En jury ledet av Erling Dokk Holm diskuterte seg fram til vinneren som ble Ulsteinvik, men alle de sju finalekandidatene representerer mye interessant arbeid innen stedsutvikling og det å gjøre stedet attraktivt.

Asker

Asker som ligger i Akershus kommune, rett vest for Oslo, er et sted som demonstrerer hvordan en liten jernbaneby kan utvikles. De rent fysiske grepene som har vært gjort er svært intelligente. Asker er et godt eksempel på hvordan fortetting rundt kollektivknutepunkt kan gjennomføres slik at det gir bedre stedskvaliteter. Gjennom å lokalisere kjøpesenter, kulturhus og bibliotek i den andre enden av sentrum blir det liv i gatene mellom disse to tyngdepunktene. Asker har også utviklet boligprosjekter som øker tettheten, trivselen, og den bymessige karakteren ved stedet. Asker er et sted med sterke stedskvaliteter og for andre steder av lignende størrelse kan det være mye å lære. Samarbeidet mellom kommunen og det lokale næringslivet med felles ønske om vital sentrumskjerne har vært en sterk og positiv drivkraft over flere tiår.

Bleik

Bleik er ett tettsted i Nordland med 453 innbyggere som ligger på yttersiden av Andøya, ca ti kilometer sør for kommunesenteret Andenes i Andøy kommune. Stedets spektakulære beliggenhet mot storhavet og Golfstrømmen har gjort det til et av hovedattraksjonene langs en av landets nasjonale turistveger.

Bleik har bevart en særegen landsbystruktur som gir stedet tetthet og karakter. En tett klynge av nesten 200 trehus, bygget i løpet av de siste 120 årene, utgjør Bleik. Stedet kjennetegnes av at innbyggerne viser en eksepsjonell evne til å utvikle stedet og folketallet har de siste 10 årene vist en positiv utvikling. Dugnadsånd har sørget for å opprettholde skoletilbudet, og er også den avgjørende faktoren bak det rike organisasjonslivet på plassen. Bleik har også butikk og kafé, og det er drivende dyktige folk, innflyttere og hjemflyttere, som står bak. Det er nesten noe naturstridig over det som befolkningen på Bleik får til, og evnen til å dra i lag, til å selv bestemme over sin egen framtid er ikke bare imponerende i seg selv, men vel verdt å studere for alle andre mindre plasser i dette landet.

Levanger

Levanger, i Nord-Trøndelag, er en by med rundt 9 200 innbyggere. Byen ligger sentralt med tilgang til sjøen og vært et møtested og markedsplass med røtter til middelalderen eller lengre. Levanger feiret sitt tusenårs jubileum i 2011.

Bebyggelsen i Levanger sentrum er særpreget og unik i nasjonal sammenheng, særlig trebygningene i sveitser- og jugendstil. I Midt-Norge finnes det i dag nesten ingen intakte trehusmiljøer fra perioden 1896-1904. Byens karakteristiske trehusbebyggelse er etter at Riksantikvaren ga den et omfattende vern i 2008 blitt enda viktigere som byens store historiske ressurs. Levanger forvalter denne arven veldig godt og den fysiske byutviklingen har derfor både retning og kvalitet. Forståelsen av sentrums kvaliteter har vært viktig også i konkurranse med kjøpesenteret som ligger noen få kilometer utenfor.

Levanger har også utmerket seg med en aktiv jobbing med integrering. Dette arbeidet er gjort i nært samarbeid med flyktningene selv og Levangersamfunnet som helhet. Flyktningene selv har eksempelvis selv hatt en egen ukentlig spalte i Levangeravisa de siste 15 årene. Kommunes arbeid, kompetanse og resultater på dette feltet kan tjene som forbilde, og er vel verdt å studere.

Namsos

Byen Namsos har rundt 9 600 innbyggere, og er en by som har utviklet seg svært positivt de senere år. Namsos ligger innerst i fjorden ved lakseelva Namsen sitt utløp. Dagens Namsos preges av at byen tre ganger har byen vært lagt i ruiner: i 1872 og 1897 – og av tysk bombing den 20. april 1940. Men byen har vært livskraftig, og ble hver gang bygget opp igjen sist gjennom Namdalsprosjektet.

