune får de raskt den hjelp de etterspør. Næringslivet i Tuddal trekker også fram prosjektlederen sine egenskaper rundt det å ta med representanter fra utviklingsaktører som for eksempel fylkeskommune og Innovasjon Norge til Tuddal.

Distriktssenteret er enig i Telemark fylkeskommune sine uttalelser om at prosjektlederen er profesjonell på prosjektarbeid. Hun inviterer styringsgruppa til å arbeide etter arbeidsgruppemetoden. Dermed blir alle involvert, og en blir mindre sårbar hvis en skulle komme i den situasjon at en må skifte prosjektleder.

Distriktssenteret vil også anbefale prosjektets måte å skrive rapporter på – de er informative og lett å lese. En får på denne måten en god oversikt over

• prosjektet sine aktiviteter
• hva har skjedd av gjennomføring
• hva som er konklusjon og status på tiltakene
• anbefalt videreføring i fase 1

Forprosjektet hadde et totalbudsjett på 1,5 millioner kroner, finansiert av Hjartdal kommune, Kommunal- og regionaldepartementet, Telemark fylkeskommune, fylkesmannen i Telemark, Husbanken og Tuddal utvikling.

Fase 0 var planlagt fra perioden 01.01. 2009 til 31.12. 2009, men ble senere endret til 01.04. 2009 til 31.08. 2010. Grunnen til endringen var at det tok lang tid å få hele finansieringen på plass.  Alle bevilgninger fra Hjartdal kommune har vært behandlet i formannskapet.

Rådmann i Hjartdal kommune er etter Distriktssenteret sin mening bevisst sin rolle som prosjektansvarlig. Rådmannen har selv betraktninger om hvor viktig det er at kommunen bruker tilstrekkelig tid på å avklare deres rolle i slike prosjekt. Distriktssenteret støtter denne betraktningen med utgangspunkt i Bygdeforskning sin rapport 2/10 Hatten av – en analyse av prosjektlederrollen i lokale utviklingsprosjekt og veileder i lokal samfunnsutvikling.

Det er Hjartdal kommune som er prosjektansvarlig for prosjektet ”Frå bygd til landsby” i Tuddal. Hjartdal kommune kom inn i prosjektet etter at bygdefolket selv hadde satt i gang en forstudie. Distriktssenteret mener at det er en stor styrke for prosjektet at både rådmann og ordfører er medlemmer av styringsgruppa.

Hjartdal kommune fikk ny rådmann i april 2010. Kommunen har samtidig styrket næringsarbeidet ved å opprette næringsteam. De har ikke næringskonsulent. Rådmannen signaliserer at kommunen vil arbeide for i større grad å synliggjøre overføringsverdien fra prosjektet i Tuddal til de andre bygdene i kommunen. Rådmannen er leder av styringsgruppa til prosjektet frå bygd til landsby. Prosjektet vil i 2011 gå over til fase 1. Rådmannen er opptatt av at en i denne fasen bruker god tid på å definere hvem som skal være de viktigste målgruppene. Målrettet aktivitet til prioriterte grupper gir etter Distriktssenteret sine erfaringer best resultat når en skal se på effekter av ulike prosjekter.

Prosjektet og kommuneplanen

I Hjartdal kommune sitt formannskapsmøte 22.11.10 ble det fattet vedtak om å sende forslag til samfunnsdelen av kommuneplanen for Hjartdal kommune 2010 – 2020, datert 12.11.10, ut på offentlig ettersyn fram til 10. januar 2011.

Overordna mål for kommuneplanen er:

• Ein kommune med befolkningsauke
• Tre livskraftige bygder
• Trygge oppvekst- og buvilkår for alle

Visjon: HJARTDAL – bygder med fortid og framtid

Verdi: MOT – til å ta eigne val

I forslaget til kommuneplanens samfunnsdel er det god sammenheng mellom strategiene i kommuneplanen og målene i prosjektet ”Frå bygd til landsby” i Tuddal. Distriktssenteret vil gjerne understreke viktigheten av at lokale utviklingsprosjekt er godt politisk forankret.

Prosjektansvaret

Når Hjartdal kommune er prosjektansvarlig, må prosjektet i Tuddal regnes som prioritert aktivitet. Distriktssenteret forventer oppfølging fra kommunen ved at de bør stille opp med økonomisk støtte, markedsføring av prosjektet og personlige ressurser i styringsgruppe og arbeidsgrupper i hovedprosjektet.

Rådmannen har ved inngangen til hovedprosjektet gjort administrative endringer slik at prosjektleder heretter skal rapportere til rådmann. Distriktssenteret støtter denne endringen, og vil samtidig understreke viktigheten av at kommunen følger opp og støtter den rutinerte prosjektlederen i Tuddal. Erfaringene fra utredningen ”Hatten av – en analyse av prosjektlederrollen i lokale samfunns utviklingsprosjekt” er at selvstendigheten som prosjektlederne opplever har både positive og negative sider. Noe av det negative er at selvstendigheten også kan føre til ensomhet i prosjektlederrollen. Tendensen er at oppfølging fra prosjekteiere og forpliktende avtaler mellom ulike aktører kan være en mangelvare.

