Både nasjonale retningslinjer og forventninger til kommunal planlegging slår fast behovet for en bedre samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Bedre samordning vil redusere og forbedre arealbruken og transportbehovet, og bidra til tettere og mer levende steder. Retningslinjene gjelder både store og små steder, men kunnskapen og virkemidlene har i hovedsak rettet seg mot storbyene.

Mer klimavennlig – mer attraktiv

Det finnes lite kunnskap og få eksempler fra hvordan mindre kommuner planlegger og løser transport- og arealutfordringer, for å utvikle mer attraktive og klimavennlige steder. Et unntak er Bø kommune i Telemark. Siden 2015 har kommunen prøvd ut bypakke-modellen som virkemiddel for bedre samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. «Bygdepakke Bø» ble det naturlige prosjektnavnet. Det spegler stedet, samtidig som det også understreker at innholdet i «pakken» skiller seg fra de vanlige bypakkene.

Målet med «Bygdepakke Bø» er å redusere den interne biltrafikken, som oppleves å hemme en ønskt sentrumsutvikling med flere boliger, mer konsentrert næringsutvikling, trivelige møtesteder og gateliv. Gjennom helhetlige plangrep og hensiktsmessige tiltak skal «Bygdepakken» altså bidra til en mer attraktiv og klimavennlig bygdeby.

Byutvikling i en bygdekontekst

I et nylig gjennomført forskningsprosjekt har Transportøkonomisk institutt (TØI) studert hvordan Bø kommune har jobbet med å utvikle en bypakke tilpasset bygda. Forskningsprosjektet, gjennomført i samarbeid med Bø kommune og Distriktssenteret, har hatt mål om å få frem kunnskap om hvordan en distriktskommune jobber for en attraktiv og klimavennlig stedsutvikling. Hvordan en bypakke kan skaleres ned til en bygdekontekst, med sine areal- , transport og sentrumsutfordringer, og hva som bør inngå i en slik tilpasning har vært sentralt.

I rapporten fra forskningsprosjektet pekes det på likheter, men også forskjeller mellom en ordinær bypakke og en bygdepakke, slik Bø kommune har utviklet. En viktig forskjell handler om ulik tilgang til statlige midler. Incentivordninger som bymiljøavtaler og byvekstavtaler retter seg mot de største byene og byområdene. Det finnes ingen incentiv-ordninger for små og mellomstore byer.

Hensiktsmessige tiltak

Transportutfordringene er selvsagt også forskjellige. Bø har ingen store kø-problemer, men har mye intern-trafikk og store parkeringsareal. Her er samtidig et for lite befolkningsgrunnlag for en godt utbygd kollektivtransport.

I sine vurderinger av hva som er hensiktsmessige tiltak i en bygdepakke, peker TØI bl.a på

• Der midler til større veiprosjekt ikke inngår, vil en hovedsatsing på sentrumsutvikling være en viktig tilpasning. Satsingen bør fokusere på at hvert enkelt tiltak bør bidra til å skape konsentrasjon og sentrumskvalitet, og involvere en arealstrategi med fokus på kompakt utbygging og rett lokalisering av funksjoner
• I en bygdepakke vil fokuset på parkering være viktig. En strategi for antall parkeringsplasser og lokalisering vil kunne bidra til å redusere bilbruk i sentrum og gi bedre utnyttelse av areal
• Der midler til større kollektivsatsinger ikke inngår, bør gang- og sykkeltiltak være et viktig satsingsområde

Også småbyene utfordres på hvordan de best kan utvikle mer attraktive og klimavennlige steder. Det er derimot mer uklart hvordan strategiene for de mindre stedene bør innrettes. Bygdepakke Bø og forskningsprosjektet fra TØI er ett eksempel og bidrag til mer kunnskap og forståelse om temaet.