Vertskap i «Det gode liv i nord»

Funn i prosjektet «Det gode liv i nord» viser at godt vertskap kan utgjøre forskjellen på om folk velger å bosette seg eller ikke. Ønsker man å tiltrekke seg mennesker, bør vertskap stå høgt på dagsorden.

Kommunene i Midt-Troms har høstet erfaring med å være vertskap for tyskspråklige arbeidsinnvandrere fra EØS. De kommer til Nord-Troms med antatt små kulturforskjeller, og det forventes at de både behersker det norske byråkratiet, tar grep om egen språkopplæring og klarer seg selv i den første tiden som nykommere. Erfaringene viser at dette er langt fra tilfelle.

Flyktninger får tilbud om introduksjonsprogram. Dette tilbudet gjelder ikke arbeidsinnvandrere og studenter. De må orientere seg selv, og det kan være vanskelig med dårlige språkferdigheter og liten kjennskap til norsk kultur og samfunn. Det er nødvendig med egne kontaktpersoner som kan hjelpe tilflytterne. Dette er avgjørende for å valg av kommune  som fremtidig bosted.

Innvandrerhistorier

To tilflyttere fra Tyskland – Mike Strobel og Petra Emmel deler erfaringer fra sine flytteprosesser. Begge familiene kommer fra et vellykket liv i Tyskland. De hadde likevel et ønske om å komme bort fra trengselen og leve langsommere med bedre livskvalitet. Dette livet har familiene funnet i Midt-Troms.

Mike kom til Norge med kone og to barn. Han påpeker hvor viktig det at også barn blir inkludert i lokalsamfunnet, både på skolen og fritiden. Det er viktig at vertskapet inkluderer hele familien.

Både Petra og Mike påpeker at uten hjelpen fra Ulrike som er prosjektleder i «Det gode liv i nord» ville de ikke ha kommet Midt-Troms. De er gode eksempler på at litt drahjelp i bosettingsprosessen og en god mottakelse gjerne er avgjørende for valg av bosted.

Dette er også et gode eksempel på hvordan utenlandske tilflyttere bringer nyttig kompetanse med seg. Begge er godt kvalifisert på sine fagfelt, noe som kommer Midt-Tromsregionen til nytte.

Mike kom til Norge med kone og to barn. Han påpeker hvor viktig det at også barn blir inkludert i lokalsamfunnet, både på skolen og fritiden. Det er viktig at vertskapet inkluderer hele familien.

Både Petra og Mike påpeker at uten hjelpen fra Ulrike som er prosjektleder i «Det gode liv i nord» ville de ikke ha kommet Midt-Troms. De er gode eksempler på at litt drahjelp i bosettingsprosessen og en god mottakelse gjerne er avgjørende for valg av bosted.

Dette er også et gode eksempel på hvordan utenlandske tilflyttere bringer nyttig kompetanse med seg. Begge er godt kvalifisert på sine fagfelt, noe som kommer Midt-Tromsregionen til nytte.

«Tilflytting for enhver pris?»

Midt-Troms kommunene er ikke alene om å tilrettelegge for tilflytting, og de kan nå hente ut erfaringer fra den ferske studien «Tilflyttning for enhver pris?«, som Møreforskning, Norut og Ideas2Evidence har gjennomført for Distriktssenteret.  Åtte av ti distriktskommuner har vært involvert i arbeid med å rekruttere tilflyttere de siste ti årene. Norut, Møreforsking og Ideas2evidence har undersøkt hva arbeidet går ut på og om og hvordan det virker.

Undersøkelsen beskriver ulike sider, mangfold og trender i tilflyttingsarbeidet og vurderer hva slags effekter ulike tiltak og arbeidsmåter kan ha med hensyn til å rekruttere og beholde nye innbyggere. Arbeidet bygger på kartleggingsundersøkelser som ble gjennomført blant alle distriktskommuner høsten 2011, og fem casestudier gjennomført i 2012. De fem casestudiene er:

• Dyrøy 2017
• Flytt til Hardanger
• Bygdelivsmekleren i Vest-Telemark
• «Bratt moro» i Sogndal
• Placementsamarbeid/livsstilstilflyttere fra utlandet

Vertskapserfaringer fra «Tilflytting for enhver pris?»

