Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid

Å slippe til og bli sluppet løs er to sider av samme sak. Denne studien undersøker hvordan kommuner legger til rette for medvirkning fra barn og unge i planarbeid og lokalt utviklingsarbeid.

Studien undersøker hvilke muligheter for barn og unges medvirkning et utvalg kommuner tar i bruk. Den beskriver også arbeidsmetodene slik at andre kan lære. Vi får et innblikk i metoder og aktiviteter, resultater de har oppnådd og utfordringer de møter i arbeidet. Studien drøfter hva kommunene lykkes med og hva som fremmer og hemmer medvirkning fra barn og unge.

Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har gjennomført studien på oppdrag fra Distriktssenteret.

Ungdomsrådene er viktige

Velfungerende ungdomsråd er en nødvendig betingelse for å lykkes med barn og unges medvirkning på kommunalt nivå. Ungdomsrådene bidrar til bred mobilisering av barne- og ungdomsgruppen. Det gjør de blant annet ved å involvere og lede kreative prosesser knyttet til kommunale planprosesser, og invitere til arrangementer og aksjoner av og for ungdom.

Det viktigste for å lykkes, er at systemene og strukturene for medvirkning og medbestemmelse for ungdomsrådet gjør det mulig med et samspill mellom det «å slippe til» og det «å slippe løs». For at barn og unge skal «slippe til» må kommunen ha system og strukturer som sikrer medvirkning og medbestemmelse. Det er like viktig at de «blir sluppet løs» på egne premisser. Frihet til eget initiativ og mulighet til å utøve sin samlede kreativitet påvirker følelsen av eierskap og motiverer.

Noen ungdomsråd er en faktisk arena for endring og utvikling på egne premisser. Andre presses inn i formalistiske rutiner og regler for saksutvikling og saksuttalelse.

Noen av utfordringene i ungdomsrådene er:

  • Stort aldersspenn
  • Sammensetning, valg og rekruttering
  • Manglende engasjement og motivasjon

Voksenkontantakten som mellomromsaktør

Voksenkontakten til ungdomsrådene er en betingelse for et godt fungerende ungdomsråd. De er en organisatorisk hjelpefunksjon, samtidig som de bidrar til å skape konstruktiv dialog, både internt i ungdomsrådet, mellom ungdomsrådet og kommuneorganisasjonen og med barn og unge på bred basis i kommunesamfunnet. Rollen bør være «aktiv tilbaketrukket» da de skal engasjere uten å overta styringen.

Viktige betingelser i arbeidet er nok tid, ressurser, utviklingsmuligheter og politisk og faglig legitimitet i kommuneorganisasjonen. Flere opplever at arbeidet som voksenkontakt konkurrer med øvrige arbeidsoppgaver da de kun har en liten prosent av sin stilling avsatt til arbeidet.

Interesserte ordførere og rådmenn

Politisk og administrativ ledelse må anerkjenne barn og unge som kompetente aktører. Det er viktig med ekte engasjement fra ordførere og rådmenn og at de aktivt etterspør ideer og synspunkt fra ungdomsrådet.

Potensiale i skolene

I skolene ligger det et potensiale for økt deltakelse i arbeidet med lokal samfunnsutvikling. Forskerne påpeker at koblingen mellom voksenkontakten og rådgivere og rektorer bør bli mer formalisert, kreativ og proaktiv. Skolene kan bidra til at ungdom ser mulighetene til medbestemmelse og medinnflytelse ut over det rene elevdemokratiet, blant annet ved å gi tematikken plass i samfunnsfag.

Sosiale medier

Internett og sosiale medier gir muligheter i arbeidet med mobilisering og medvirkning fra unge, selv om bruken fortsatt er i støpeskjeen. Nettkommunikasjon er en kritisk betingelse, men er en av flere faktorer som må virke for å lykkes. Engasjement, direkte kontakt og tilrettelegging av flinke voksne blir fremhevet som like viktig.

Case-kommunene

Case-kommunene i studien er Tana, Kåfjord, Vefsn, Surnadal, Brønnøy, Eidskog og Ung i Midtdalen som består av kommunene Ringebu, Nord- Fron og Sør- Fron.

Informantene er medlemmene i ungdomsrådene, voksenkontaktene, ordførerne og rådmennene. De unge stemmene har vært lite til stede i forskning på feltet i Norge de siste 10 – 15 årene. I denne studien har forskerne snakket med lederne i ungdomsrådene i de ni casekommunene og mottatt individuelle og gruppebaserte besvarelser fra seks av de ni ungdomsrådene.