Fagområde: Ung i Distrikts-Norge

Opplærings- og utdanningstilbud for unge i distriktene

Mangel på arbeidskraft er en sentral utfordring i mange distriktskommuner. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft tilpasset lokal og regional etterspørsel i næringsliv og offentlig sektor er viktig for fremtidens distriktssamfunn.

Denne rapporten undersøker hvordan lokale og regionale opplærings- og utdanningstilbud for unge innrettes i distriktene, slik at de treffer arbeidsmarkedets behov. Rapporten beskriver hvordan opplærings- og utdanningstilbud, rettet mot både privat og offentlig sektor, har blitt utviklet i distriktskommuner.

Rapporten løfter frem et sentralt tema i distriktspolitikken. Det er viktig å ha gode utdanningstilbud for å sikre tilstrekkelig og relevant arbeidskraft, og kunnskap om hva som må til for å få det på plass. Kunnskapen er i tillegg relevant for omorganisering og strategiutvikling knyttet til fylkeskommunenes nye kompetansepolitiske rolle.

Med opplærings- og utdanningstilbud mener vi både videregående skole, fagskoler og høyere utdanning. Rapporten beskriver og analyserer både kommuner og fylkeskommuners oppfatning av muligheter og utfordringer knyttet til slike opplærings- og utdanningstilbud. Den viser hvem som har tatt initiativ til tilbudene, hvilke aktører som har samarbeidet, hvilket kunnskapsgrunnlag man har bygget på og hvordan tilbudene har blitt synliggjort. De 4 eksempel-casene viser en variasjon i form av at de er tilpasset ulike lokale og regionale arbeidsmarkeder.

Hovedfunn

Samarbeid over tid for å lykkes

Godt samarbeid mellom flere aktører over tid er nødvendig for å lykkes. Kommuner, fylkeskommuner og lokalt næringsliv har ulike roller i samarbeidet.

Kommunen har en viktig tilretteleggerrolle. Fylkeskommunene bidrar med ressurser som finansiering, utdanningsfaglig og næringsrelatert kompetanse, tilgang til nettverk eller kontakt med andre forvaltningsnivåer. Lokalt og regionalt næringsliv er avgjørende som initiativtaker og pådriver for nye utdanningstilbud. Lokale bedrifter er både medspillere og motor. Næringslivet tar et samfunnsansvar både for eget framtidig kompetansebehov, og for vekst og utvikling i lokalsamfunnene de er lokalisert i.

For at samarbeidet skal lykkes, er det viktig at arenaene for dialog og samhandling fungerer godt. Kommuner som samarbeider har større sjanse for å lykkes med utvikling av utdanningstilbud. Det eksisterer en viss skepsis blant distriktskommunene når det gjelder i hvilken grad fylkeskommunene er kjent med deres kompetansebehov. Derfor er det behov for å diskutere hvordan man kan skape gode arenaer for systematisk dialog på dette området.

Kultur for kompetanse og læring

Utdanningstilbud i distriktene kan skape en kultur for kompetanse og læring. Både hos den enkelte elev og student, og hos bedriftene som deltar. 2 av casestudiene peker på nettopp dette. Steigenmodellen viser at næringslivet er blitt mer bevisste på at deres bidrag til utdanning av elever har betydning for lokal samfunnsutvikling. I kommunene i Midt-Troms har studiesenteret skapt en kultur for å ta utdanning, noe som kommer både dem selv og lokalsamfunnet til gode.

Utdanning i distriktene bidrar til at unge blir boende

Vellykkede utdanningstilbud i distriktene fører til at lokalsamfunn beholder en gruppe unge som tidligere reiste vekk. Lokale studietilbud har gitt flere mulighet til å ta utdanning på tross av at bosted og livssituasjon i utgangspunktet vanskelig ville la seg kombinere med studier. Desentraliserte tilbud har derfor skapt muligheter både for den enkelte, og bidratt til at kommunene får tak i nødvendig arbeidskraft og relevant kompetanse. Flere av de som har blitt intervjuet understreker at det er en gjennomgående tendens at de som benytter seg av utdanningstilbudet i nærheten, blir boende i kommunen.

4 eksempler

Rapporten presentere 4 eksempler fra ulike deler av landet. Eksemplene viser opplærings- og utdanningstilbud på forskjellige utdanningsnivåer og næringsområder. Initiativet kommer både fra offentlig og privat sektor. Bakgrunnen for nye initiativ og tilbud er blant annet at de ivaretar særskilte behov i kommunene. Opplærings- og utdanningstilbudene som blir trukket frem som eksempler viser dette ved at de gjenspeiler regional næringsstruktur.

1 Steigen-modellen fra Steigen i Nordland

Ansatte ved skolen vektlegger at dette er en svært god modell for mindre kommuner. Ungdom slipper å flytte på hybel, og flere blir boende i kommunen. Økte søkertall har ført til et bedre sosialt miljø ved skolen og i lokalsamfunnet. Yrkesfag har fått sterkere status, og det lokale næringslivet er blitt mer bevisste på at deres bidrag til utdanning har betydning for lokal samfunnsutvikling.

2 Norsk reiselivsfagskole på Geilo i Hallingdal

Skolen ble opprettet fordi det var et vesentlig kompetansegap i næringen både regionalt og nasjonalt. Skolen er et spleiselag mellom en rekke aktører. Lokalt næringsliv har tatt samfunnsansvar ved å investere tid og penger i prosjektet. Fagskolen bidrar til å øke statusen til jobbene innen næringen.

3 Blått kompetansesenter vest i Austevoll

Senteret er et resultat av en langsiktig utviklingsprosess, der samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, skoler og næringsliv knyttet til havnæringene er vesentlig. Kommunen har spilt en sentral rolle i etableringen av kompetansesenteret, og innehar viktige roller som rådgiver, medspiller og tilrettelegger.

4 Midt-Troms studiesenter i Dyrøy

En regional utviklingsaktør som bidrar til å avdekke kompetansebehov, og legger til rette for flere utdanningstilbud som trengs i regionen. Et desentralisert og fleksibelt tilbud som gir mulighet for de som ikke kan studere ved en campus. Tilbudet har skapt muligheter for den enkelte, samtidig som kommunene i regionen får kvalifisert arbeidskraft.

Behov for mer kunnskap

Rapporten peker på at det er behov for mer kunnskap. Her er fylkeskommunenes nye kompetansepolitiske rolle trukket frem. Flere fylkeskommuner er i endringsprosesser for å ivareta det økte ansvaret de har fått, og fylkeskommunens strategiske styring kan være endret innen få år. Fylkeskommunen har fått et utvidet ansvar for å se næringsutvikling og kompetanse i sammenheng. Mangelen på skreddersøm innen utdannings- og kompetansepolitikken beskrives som et paradoks. Spørreundersøkelsene viser at det er rom for tilpasning og forbedring. Dette kan være interessant å følge opp om et par år.

Studien er levert av Oxford Research på oppdrag fra Distriktssenteret.

Stikkord: