I 2008 fikk Hasvik kommune midler fra Husbankens Blest-program til prosjektet kalt «Havna, det pulserende hjerte i bygda». Opprusting av Breivikbotn havn inngår som en del av en større satsing fra Hasvik kommune og har inngått i omstillingsprogrammet for næring – Hasvik i Utvikling, HUT. Hasvik kommune er prosjekteier. Dette er et samarbeidsprosjekt som involverer både det offentlige og private, samt lag og foreninger. Prosjektet er også forankret i reguleringsplan for havneområdet i Breivikbotn og i handlingsplan for Hasvik i Utvikling – HUT.

Prosjektleder for Breivikbotn havn har vært plan- og strategileder i Hasvik. Hun har hatt denne oppgaven i tillegg til andre driftsoppgaver i kommunen. Styringsgruppen har vært formannskapet i Hasvik hvor ordfører har vært leder for styringsgruppa. Det har vært oppnevnt en bredt sammensatt referansegruppe med barn og unges representant, leder for funksjonshemmedes råd, representant for reiselivet, representant for fiskerinæringen, representant for eldrerådet og representant for frivillige organisasjoner.

I tillegg har det vært etablert tre arbeidsgrupper. En landgruppe som skulle ha hovedfokus på uterom og lyssetting, en havgruppe som skulle ha hovedfokus på flytebrygger, båtopptrekk og utfylling i havna og en prosjektgruppe ved Breivikbotn skole. Denne gruppen med elever fra 1.-7.klassetrinn har hatt utforming av havna som skoleprosjekt.

Både styreleder i omstillingsprogrammet og ansatte fra teknisk avdeling i kommunen har deltatt i møter i arbeidsgruppene sammen med prosjektleder, ordfører og ansatte i Husbanken.

Etter Distriktssenterets vurdering har Hasvik kommune etablert en ryddig og god forankring av prosjektet ved at Hasvik formannskap er styringsgruppe, at det er etablert en bredt sammensatt referansegruppe og ved at kommunen har hatt tre arbeidsgrupper som har levert sine bidrag. Mange ulike deler av befolkningen vil ha et eierskap til prosjektet fordi de er invitert inn i de tre arbeidsgruppene og i den bredt sammensatte referansegruppen.

Det er gjennomført en bred medvirkningsprosess for å komme frem til hvordan befolkningen ønsket Breivikbotn havn utformet.

Det har vært avholdt flere folkemøter i regi av arbeidsgruppene «Landgruppa» og «Havgruppa». Kommunen har også leid inn landskapsarkitektfirmaet Aurora AS til å lede arbeidet i form av arbeidsverksteder. Disse arbeidsverkstedene har hatt god deltakelse fra lokalbefolkningen og spesielt ungdom i kommunen. I arbeidsverkstedene har bl.a metodikken «kreativ problemløsning» blitt brukt. Forslag fra referansegruppen, arbeidsgruppene og forslag som kom frem i arbeidsverkstedene har blitt integrert i det utkastet som til slutt forelå fra landskapsarkitektene. Kommunen har holdt befolkningen løpende orientert om prosessen gjennom åpne møter. Prosjektet har i løpet av prosjektperioden invitert til to dugnader hvor over 100 mennesker har deltatt.

Et viktig delmål i BLEST-programmet er å etablere gode lokale prosesser gjennom bred deltakelse og involvering. Etter vår mening har Hasvik kommune klart å oppnå dette. Prosjektleder forteller at enkelte av forslagene fra landskapsarkitektene har blitt opplevd som noe utradisjonell av deler av befolkningen, men at det har vært positivt «å få røsket litt i tankeboksen»  som prosjektleder sier.

Distriktssenteret mener videre at kombinasjonen av bred folkelig medvirkning, avsatte prosjektressurser i kommunen og foredling av befolkningens ønsker ved bruk av et landskapsarkitektfirma har vært en god arbeidsmetodikk.

Distriktssenteret kjenner ikke til at kommunen har evaluert prosessen i ettertid.

Plan- og strategileder i kommunen har hatt prosjektlederoppgaven for Breivikbotn Havn. Sammen med henne har prosjektmedarbeider i Hasvik i utvikling (HUT) ivaretatt dette arbeidet. Hasvik kommune har hatt status som omstillingskommune og opprusting av Breivikbotn havn har vært et ledd i denne næringssatsingen.

Stedsutviklingsarbeidet inngår i kommunens omstillingsarbeid og er en del av helhetstenkning for å legge til rette for at kommunen skal være attraktiv som bosted og for næringsetablering. Prosjektet er en kompleks sammensetning av et stedsutviklingsprosjekt og næringsrettede tiltak som krever stor grad av offentlig/privat samarbeid.

Etter vår oppfatning har Hasvik kommune utvist god gjennomføringsevne av et prosjekt som har inneholdt mange delelementer, og hvor ulike offentlige og private aktører har vært avhengig av å samarbeide om et felles mål. Etter Distriktssenterets vurdering har Hasvik kommune besittet nødvendig kompetanse selv ved at kommunen har en godt kvalifisert plansjef som har ledet arbeidet. Kommunen har også hatt evne til å trekke veksel på Husbanken og Kystverkets spesialkompetanse der dette har vært nødvendig.

