Kommunene har en sentral rolle i å mobilisere til lokal utvikling ved å utløse og støtte lokale initiativ. «Utviklingskraften må komme nedenfra» heter det i den siste distriktsmeldingen som kom våren 2009. Kommunene kan i kraft av rollen som lokal samfunnsutvikler utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet med å organisere arenaer for samhandling og utvikling av nettverk mellom ulike aktører i lokalsamfunnet. Ungdom må delta i prosessene for å fremme en positiv utvikling.
Deltakelse i seg selv er ikke synonymt med innflytelse
Bred medvirkning og mobilisering er modeller for lokalsamfunnsutvikling som i samfunnsforskningen kalles ”governance”. Governance omtales ofte som medstyring. I Norge har vi tradisjon for deltakerdemokrati med representasjon i ulike politiske organer, som for eksempel ungdomsråd og ungdommens fylkesting. Ungdom har da en stemme inn i prosessen gjennom å uttale seg i politiske saker, det som forskerne omtaler som «vote». I tillegg må det fokusere på deltakerdemokratiske medvirkningsordninger; kalt «voice». Her skal man høres fordi man er berørt eller har relevant kompetanse, kunnskap og ressurser. For utvikling av et reelt demokrati er begge typer medvirkning viktig.
Ungdom har mye å bidra med
Barne- og likestillingsdepartementet satte i 2008 ned en ekspertgruppe som skulle se på ungdoms demokratiske deltakelse og innflytelse. Gruppen kom med en rapport sommeren 2009. Det påpekes i rapporten at det finnes gode eksempler på ulike former for ungdomsdeltakelse i kommunene, og en viss grad av innflytelse, men at dette ikke fungerer godt nok. ”Dersom den sentrale administrative og politiske ledelsen i kommunen ikke fronter ungdommens deltakelse og sørger for ressurser som er nødvendig, er sannsynligheten for at deltakelse muliggjør innflytelse liten”. Det vises til at ungdom har mye å bidra med i lokalutviklingsprosjekter. Ungdom har annen kunnskap og de kommer gjerne med andre typer forslag og løsninger enn voksne ofte har.
”Ingenting om oss, uten oss”
heter det i Nordland fylkeskommune sin fylkesplan for perioden 2008-2011. Det fremheves at det er sentralt at barn, ungdom og unge voksne tas med i prosessene tidlig, og at kommunene tør bevege seg inn på deres arena og ta i bruk deres metoder. Bosetningsvalget til unge i etableringsfasen er avgjørende for utviklingen i bosetningsmønstret i landet over tid. Større stedstilhørighet og aktiv deltakelse i lokalsamfunnet kan få ungdom til å etablere seg i hjemkommunen i større grad.
Etter den nye Plan- og bygningsloven har kommunene et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Kommunene har ansvar for å påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av offentlige eller private instanser.
Aktiv deltakelse og engasjement = tilhørighet
Distriktssenteret har i 2009 kartlagt mer enn 50 ulike prosjekter innen lokalt samfunnsutviklingsarbeid i distrikts-Norge. Gjennom dette arbeidet har vi fått innblikk i viktigheten av ungdoms medvirkning. Da disse prosjektene i liten grad er sluttført, er det imidlertid for tidlig å trekke konklusjoner om hvilken betydning ungdoms deltakelse vil ha for utvikling av disse lokalsamfunnene.
I det nasjonale programmet ”Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene”, som ble ledet av Miljøverndepartementet og ble avsluttet i 2006, var Gildeskål kommune en av 16 kommuner som deltok med prosjektet ” Nytt håp for Inndyr”. Innspill fra ungdom som var med i prosjektet er en klar indikasjon på at medvirkning gir bedre tilhørighet.
I en sluttrapport fra 2007 til tidligere statsråd Magnhild Meltveit Kleppa fra en ungdomsgruppe (med representanter fra ungdomspartiene, LNU og Elevorganisasjonen) sier ungdommen at deltakelse må gi uttelling ved at deres erfaring og synspunkter etterspørres og at de får gjennomslag for ungdomsperspektivet i saker og i planer.
Distriktssenteret ønsker å bidra til at kommunene i større grad har bevissthet om viktigheten av ungdommens deltakelse og innflytelse som en refleks når de setter i gang lokalt utviklingsarbeidet.