Fagområde: Inkludering

Samarbeid om tjenester til arbeidsinnvandrere

Haram på Sunnmøre har næringsliv, kommune og frivillig sektor gått sammen om tiltak for å bedre tjenestetilbudet for arbeidsinnvandrere i kommunen.

Haram er en av tre case kommuner i studien Derfor blir vi her – Innvandrere i Distrikts-Norge. Bakgrunnen er at de har mange års erfaring med arbeid for å inkludere arbeidsinnvandrere og flyktninger.

Kommunen er en av de viktigste industrikommunene på Sunnmøre. Den maritime industrien er dominerende og bedriftene i Haram inngår i et nettverk av tilbydere og underkontraktører som kjøper varer og tjenester av hverandre, samtidig som de konkurrerer i det internasjonale markedet.

Utenlandsk arbeidskraft holder hjulene i gang

Til tross for at mer enn halvparten av kommunens sysselsatte jobber i industrien er det mangel på arbeidskraft – særlig i perioder hvor verftsindustrien går godt. Utenlandsk arbeidskraft er nødvendig for å holde hjulene i gang. Kommunesenteret Brattvåg har vært et tilflyttersted i mer enn 100 år. Befolkningen er flerkulturell og består av både flyktninger og arbeidsinnvandrere med bakgrunn fra 50 – 60 fødeland. Innvandrere utgjør nå 12,5 % av befolkningen i kommunen. I perioder med høykonjunktur har andelen midlertidig arbeidskraft utgjort flere personer enn bosatte innvandrere.

Haram kommune har tatt innover seg at innvandrere bidrar til økonomisk utvikling og at kommunen er avhengig av arbeidskraften de tilbyr. En satsing på tilflytting og inkludering har derfor blitt svært viktig for å sikre næringsutvikling, kompetanse og rekruttering til kommunen. Næringsliv, kommune og frivillig sektor har gått sammen for et bedre tjenestetilbud for arbeidsinnvandrerne i kommunen. Dette har bl.a. resultert i gode grep som: Språk og integreringskurs, nettside på engelsk, velkomstbrev og velkomstfest for alle nye innbyggere.

– Det er viktig å komme seg ut blant folk

Jörg Thurley, nå bosatt i Harams nabokommune Vestnes, er arbeidsinnvandrer fra Tyskland. Han har deltatt på språk- og integreringskurset og forteller at dette i realiteten var mye mer enn et språkkurs. Gjennom besøk i bedrifter, institusjoner og deltakelse i ulike forskjellige aktiviteter lokalt, blir innvandrerne kjent med lokalsamfunnet sitt. Samtidig blir lokalsamfunnet kjent med innvandrerne som bor der. Det har blitt skrevet om kursene og deltakerne i lokalavisen og det har blitt arrangert internasjonale kvelder der deltakerne har fortalt om seg selv til folk i eget lokalsamfunn. Deltakerne serverte mat fra sine hjemland.

– Nå har vi ting å snakke om hvis vi treffes i butikken eller på gata, sier Jörg som gjennom kurset har fått nye venner fra flere kulturer. Han mener språk- og integreringskursene ikke kan roses høyt nok. For ham har kurset i tillegg til praktisk språktrening hatt en viktig sosial effekt.

– Jeg snakker mye mer med folk nå enn før jeg deltok i programmet, sier Jörg.

En felles lokal rådgivningstjeneste er et annet tiltak som kan sørge for at alle tilflyttere, (gjerne) også norske, kan få nødvendig hjelp og veiledning. Det kan bidra til at folk lettere kommer på plass og fungerer i lokalsamfunnet.

Boligmarked

I Haram finnes det nesten ingen blokkboliger. Det betyr at bosatte flyktninger, som senere skal finne bolig på egen hånd, bor i småhus. Det samme gjør arbeidsinnvandrere. Innleid arbeidskraft bor i brakker eller i hybler. Arbeidsinnvandrere som slår seg ned i kommunen og kjøper hus, starter ofte med å kjøpe mindre attraktive og eldre hus i sentrum av Brattvåg eller i utkanten av kommunen. Arbeidsinnvandrere er generelt godt kjent med og benytter seg av Husbankens startlånordning. En gjennomgående erfaring er at innvandrere følger opp alle sine låneforpliktelser.