Etter at Hasvik kommune i 2002 mistet 110 arbeidsplasser ved frafall av tre hjørnesteinsbedrifter, har kommunen gjennom sitt omstillingsarbeid arbeidet for å få nye og robuste arbeidsplasser med fiskeri og reiseliv som hovedsatsingsområde. Gjennom dette stedsutviklingsprosjektet ønsket kommunen å sikre at Breivikbotn havn fremstår som attraktiv. Ved å legge til rette for en god infrastruktur ønsker kommunen å sikre bosetting og næringsetablering. Dette arbeidet er forankret i en egen reguleringsplan for Breivikbotn havn, handlingsplan for HUT og vedtatte strategier i kommuneplanen.

Kommunen har brukt mye administrative ressurser inn i prosjektet ved at flere medarbeidere i tillegg til prosjektleder har deltatt i prosjektet. Ordfører og formannskap har også vært tett koblet på dette arbeidet.

Kommunen har bidratt som nettverksbygger ved at mange ulike aktører fra næringsliv, lag, foreninger og skoleverket har bidratt inn med forslag til utforming av havna i Breivikbotn og i avholdte dugnader.

Etter vår vurdering har kommunen i godt samarbeid med egne innbyggere og statlige aktører satt samfunnsutvikling i en liten utkantkommune i system.

Fylkeskommunen har ikke vært en samarbeidspart for kommunen i gjennomføring av prosjektet. Kommunen har støttet seg på Kystverket og Husbanken både finansielt og som veileder underveis. Kommunen sier at de kommer til å søke om finansiering av noe arbeid som gjenstår for å komme helt i mål med prosjektet.

Distriktssenteret vurderer målene i forhold til om de er spesifiserte, målbare, aksepterte, realistiske og tids- og kostnadsbestemte, dvs såkalt SMARTe mål.

Hasvik kommune sitt formål med prosjektet er å legge til rette infrastukturtiltak i Breivikbotn havneområde for å fremme vekst innen fiskerirelaterte næringer og reiseliv og virke trivselfremmende for befolkningen og tilreisende i form av etablering av gode møteplasser.

Dette skal igjen bidra til:

• Økt handelsvirksomhet, mer robust næringsliv og mer liv i bygda
• Fremme bolyst i kommunen
• Økt mulighet for kvinner og ungdom til å finne attraktive, helårlige jobber
• Satsing på moderne og hensiktsmessig utforming av havna vil bidra til rekruttere flere ungdom til fiskeindustrien
• Økt stolthet og tilhørighet gjennom sterkere identitetsbygging og utvikling av gode ambassadører blant kommunens egne innbyggere
• Økt innbyggermedvirkning gjennom deltakelse i utforming og gjennomføring av ulike delprosjekter
• Økt trivsel og gjennom dette bidra til stabilisering av bosettingen

Hovedmålet om å legge til rette for infrastrukturtiltak er konkret. Hvorvidt dette vil føre til næringsvekst vil først kunne måles i en lengre tidshorisont enn prosjektets levetid. For å kunne måle økt trivsel bør målene spesifiseres i mer konkrete delmål .

Målformulering knyttet til å bedre en negativ befolkningsutvikling er etter Distriktssenteret mening for ambisiøs vurdert opp mot prosjektenes tidshorisont og tilgjengelige ressurser.

Aktivitetsplanen for prosjektet er etter det vi kan vurdere både realistisk og akseptert av styringsgruppa.

Målformuleringene kunne imidlertid etter vår vurdering vært ytterligere konkretisert i arbeidsmål under delmål  for lettere å kunne vurdere måloppnåelse gjennom prosjektets gang.

Hovedformålet med prosjektet har vært å legge til rette for infrastrukturtiltak for å fremme næringsvekst og virke trivselfremmende for befolkningen og tilreisende.

Under stedsutviklingsprosjektet ligger etablering av en strandpromenade i indre havn, anlegge et uterom med beplantning som skal fungere som en møteplass for fastboende og tilreisende og lyssetting av kaiområdet som skal ivareta både behovet for arbeidslys og fungere som en utsmykking av havneområdet.

Utenfor selve stedsutviklingsprosjektet ligger etablering av et båtopptrekk, tilrettelegging for fremmedflåten gjennom etablering av flytebrygger og mudring av indre havn for å sikre tilstrekkelig dybde til at havna kan tas i bruk uavhengig av tidevannet. Underveis i prosjektet har det kommet til en universelt utformet gangsti på oversiden av kaia, etablering av «vaffelplass» hvor det skal være salg av mat på sommerstid, etablering av en scene og danseplatting, utegrill og en » klatrehjell» for barn og unge.

Kommunen vil ha gjennomført de fleste av delprosjektene i løpet av våren 2011, men det gjenstår bygging av en trebru og enkelte steinfyllinger. Kommunen søker om ekstra midler fra Finnmark fylkeskommune til gjennomføring av de siste delene. Opprinnelig skulle delprosjektene ha vært ferdige i 2010, men de ulike delprosjektene har tatt lengre tid enn kommune antok i 2008. Kommunen trekker frem at det har vært et godt samarbeid både med Kystverket og med Husbanken i prosessen.

Hasvik kommune har i hovedsak nådd de mål som ble satt i prosjektbeskrivelsen. Effektmål om økt innbyggermedvirkning har kommunen oppnådd ved å gjennomføre en bred og inkluderende prosess, hvor store deler av befolkningen har bidratt og dermed vil føle eierskap til prosjektet.

Hvorvidt infrastrukturtiltakene i neste omgang vil føre til økning i næringsvirksomhet og fremme trivsel vil først vise seg etter noe tid etter at infrastrukturtiltakene er etablert. Distriktssenteret mener det vil være interessant å foreta en effektevaluering av tiltakene etter at det har gått noe tid.