Noen vil kanskje trekke på smilebåndet når en liten by bestemmer seg for å kalle seg Rock City, men når man går Namsos etter i sømmene kan man observere at det ligger substans bak ideen om å bygge sitt renommé og praksis rundt trønderrockens historie. Namsos har fått nasjonal anerkjennelse for sin satsning på kultur som grunnleggende strategi, både ovenfor barn, i eldreomsorgen, samt i arbeidslivet og helsesektoren, og har bred støtte for sitt arbeid med å bli et nasjonalt kulturlaboratorium. Dette gjenspeiles også ved at et flertall av barn og unge deltar i kulturskoletilbudet. I Namsos har man også opprettet Norsk underholdningsmedisnsk Institutt AS (NUMI) som skal tilby en skreddersydd forskningsbasert helsetjeneste til mennesker i underholdningsbransjen.

Gjennom utviklingen av Rock City er altså kulturhus og hotell realisert, og dette er prosjekter som har tilført stedet både mange arbeidsplasser, som har aktiviserte det lokale kulturlivet på en massiv og imponerende måte. Namsos er en by som har positiv utvikling i folketallet, og som har gode planprosesser som sikrer videre vekst.

Nordfjordeid

Nordfjordeid er et tettsted i Eid kommune som har rundt 6000 innbyggjarar og ligg i Sogn og Fjordane. Når et lite sted bestemmer seg for å utvikle seg, for å bli bedre i stand til å skape vekst og for å absorberer vekst, er det mange måter å gjøre det på. I Nordfjordeid har man gjort noe helt unikt, man har altså bygget en opera. Det kan jo høres ut som stormannsgalskap, men de facto er det både jordnært og visjonært på samme tid. Det gjør at plassens lokale kulturliv får et rom å utvikle seg i som virkelig trekker opp nivået, og bidrar til at impulser og besøkende utenifra får en stor rolle. Det bidrar også til en sterk identitet, og bekrefter at kultur spiller en betydelig rolle i utviklingen av lokalsamfunn. Operaen er samlokalisert med den videregående skolen. Dette er ikke bare unikt i verdenssammenheng, men også smart økonomisk, kulturelt og sosialt.

Malakoff-festivalen – rockefestivalen – har helt unike kvaliteter i seg selv, og er et viktig bidrag til utviklingen av Nordfjordeid, men er også et interessant samspill når den og operaen nå står sammen om prosjekter. Disse to institusjonene representerer næringsutvikling på en utradisjonell men effektiv måte.

Utviklingen av sentrum foregår etter en usedvanlig god plan. Ved å skape nye arealer mot sjøen, og gjøre selve sentrum bredere, skapes det et mer komplett område som kan ivareta både behovene for bevaring av den eldre trehusstrukturen og ny utvikling både av næring og bolig og de offentlige og private uterommene.

Seljord

Seljord som ligger i Telemark fylke, er et tettsted med nærmere 3000 innbyggere. Kommunen har gjennom bevisst og langsiktig arbeidet utviklet en klar sentrumsprofil. Hovedmålet er at Seljord skal være et attraktivt sted å bo, besøke og drive næring i. Fysisk tilrettelegging og kunst, kultur og opplevinger har blitt brukt aktivt som et strategisk virkemiddel i stedsutviklingen. Kommunale investeringer i sentrum er akkompagnert av en plan for økt boligbygging som også skal foregå i sentrum. Hvis de mer enn 500 nye boliger som planen legger opp til realiseres, vil Seljord kunne bli en tett og fin landsby. Det er mulig Seljordsormen ikke eksisterer, men den vakre og poetisk arkitektoniske konstruksjonen som Rintala Eggertson har skapt ved Seljordvannet er høyst reell. Allerede er dette et byggverk som har fått oppmerksomhet i klodens førende arkitekturpresse, og vil også kunne bidra til å gi Seljord en sterkere karakter. Det har vært et rimelig bygg som demonstrerer hvordan man med begrensede midler kan bruke arkitektur som stedsutviklende element.