Når bolig- og arbeidsmarkedet ikke fungerer tilfredsstillende, og tilflytteren mangler nettverk i regionen, er det viktig med et aktivt tilflyttingsapparat – bygdelivsmegler, kommunekontakt, tilflytterkontor, tilflyttingsteam o.l. som kan gi personlig veiledning. Disse skal gi skreddersydd informasjon, råd og hjelp, og kanskje også gi omvisning i området.

Dette krever at vertene har god lokalkunnskap og stort nettverk slik at de kan sette tilflyttere i kontakt med for eksempel huseiere og arbeidsgivere. Det personlige møtet er viktig i seg selv fordi det kan få potensielle tilflyttere til å føle seg velkomne inn i et fellesskap der hver og en betyr noe.

Bolig og jobb er grunnleggende for bosetting

På mange små steder fungerer ikke markedet – jobber og boliger blir ikke lyst ut. En del av vertskapsarbeidet kan da være å stimulere til at flere tomter, jobber og boliger blir utlyst på markedet – gjennom for eksempel

• lokale informasjonstiltak for å få huseiere til å leie ut/selge og lokale arbeidsgivere til å lyse ut jobber
• lobbyvirksomhet og samarbeid med politikere, planleggere, næringsliv, huseiere, grunneiere etc. som kan gjøre noe med forholdene
• legge til rette for fjernarbeid og pendling
• prøvebolig, som i Vest-Telemark
• Regional boligplan i Hardanger

I dette arbeidet er det også viktig å sørge for at store arbeidsgivere, som kommunen selv, har rekrutterings- og arbeidsgiverstrategier som tar på alvor at de rekrutterer til mer enn bare en jobb, og gjerne også samarbeider med andre arbeidsgivere og organisasjoner. Studien viser at det er mer å hente på styrke verskapsfunksjonen i flere kommuner.

Regionalt samarbeid om vertskap

«Flytt til Hardanger» er et av casene i Tilflyttingsstudien. Prosjektet har vært aktivt siden i 2005 og et av hovedfunnene fra denne casestudien er at det å jobbe med utgangspunkt i en bo- og arbeidsmarkedsregion er hensiktsmessig. Et viktig tilbud i «Flytt til Hardanger» er kommunevertene eller tilflyttervertene som finnes i hver kommune. Selv om Flytt til Hardanger er et regionalt tiltak, erkjennes det at det at tilflytting skjer i en kommune.

Det hadde vært umulig for Flytt til Hardanger sentralt å yte den samme servicen overfor tilflyttere som det kommunevertene gjør. Det handler blant annet om å ha lokalkunnskap om hva stedet kan tilby av turmuligheter, hvor bor småbarnsfamiliene, boliger, jobber, tjenester, hvilke støtteordninger man har osv.

Regionideen er imidlertid ikke forlatt. For at kommunevertene skal kunne tenke regionalt i sitt arbeid, treffes alle vertene om lag en gang pr måned for å kurses i vertskapsrollen og regionkunnskap, og for å utveksle erfaringer. Slik blir de kjent både med hverandre og med regionen de bor i. Dette er viktig for å kunne ta i bruk hele regionen i tilflyttingsarbeidet.

Gode råd for tilflyttervertskap

1. Analyser muligheter og utfordringer i egen region
2. Definer målgrupper det er bruk for i egen region
3. Definer behovene til disse målgruppene
4. Tilpass vertskapet etter målgruppenes behov og livssituasjon
5. Bli enig i hva og vertskapstilbudet skal inneholde og vær edruelig i hva som loves
6. Lave bokostnader er viktig for mange – løft dette frem
7. Vertskap har ingen verdi uten jobb og boliger
8. Ha dedikerte personer til oppgaven med lokalkunnskap:a) Følg opp henvendelserb) Vær personlig – gjør at tilflytterne følger seg velkommenc) Samarbeid og koordiner arbeidet med andre i regionend) Lag en serviceerklæring for vertskapet om nødvendig