Hovedmål
Dette er et forprosjekt der målsettingen er å utrede mulighetene for å etablere et verksted, med tilhørende bomuligheter for kunstnere og andre kulturarbeidere i de tomme lokalene etter Fosen vidergående skole. Bygningsmassen er i dag eid av Ørlandet kommune.
Prosjektet ble satt i gang etter initiativ fra Fosen Næringshage, som også var formell eier. Prosjektet har valgt å ikke følge den tradisjonelle prosjektorganiseringen med styringsgruppe, referansegruppe og evt. arbeidsgrupper. Istedet er alt samlet i en prosjektgruppe bestående av prosjektleder og eksterne interessenter. Prosjektgruppa har rapportert til styret i næringshagen. Begrunnelsen for en slik organisering var at mange formelle organ lett kan føre til en tungrodd organisasjon.
I tillegg til forankring i næringshagen ble prosjektet også politisk forankret i Ørlandet kommune gjennom støtte fra ordføreren, og regional utviklingsenhet i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ørland Kultursenter KF, Ørland/Bjugn kunstforening, og en lokal billedkunstner ble involvert i forkant av søknaden, samt gitt plass i prosjektgruppa. Sør-Trøndelag fylkeskommune ga også sin støtte til prosjektet slik at man oppnådde en bred forankring både lokalt og regionalt.
Distriktssenteret mener at prosjektet gjennom dette ble godt forankret både hos eier, og lokale og regionale interessenter. Sett i lys av den videre utvikling i prosjektet kan det være grunn til å stille spørsmål ved om Ørlandet kommune, som eier av den aktuelle bygningsmassen, burde vært koblet tettere på prosjektet.
Det lokale kunst- og kulturmiljøet var involvert i prosjektet gjennom deltakelse i prosjektgruppa i hele prosessen, og kunne på denne måten representere målgruppen. I tillegg er prosjektet blitt presentert for lignende miljø som man planlegger å etablere på Ørlandet.
Prosjektets målsetting var å finne fram til alternative måter for ny bruk av et nedlagt skoleanlegg med tilhørende boliger, og presentere dette for mulige brukere innen kunst- og kulturnæringene. De fremtidige brukerne, som er målgruppen for prosjektet, befinner seg for en stor del utenfor kommunen og skal identifiseres og involveres nærmere når et evt. neste skritt blir tatt.
Ettersom dette var et forprosjekt der det primære fokuset var å utrede omforming av en eksisterende bygningsmasse, slik at den kan gi rom for nye aktiviteter, kunne det fra Distriktssenterets synspunkt vært en fordel å involvere framtidige brukere i større grad allerede i denne fasen. Samtidig har vi forståelse for at prosjektets målsetting og knapphet på tid har bidratt til å gjøre dette vanskelig.
I tillegg til den kompetansen som befant seg i prosjektgruppa, har man innhentet kompetanse fra flere eksterne aktører: arkitektfirma fra Trondheim, multimediakunstner med erfaring fra lignende prosjekt i inn- og utland, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Fabrikken på Lillehammer, Atelier Ilsvika og Lademoen kunstnerverksteder. Disse kontaktene blir fremhevet som meget nyttige både for forprosjektet, og det som måtte bli av oppfølging.
Sør-Trøndelag fylkeskommune ga en positiv anbefaling av søknaden overfor KRD i 2008, og innvilget på et seinere tidspunkt kr. 30.000,- i økonomisk støtte. Fylkeskommunen bidro også til at prosjektet på Ørlandet ble koblet til to lignede tiltak: Fabrikken på Lillehammer og Atelier Ilsvika i Trondheim, slik at erfaringer de har gjort seg ble delt med dette prosjektet.
I løpet av prosjektperioden var det et heldagsmøte mellom fylkeskommunen og prosjektleder. I ettertid blir det fra fylkeskommunen pekt på at man burde vært tettere på prosjektet, men at manglende kapasitet gjorde dette umulig. Prosjektet var ikke forankret i planer, eller på andre måter i fylkeskommunen.
Hvor tett fylkeskommunen er på lokale utviklingsprosjekter vareierer fra prosjektt til prosjekt, og mellom fylkeskommunene. I dette tilfellet bidro Sør-Trøndelag fylkeskommune med delfinansiering og kobling til to relevante samarbeidspartnere, noe Distriktssenteret ser på som en viktig del av rollen som regional utviklingsaktør. Vi registrerer også at det fra fylkeskommunens side blir gitt uttrykk for at det hadde vært ønskelig med en tettere kobling til prosjektet.
Målet med prosjektet var å få fram skisser som kunne vise hvordan bygningsmassen kunne utvikles til et verksted for kunstnere og andre kulturarbeidere. Det var også en målsetting å utarbeide en oversikt over ombyggingskostnader, utrede organisasjonsform og lage en markedsføringsplan. Dette skal i neste omgang danne grunnlag for en beslutning om videreføring i et hovedprosjekt.
Ettersom dette var et forprosjekt som skulle vurdere hva som måtte til for å kunne ta de gamle skolebygningene i bruk til et kunst- og kulturverksted mener Distriktssenteret at målsettingen er både konkret, målbar og realistisk.
