Bokn kommune er et øysamfunn som ligger litt sør for Haugesund og kan skilte med omlag 850 innbyggere. Gjennom tiår har innbyggerne av kommunen ønsket å lage en lysløype rundt den populære turstien som går fra Føresvik sentrum og ender ved Bokn kirke. Stien går hovedsakelig gjennom et skog- og utmarksområde og blir brukt året rundt av skolen, den lokale befolkningen og tilreisende.

«Lys på turstien» ble et vellykket prosjekt mye fordi kommunen la til rette for samarbeid med innbyggere, organisasjoner og næringslivet. Prosjektet ble drevet med en sterk dugnadsånd, noe som resulterte i en ferdig lysløype omlag ett år fra prosjektets start. Lysløypen ble åpnet med fakkeltog 2. desember 2018.

Engasjert innbygger ble prosjektleder

Prosjektet startet ved at kommunen bevilget kr 200 000.-. Kommunen tok deretter kontakt med den engasjerte innbyggeren, Johannes Nilssen. Johannes tok rollen som prosjektleder og det videre ansvaret med å lage en arbeidsgruppe. Gjennom prosjektet var han en engasjert prosjektleder med god evne og kapasitet til å holde fremdrift i prosjektet.

Johannes og arbeidsgruppen fikk nesten ingen føringer av kommunen i hvordan det skulle gjøres. I følge prosjektleder Johannes fikk arbeidsgruppen spillerom av kommunen til å sette opp en eneste lysstolpe, en halv lysløype eller lysløype rundt hele turstien.

Arbeidsgruppe med bred representasjon

Arbeidsgruppen ble håndplukket med mål om å skape mest mulig representasjon og innflytelse fra kommunens innbyggere, og sikre et godt samarbeid på tvers av de ulike aktørene i lokalsamfunnet. Gruppen representerte ungdom, eldre og organisasjoner. En representant jobbet i skolen og en hadde god prosjekterfaring.

Kommunen hadde to representanter i arbeidsgruppen. Anne Askeland, leder av kommunal planlegging, teknisk drift og vedlikehold, og Egil Ognøy, vaktmester i Bokn Kommune. Anne Askeland fungerte som et bindeledd med kommunen, hadde oversikt, var referent og bidro i søknadsprosessen. Å ha med vaktmester Egil Ognøy var nyttig ettersom kommunen skulle drifte anlegget i etterkant.

I startfasen tok arbeidsgruppen selv kontakt med grunneiere, samlet inn ulike kostnadsoverslag fra lokale firma og tok kontakt med ulike aktører som hadde kompetanse på lyssetting. Kommunen bidro med å lage avtale med grunneierne.

Arbeidsgruppen hadde møter i takt med hvordan prosjektet utviklet seg. Alle i arbeidsgruppen bidro ikke like mye i prosessen, men alle hadde innflytelse på hvordan prosjektet skulle ta form.

Bærekraft som satsingsområde

Arbeidsgruppen var tidlig ute med at man ønsket å satse på bærekraft. Gruppen kontaktet derfor ulike aktører som driver med solcellebelysning. Det viste seg at solcellebelysning ble for kostbart og arbeidsgruppen valgte heller å satse på LED-belysning. Et annet mål innenfor bærekraft var at belysningen skulle ødelegge minst mulig av naturen. Ved å legge kabelgrøfter og velge å bruke relativt små lyktestolper, klarte man å gjennomføre lyssettingen med så små naturinngrep som mulig. Å legge kabelgrøfter var betydelig dyrere enn å strekke luftlinjer, men til gjengjeld fikk kommunen bevart mer av skogen rundt stien.

Finansiering

For å realisere prosjektet vedtok kommunen at kr 200 000.- skulle gå til å skaffe en lysløype rundt turstien. Midlene skulle disponeres av arbeidsgruppen etter gitt mandat. Kommunen dannet et godt utgangspunkt for å realisere prosjektet, men på den andre siden så la kommunen veldig mye ansvar på arbeidsgruppen. 

Når arbeidsgruppen bestemte seg for at de ønsket å lyssette hele turstien, var det behov for langt mer finansiering enn kommunen sitt bidrag. En viktig jobb for prosjektgruppen besto derfor i å skaffe flere økonomiske bidragsytere til prosjektet. 

Spleis som utgangspunkt

Det første arbeidsgruppen gjorde var å opprette en Spleis. En Spleis er en nettside – spleis.no – hvor man samler inn penger til gode ideer. Gjennom spleisen ble det mulig for mange enkeltpersoner å bidra økonomisk til prosjektet. Så selv om totalsummen utgjør en liten del av det totale budsjettet (kr 62 000), synliggjorde Spleisen likevel at prosjektet hadde bred forankring i lokalsamfunnet.  

Denne forankringen ble vektlagt av kommunen, næringslivet, bankene og Norsk Tipping, når de innvilget støtte til prosjektet. 

Idrettslaget – Bidro til bred forankring

Idrettslaget var den organisasjonen som hadde størst innflytelse på prosjektet. Å involvere en organisasjon som idrettslaget var nyttig for å skaffe midler, men også for å få lokalbefolkningen med på prosjektet. Dersom arbeidsgruppen eller kommunen skulle mobilisert alene, ville det muligens vært vanskeligere å nå ut til folk.

Arbeidsgruppen sendte søknader til Sparebank-1 SR Bank og Sparebanken Vest på vegne av Idrettslaget. Kommunen hjalp til i søknadsprosessen. Søknadene om kr 100 000,- ble innvilget av begge bankene. SR-bank la i sin begrunnelse for innvilgelsen vekt på den store folkehelsegevinsten prosjektet ville ha for mange ulike målgrupper.

Arbeidsgruppens erfaring fra prosjektet er at målgruppe er et viktig moment for å få midler. I lysløypeprosjektet satset arbeidsgruppen særlig på de som ikke deltar på organiserte treningsaktiviteter. Det ble også pekt på barn og ungdom, mennesker med funksjonsnedsettelser, eldre og for å få tilreisende til å bruke turstien.

På årsmøtet til Idrettslaget ble det vedtatt å sette av kr 150 000,- til prosjektet. Totalt skaffet idrettslaget kr 350 000,-.

Spillemidler

Innvilgelsen av spillemiddel var avgjørende for at prosjektet ble fullfinansiert. Det å søke om spillemidler er en krevende prosess, ettersom søknaden må oppfylle mange krav. Å kunne dokumentere egeninnsats er eksempelvis et viktig krav for å få søknad innvilget. Her finner du vilkår og krav for å søke om spillemidler.

Gjennom prosessen så arbeidsgruppen at de hadde skaffet nødvendige midler for å kunne oppnå kravet til å få spillemidler. For arbeidsgruppen var det derfor ikke vanskelig å få klarsignal av kommunen om å få søke etter spillemidler. Arbeidsgruppens representant fra kommunen, Anne Askeland, fikk ansvar for å søke om spillemidler på vegne av kommunen.

Søknaden om spillemidler ble innvilget og Bokn Kommune fikk kr 538 000,-.

Egeninnsats	687 500,-*
Spillemidler	538 000,-
Bokn Kommune	200 000,-
Bokn Idrettslag	150 000,-
Sparebanken Vest	100 000,-
Sparebanken 1 SR Bank	100 000,-
Lokale bedrifter	70 000,-
Spleis	62 000,-
Sum	1 907 500

Næringslivet og avgjørende dugnadsarbeid

Lokale bedrifter støttet prosjektet med kr 70 000,-. I tillegg bidro de med utstyr og kompetanse som var helt avgjørende for prosjektet. Utstyr og kompetanse til prosjektet har således den største nytteverdien sett i sammenheng med å skaffe midler til prosjektet. Å bruke ressursene som de lokale bedriftene har tilgjengelig tjener både bedriftene og prosjektet. I «lys på turstien» brukte arbeidsgruppen nettverket sitt til å mobilisere alle slike ressurser.

Istedenfor å bruke et firma til å grave grøfter m.m. benyttet arbeidsgruppen lokale ressurser. Dugnadsgjengen stilte gravemaskiner og annet utstyr til disposisjon, mot at ulike utgifter ble dekket. En lokal entreprenør hadde tillatelse til å legge kabler. Alt av grunnarbeid ble med andre ord gjort på dugnad.

Dugnadsgjengen var avgjørende for prosjektet. Gjengen bestod av lokale bedrifter, private og organisasjoner.  Dugnadsgjengen var en rekke ildsjeler som ble spurt av arbeidsgruppen til å stille. I følge prosjektleder Johannes hadde dugnadsgjengen det «heilt knallande» på dugnad. Lys på turstien viser at det å ha det trivelig på dugnad og under prosessen er viktig for å skape gode resultater sammen.

Kostnadene for dugnadsarbeidet ble estimert til kr 687 500,-* etter beregninger fra et profesjonelt firma. Dugnadsinnsatsen utgjorde altså det største enkeltbidraget til det totale budsjettet. 

Montering av lys og annet elektrikerarbeid ble gjort av innleid elektrikerfirma.

Plan for samordning mellom frivillig og offentlig sektor

I etterkant av prosjektet har Bokn Kommune opprettet en handlingsplan som skal bidra til å støtte opp under det frivillige arbeidet i kommunen. Frivillighet Norge har bidratt for å kartlegge den frivillige sektoren i Bokn Kommune. Planen skal styrke den frivillige sektoren og bidra til et levende lokalsamfunn. Planen er laget med mål om å forsterke og systematisere samarbeidet og samhandlingen mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner.

Et av kommunens delmål er å legge til rette for å øke frivilligheten i kommunen. Det følger av kommunens plan at godt samarbeid er avhengig av planlegging, gode rutiner og god informasjonsflyt. Som samfunnsutvikler må kommunen være en arenabygger og samarbeidspartner for frivillig sektor, næringslivet og for innbyggere.

«Frivillige organisasjoner skal ikke overta kommunale oppgaver. Med eit godt samarbeid kan frivilligheten supplere offentlig innsats ved å fange opp og sette nye behov på dagsorden.»

Fra Plan for samordning frivillig/offentlig sektor – Bokn Kommune

Samskaping er nøkkelen

«Lys på turstien» er et eksempel på samskaping mellom organisasjoner, næringslivet og kommunen. Det at kommunen satt av kr 200 000,- til prosjektet utfordret arbeidsgruppen, og man hadde dermed grunnlag for å gå i gang med prosjektet. At kommunen bidro i arbeidsgruppen forenklet prosessen betraktelig. Den bredt sammensatte arbeidsgruppen var en viktig suksessfaktor som la til rette for samskaping mellom kommunen, organisasjoner, næringslivet og lokale ildsjeler.

– Det er ingen telling på hvor mange som bruker turstien, men all kunnskap forteller at den blir brukt mye mer, og nå til alle døgnets tider, forteller Anne Askeland i Bokn kommune.