Telemark fylkeskommune har en synlig og sentral rolle i prosjektet ”Frå bygd til landsby” i Tuddal, Hjartdal kommune.

Befolkningsutviklingen er en felles utfordring for fylkeskommunen og kommunene i Telemark. Attraktivitet og etablering av nye arbeidsplasser er begge sentrale tema i Telemark fylkeskommune sin planstrategi. Fylkeskommunen sin policy er at deltakelse i nasjonale satsinger skal forsterke og videreutvikle fylkeskommunen sine eksisterende satsingsområder, se prosjekter i sammenheng med fylkeskommunen sin satsing på stedsutvikling, bomiljø og attraksjon, og at nye bygdeutviklingsprosjekter skal bygge videre på erfaringer fra småsamfunnssatsinga.

Distriktssenteret mener at Telemark fylkeskommune gjør mange viktige tiltak som har lærings- og overføringsverdi for andre fylkeskommuner og som har betydning for effektene i prosjektene:

• En tydelig mobilisering for å få fram gode prosjekt i hele fylket
• Har etablert eget nettverk for Bolystprosjektene der erfaringsutveksling og læring står sentralt
• Er hverandres kritiske venner
• Prosjektledere har etablert eget nettverk
• Deltar også i nettverk for stedsutvikling og småsamfunn gjennom BTV-samarbeidet – kobling til nasjonalt nettverk og Husbanken (BTV= Buskerud, Telemark og Vestfold)
• En tettstedspris deles ut hvert år

Distriktssenteret mener at Telemark fylkeskommune tar initiativ til enkle, men riktige, tiltak. Her forebygger man prosjektlederensomhet og stimulerer til å lære av hverandre. Innen samme fylke og region bør det etter Distriktssenteret sin mening være store muligheter til å finne metoder og tiltak å lære av hverandre på.

Prosjektet ”Frå bygd til landsby” mottok i 2009 500 000 kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet i programmet kulturbasert stedsutvikling. Telemark fylkeskommune støttet forprosjektet, fase 0, med 250 000 kroner. Fylkeskommunen er representert med en person i styringsgruppa.

Telemark fylkeskommune har aktivt støttet opp om prosjektet siden ideen blei født lokalt i Tuddal. Hjartdal kommune roser fylkeskommunen for at de er på tilbudssiden og gir økonomiske og menneskelige ressurser når lokale initiativ ikke når igjennom i nasjonale program.

Fylkeskommunen har en tradisjon med å delta i prosjektutviklingsprosessen, herunder forankrings- og folkemøter. Forutsetningen er at prosjektledelsen ønsker denne involveringen. Distriktssenteret støtter Telemark fylkeskommune i sin tilnærming til de lokale prosjektet. Å lage gode nok prosjektplaner med avklarte ansvarsforhold og nok ressurser er etter Distriktssenteret si mening en suksessfaktor i lokale utviklingsprosjekt.

Prosjektet sitt hovedmål er å skape et bærekraftig samfunn i Tuddal med fokus på både miljø, det økonomiske og det sosiale aspektet. Dette skal bidra til å snu befolkningsutviklingen fra negativ til positiv ved å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, gjennom næringsutvikling og økt bostedutvikling. I vår målvurdering støtter Distriktssenteret seg på SMART-metodikken. Vi ser om målene er realistiske, målbare, aksepterte, tids- og kostnadsbestemte.

Prosjektets delmål:

1. Å tilrettelegge for at flere og da spesielt ungdom og unge voksne skal finne det attraktivt å bosette seg i Tuddal
2. Å utvikle Tuddal til å bli en vital og moderne fjellandsby, der det legges til rette både for nyetablering av næringer og utvidelse av allerede eksisterende. Dette gjelder både innen landbruk, industri, handel, kultur og reiseliv/opplevelser
3. Forbedre markedsføringen av alt det Tuddal har å by på
4. Forbedre kontakten/samarbeidet med hyttefolket
5. Økt tilstrømning av besøkende – både dags- og langtidsturister og hyttefolk
6. Forbedre samarbeidet innad i Tuddal

For fase 0 ble målsettingene konkretisert til hovedområder/aktiviteter:

1. Boliger – det boligsosiale
2. Sentrumsutvikling – senterstruktur
3. Næringsutvikling
4. Hyttefolk
5. Kultur, opplevinger og reiseliv
6. Service, kommunale og private tjenester
7. Marknadsføring, identitet og omdømme
8. Samarbeids-/nettverksbygging

I prosjektplanen er det under hvert hovedområde ganske detaljert listet opp hva som skal skje av aktiviteter inne hvert område. Prosjektplanen har også fem punkt om kritiske suksessfaktorer.

Distriktssenteret mener at målene er godt spesifisert og gode for å konkretisere aktiviteter. De er også realistiske og oppnåelige. Til tross for dette mener Distriktssenteret at målene er lite målbare. Målgruppene må også i større grad spisses. Unge og unge voksne blir for vid en definisjon skal du målrette aktiviteten. Når Distriktssenteret leser prosjektbeskrivelsen for fase 1 – hovedprosjektet, er målene delt opp i effekt mål og resultat mål, og det er konkretisert resultatindikatorer for måloppnåelse.

Distriktssenteret mener også at prosjektet ”Frå bygd til landsby” sin fase 0 har hatt en god prosjektplan med milepæler. Det er også knyttet budsjett til de ulike aktivitetene.

Prosjektet heter «Frå bygd til landsby». Distriktssenteret etterlyser en konkretisering av hva prosjektet legger i begrepet landsby. I søknaden til Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 er hovedmålet formulert slik: «Å lage ein visuell modell av Tuddal sentrum som moderne fjellandsby i ei stadeigen kulturell ramme». Aktivitetene i forprosjektet er klart knyttet til dette målet. Distriktssenteret vil likevel anbefale prosjektet å knytte kontakt med de to andre landsbyprosjektene i Norge – landsbyen Dokka i Nordre Land kommune og Ringebu kommune. Prosjektledere som arbeider sammen i nettverk har mye å lære av hverandre.

Effektmålene i prosjektet ”Frå bygd til landsby” i Tuddal er flere innbyggere og flere arbeidsplasser i Tuddal. Det er i januar 2011 for tidlig å se konkrete effekter av prosjekter. Det er imidlertid hyggelig å observere at det er ”baby-boom” i Tuddal i 2010, og at flere næringer har utvidet virksomheten sin eller har planer om å gjøre det. Næringslivet i Tuddal mener også å se at folk utenfra kommer til Tuddal for å være her ei hel helg og ikke bare en dag. Avisa Telen har vært flink til å synliggjøre aktivitetene i Tuddal og det legges merke til i hele fylket.

Prosjektet viser selv til følgende måloppnåelse i fase 0:

1. Økt bevisstgjøring blant ungdommene på hva som skal til for at de skal skal bosette seg/bli boende i hjembygda si. De har også engasjert seg i prosessen og kommet med forslag til tiltak for å få andre til å bosette seg i Tuddal
2. Flere næringer har utvida og andre planlegger utviding av virksomheten sin. Kommunen har etablert et eget næringsteam. Prosjektlederen for ”Frå bygd til landsby” har fungert som kanal/førstelinje rådgiver for flere næringsdrivende inn mot det offentlige hjelpeapparatet. Dette har vært med på å motivere flere til å komme med ideene sine til nye næringer eller utvidelse av eksisterende. En har fått positiv næringsutvikling
3. Stor forbedring i markedsføringa/synliggjøre at Tuddal gjennom deltakelse på messer og seminar, utvikling av profilbrosjyrer, roll-up, egen logo, profileringsartikler, samarbeid med destinasjons kontor i andre kommuner, annonsering og bevisst påvirkning/bruk av media
4. Samarbeid og dialog med hyttefolket er oppretta, og dette er veldig positivt
5. I 2010 har det i følge næringslivet selv vært en markert økning av tilreisende, både til arrangement/aktiviteter og overnattingsbedrifter. Den økte synliggjøringa av alt Tuddal har å tilby er nok en av grunnene til dette
6. Samarbeidet mellom næringsdrivende, grunneiere og andre i Tuddal har i løpet av fase 0 vist stor forbedring. Noen av grunnene er dialog, folkemøte (involvering) og utarbeidelse av felles logo og profilering

Prosjektet ”Frå bygd til landsby” i Tuddal er et flerårig prosjekt. Distriktssenteret vil understreke viktigheten av oppsummeringer og rapporteringer underveis i prosjektet. Slike rapporter er med på å synliggjøre aktivitetene i prosjektet, og rask synliggjøring av små og store suksesser er også en suksessfaktor i prosjektarbeid.

Distriktssenteret mener at sluttrapporten fra fase 0 gir et oversiktlig bilde av aktiviteten i prosjektet. Den er også god ved at vi får en konklusjon og status på aktiviteten, og en oversikt på hvilke aktiviteter som skal videreføres i fase 1 – hovedprosjektet.

Distriktssenteret savner imidlertid vurderinger i sluttrapporten som relaterer seg til de definerte målgruppene: ungdom, unge voksne og kvinner. Selv om det i prosjektet arbeides for en helhetlig utvikling hvor alle blir mer eller mindre viktige, så må en spesielt ha fokus på de som i prosjektplanen er definert som de viktigste målgruppene.