Målet med studien var å få belyst hvilke virkninger programdeltakelsen har hatt over tid. Hvordan kommunene har tatt med seg og ivaretatt erfaringene fra programmet og om det har hatt betydning for kommunens utvikling og utviklingsarbeid over tid.

I studien har man gjort dypdykk i sju kommuner, tre fra Utkantprogrammet (Gamvik, Askvoll og Vågå) og fire fra Tettstedsprogrammet (Vefsn, Ulstein, Steinkjer og Tolga).

To program med ulike mål

Målsettingene i de to ulike programmene var delvis ulike.

Utkantprogrammet var rettet mot kommuner med stor nedgang i folketallet og skulle gjøre kommunene bedre i stand til å påvirke og ta ansvar for en situasjon med langvarig nedgang i folketallet. Samtidig skulle fylkeskommunen og staten bli dyktigere medspillere for kommunene. Kommunene som deltok var Gamvik, Dyrøy, Tjeldsund, Vågå, Engerdal, Utsira, Askvoll og kommunene i Indre Namdal (Grong, Høylandet, Snåsa, Lierne, Namsskogan og Røyrvik.

Tettstedsprogrammet skulle medvirke til å utvikle mer miljøvennlige og attraktive tettsted gjennom konkrete stedsutviklingsprosjekt. Programmet hadde tydelig fokus på mobilisering og læring. I Tettstedsprogrammet deltok Hadsel, Gildeskål, Vefsn, Hattfjelldal, Flatanger, Vikna, Steinkjer, Grong, Tingvoll, Haram, Rauma, Ulstein, Tolga, Grue, Åmot og Elverum.

Tettstedsprogrammet var finansiert av Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartemenetet, mens sistnevnte sto bak Utkantprogrammet alene.

Resultat: Ny kompetanse og nye arbeidsmåter

Rapporten viser at det tydeligste resultatet av deltakelsen i programmene er at kommunene fikk tilført ny kompetanse og kunnskap om nye arbeidsmåter. Kommunene satt igjen med både prosesskompetanse og ny kompetanse om arbeidsmetodikk og økt kompetanse innenfor fysisk planlegging og gjennomføring. I tillegg til økt kompetanse på å drive utviklingsarbeid sier kommunene at de også ble flinkere til å jobbe på tvers i kommunen og har blitt flinkere til å samarbeide med andre offentlige etater, ildsjeler og andre frivillige krefter

Folketallsutvikling

I kommunene som deltok i Utkantprogrammet har befolkninga gått ned. Spesielt gjelder dette Gamvik. De har også hatt en økende andel eldre i befolkninga.

Kommunene som deltok i Tettstedsprogrammet har stort sett holdt en stabil utvikling, og her ser man også at befolkningen har økt i tettstedene.

Endret oppfatning av stedet

Flere av stedene som deltok i programmene mener de har oppnådd målsettinger som økt stolthet og stedsidentitet. Kommunene oppfatter at stedene, gjennom de tiltakene som ble satt i gang gjennom programmene og i etterkant av de/som oppfølging av de, har ført til at stedene har økt sin attraktivitet. De rent fysiske endringsprosessene har også ført til mer levende steder (dette gjelder framfor alt de som deltok i Tettstedsprogrammet). Man har også fått økt fokus på omdømme.

Økt samarbeid

Programdeltakelsen bidro til samarbeid om næringsutvikling, spesielt innenfor reiseliv og på kulturfeltet. Flere av kommunene deltar i interkommunalt samarbeid, spesielt de små kommunene ser samarbeid som ei nødvendig løsning .

Et dilemma er dog at utviklingsprogram ofte legger opp til en konkurransestrategi om å være mer attraktiv og interessant for bosetting, besøk og næringsetablering enn nabokommuner noe som snare kan hemme samarbeid.

Viktig med støttespillere

Fylkeskommunens rolle som støttespiller i regionalt utviklingsarbeid og stedsutvikling trekkes fram som en suksessfaktor for å få til et bra arbeid. Framfor alt var dette tydelig i arbeidet med Tettstedsprogrammet. Derimot beskrives fylkeskommunens rolle som veldig varierende mellom de forskjellige fylkeskommunene. Det å ha statlige støttespillere og tilretteleggere som Kommunal- og regionaldepartementet og Miljødepartementet beskrives også som viktig.

Verdien av å være med i et program

Studien viser på at programdeltakelsen bidrar til at man tydeligere har klart å fokusere og konsentrere seg rundt utviklingsarbeidet. Kommunene mener at noe av den viktigste kunnskapen var å analysere seg selv, og finne fram det spesifikke ved egen kommune, og ikke kopiere andre gode ideer, men ta utgangspunkt i hva som er særpreg for stedet.

Gjennom å delta i programmene ble kommunene også delaktige i nettverk der man fikk ideer og som støttet opp om arbeidet

Læringsverdier for utviklingsarbeid

Studien trekker fram en rekke læringsverdier som er overførbare til andre steder som skal jobbe med utviklingsarbeid.

• Forankring og langsiktig tenking er avgjørende for å få tatt videre ideer fra et prosjekt inn i det daglige utviklingsarbeidet i en kommune.
• Engasjement og evne til å ta opp nye tanker og arbeidsmåter. Kommunen må vite hva den vil, være tydelig og profilert og vise hva den har å tilby.
• Nyttig å ta utgangspunkt i det som er positivt og gjøre dette bedre, for eksempel i stedsutviklingsprosesser som alt er i gang.
• Kommunen bør være opptatt av å etablere nye, og helst langsiktige kontakter og samarbeidspartnere som kan være viktige partnere i utviklingsarbeidet på ulik måte.
• Kommunen må ha et tett samarbeid med ulike grupper av egen befolkning både når det gjelder aldersgrupper eller kvinner og menn.

Utviklingsarbeid tar tid og krever innsats fra mange ulike hold samtidig. At ulike deler av kommunen evner å arbeide i samme retning framheves som viktig i rapporten.  Utviklingsarbeid tar ofte tid, og prosjekt kan kreve mange år før de er gjennomført. Utfordringen kan da være at kommunen ikke har tiden som kreves, og andre oppgaver vil ta fokus bort fra utviklingsarbeidet. Tid innebærer gjerne også økonomiske ressurser til å sette utviklingsarbeidet i sentrum og vektlegge dette.