Målsettingen med prosjektet var å utrede mulighetene for å ta i bruk et nedlagt skoleanlegg til verksted for kunstnere og andre kulturarbeidere. I dette ligger rent fysiske muligheter, innhold i senteret, samarbeid med tilsvarende miljø og etableringa av en mentorordning i samarbeid med Fosen Næringshage AS. I tillegg skulle mulighetene for etablering av botilbud i tilknytning til verkstedlokalene utredes.
Et arkitektfirma var blitt engasjert til å foreta en vurdering av bygningsmassen, og de har utarbeidet skisser for tilpassning til framtidig bruk. Kostnadene forbundet med dette er stipulert til vel kr. 11.000,- pr kvadratmeter. Med bakgrunn i framtidig inntjeningspotensial og høye kostnader, konkluderer prosjektet med at en gjennomføring på grunnlag av dettet konseptet ikke er realistisk. En evt. videreføring forutsetter at man arbeider videre for å finne tilfredsstillende minimumsløsninger.
Mot slutten av prosjektperioden ble det klart at Ørlandet kommune ikke ønsket å stille bygningene til disposisjon, til tross for klare signaler om det motsatte i oppstartfasen. Det kan derfor virke som om prosjektet har vært bortkastet, og at mye arbeid er lagt ned til ingen nytte.
I prosjektet har det også vært jobbet med innholdet i senteret, og det er etablert kontakt med miljø og personer både i og utenfor kommunen som kan bidra til å ta det arbeidet som er gjort videre.
Medlemmene i prosjektgruppa har gjennom dette arbeidet skaffet seg erfaring som kan komme til nytte i andre sammenhenger. Ettersom en etablering av en slik type virksomhet ikke nødvendigvis er avhengig av at spesielle lokaler er tilgjengelige, kan den etableres stort sett hvor som helst. Distriktssenteret mener derfor at det er å ta for hardt i å si at prosjektet har vært bortkastet, ettersom vi anser prosessen og innholdet som viktigere enn de fysiske omgivelsene.
På Ørlandet er det forøvrig et nedlagt meieri som man nå vil vurdere som et alternativt lokaliseringssted.
Prosess og organisering
Initiativet til prosjektet kom fra Fosen Næringshage som fikk med seg andre lokale aktører. Disse stilte seg bak en søknad via fylkekommunen til KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) om finansiering gjennom programmet kulturbasert stedsutvikling.
Ettersom dette var et prosjekt av forholdsvis begrenset omfang, valgte man en enkel modell der både styring og gjennomføring var lagt til samme organ. På denne måten ble veien mellom beslutning og utføring minimal. Personene i prosjektgruppa hadde vært med helt fra ideen ble unnfanget til prosjektet ble avsluttet, noe som har betydning både for eierskap og kontinuitet i arbeidet.
Mål og resultater
Målsettingen med prosjektet er nådd. Det var å utrede mulighetene for etablering av et verksted for kunstnere og kulturarbeidere. Resultatene av dette arbeidet som omfattet både innhold og bygningsmessige forhold er presentert i sluttrapporten.
Læring
Fram og tilbake er like langt, men dersom man lærer noe på ferden er den ikke bortkastet. Selv om prosjektet ikke lar seg realisere i lokalene som opprinnelig var tiltenkt formålet, er selve ideen om et verksted for kunstnere og kulturarbeidere på Ørlandet blitt videreutviklet. Det er skapt et engasjement og et grunnlag som det kan bygges videre på enten i regi av de som sto bak prosjektet, eller av andre.
Gjennom fylkeskommunen er prosjektet blitt koblet på lignende tiltak. Disse har vært villige til å dele sine erfaringer og sin kompetanse innen feltet. Dette har bidratt til inspirasjon, og til at man har unngått å bruke energi på «å finne opp hjulet på nytt». Distriktssenteret har fått tilbakemeldinger om at prosjektet ble møtt med åpenhet, og at man ikke ble sett på som en konkurrent til egen virksomhet.
Prosjektet har også valgt å bruke eksterne aktører på områder der de selv manglet kompetanse.
Kommunen var ikke en aktiv partner i prosjektet, men bidro med løfter om å stille et bygg til disposisjon. At man senere gikk bort fra dette skapte rimeligvis en god porsjon frustrasjon i prosjektgruppa. Om dette kunne ha utviklet seg anderledes dersom kommunen hadde vært tyngre inne i prosjektet, vil forbli et hypotetisk spørsmål. I samme periode ble det kjørt to Bolyst-prosjekter, i tillegg til det store prosjektet som handlet om Ørlandet som framtidig kampflybase. Til syvende og sist handler det om kapasitet og prioriteringer i det kommunale systemet. Dette gjør faren for å falle mellom to stoler overhengende.
Kunst og kultur blir fortsatt av mange sett på som hobby- og fritidssysler som kun har en verdi i seg selv. Det må derfor brukes ekstra tid og krefter på å få forståelse for at dette også kan dreie seg om både steds- og næringsutvikling.
Veien videre
Selv om både bortfall av muligheten for lokaler, og høye ombyggingskostnader satte en stopper for prosjektets videreføring i den form det var tenkt, er arbeidet etter Distriktssenterets mening ikke bortkastet. Det er gjort et godt arbeid på innholdssiden og det er etablert relasjoner til miljø og enkeltpersoner, som er et godt utgangspunkt for å arbeide videre med en realisering i mindre skala.