Denne rapporten undersøker politisk organisering, nærdemokrati og innbyggermedvirkning før og etter kommunesammenslåing. Sju kommunesammenslåinger på 2000-tallet inngår i studien.
Funn
Funn om politisk organisering, det vil si kommunestyrets størrelse, politiske utvalg og komiteer under kommunestyret:
- Den største forskjellen før og etter sammenslåing er inndelingen av utvalgene under kommunestyret.
- Antall innbyggere pr. kommunestyrerepresentant i de kartlagte kommunene skiller seg ikke vesentlig fra sammenlignbare kommuner.
- Kvinneandelen i kommunestyrene blir ikke negativt påvirket av sammenslåingene.
Funn om nærdemokratiske ordninger og innbyggermedvirkning:
- Nærdemokratiske ordninger var viktig i de to bykommunene med stort omland. Utvalgene vurderes som kanaler som gjør det lettere å bli hørt i pågående saker. I tillegg opplever kommunene at kommunedelsutvalgene gjør det lettere for grendene å nå frem til kommunens politikere og administrasjon med problemstillinger og tema grendene opplever som viktige.
- Folkemøter er den medvirkningsformen som oftest brukes i planprosesser.
- Flere av ordførerne skulle gjerne hatt flere møter med innbyggerne, men peker på at begrensede ressurser setter grenser for hvor mye kommunene kan gjøre.
- Ingen av de kartlagte kommunene har eksplisitte henvisninger til innbyggermedvirkning i gjeldende kommuneplaner, men oppmerksomheten rundt det er økende. Hvorvidt dette skyldes kommunesammenslåingene eller generelt økt oppmerksomhet på innbyggermedvirkning, er vanskelig å fastslå.
- Flere av kommunene trekker aktivt inn frivillig sektor og næringslivet i kommunens planarbeid. Generelt beskrives disse møtene som mer fruktbare enn folkemøter, da de gir mindre grupperinger med diskusjoner hvor flere er aktive. Samtidig er ikke direktemøter med særinteresser i konflikt med å holde åpne folkemøter, de to kan med fordel kombineres.
Anbefalinger
På bakgrunn av kartleggingen diskuterer og gir Ruralis noen anbefalinger om politisk organisering og nærdemokrati for kommuner som skal slå seg sammen:
- Vi anbefaler partigruppene i kommunen om å være bevisste på representasjon, både geografisk og når det kommer til kjønn og alder, men også sosiokulturelle forhold (yrkesgrupper, landbakgrunn, økonomisk status osv.) i nominasjonslistene til kommunestyrevalgene. Kvoteringsordninger vil ikke fungere i et system der velgerne kan fremme egne kandidater i stemmegivningen.
- Vi anbefaler ordninger som inviterer privatpersoner, lag og foreninger til å fremme sine synspunkt i saksarbeidet til politiske utvalg, komiteer, formannskap og/eller kommunestyre. Dette løftes frem av ordførerne som en positiv måte å slippe innbyggerne til. For kommuner med relativt omfattende sakslister i kommunestyrene, anbefaler vi at innbyggere, lag og foreninger m.m., kan slippe til i utvalgsarbeidet.
- Vi anbefaler bykommuner med store geografiske avstander, og store forskjeller i type lokalsamfunn (som for eksempel by og mindre bygder) innfører offisielle nærdemokratiske ordninger, for å sikre representasjon fra de mindre folketunge kommunedelene.
- Også mindre kommuner kan ha gevinster av å ha offisielle grendeutvalg, til tross for at avstanden mellom befolkningen og politikerne beskrives som liten. Grendeutvalgene kan ha en konfliktdempende rolle, og de trenger ikke å være kostbare økonomisk for kommunen.
Undersøkte kommuner
Ruralis presenterer bildet slik det framkommer gjennom offisiell statistikk, tidligere forskning, utredninger og kommunale nettsider. I tillegg er ordførere og prosjektledere for sammenslåingene intervjuet.
- Aure (Aure og Tustna)
- Bodø (Bodø og Skjerstad)
- Harstad (Harstad og Bjarkøy)
- Inderøy (Inderøy og Mosvik)
- Kristiansund (Kristiansund og Frei)
- Re (Ramnes og Våle)
- Vindafjord (Vindafjord og Ølen)
Innbyggerundersøkelse høsten 2018
Rapporten er første leveranse i et oppdrag som også inkluderer en innbyggerundersøkelse høsten 2018. Sluttrapport kommer ved årsskiftet.