Forskningsdagene i Midt-Troms

Ved hjelp av entusiasme og pågangsmot har åtte kommuner i Midt-Troms blitt norgesmestere i forskningsformidling. Dette er et godt eksempel på hvordan kommuner i en region kan samarbeide med forskere.

Else Bottengård er Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske universitet, sin koordinator for Forskningsdagene i Troms. Fotograf: Rune Stoltz Bertinussen

Else Bottengård er Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske universitet, sin koordinator for Forskningsdagene i Troms. Fotograf: Rune Stoltz Bertinussen

Fenger både publikum og media

− I Midt-Troms er de flinke til å fenge publikum med tema og problemstillinger, og de lager fantastiske arenaer for våre forskere. Verdien for forskerne er at de både får formidle arbeidet sitt, og får verdifulle innspill og spørsmål fra publikum som de ikke ville fått noe annet sted, forteller Else Bottengård ved UiT Norges Arktiske Universitet. Hun har i en årrekke vært universitetets hovedkoordinator for Forskningsdagene i Troms. Forskningsdagene 2013 går av stabelen 18. – 29.september.

− Troms har i flere år vært i norgestoppen hva angår presseoppslag rundt Forskningsdagene, og dette skyldes i hovedsak entusiastene i Midt-Troms, smiler Bottengård.

I løpet av de 10 forskningsdagene i fjor hadde media i Troms nær 200 oppslag om ulike arrangement og problemstillinger. Til sammenlikning klarte for eksempel Hordaland 89 og Vest-Agder 10.

− Media skriver ikke fordi de er snille, men fordi det vi byr på er spennende og viktig. Vi har til og med fått skryt fra Forskningsrådet for innsatsen vår. Det er vi utrolig stolte av, sier de to største ildsjelene rundt Forskningsdagene i Midt-Troms: Herbjørg Valvåg og Linda Mari Ødegård.

Her er norgesmestrene i lokal forskningsformidling! Herbjørg Valvåg og Linda Mari Ødegård (til venstre) har i en årrekke trukket i trådene bak forskningsdagene i Midt-Troms. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Her er norgesmestrene i lokal forskningsformidling! Herbjørg Valvåg og Linda Mari Ødegård (til venstre) har i en årrekke trukket i trådene bak forskningsdagene i Midt-Troms. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Midt-Troms regionråd paraply for Forskningsdagene

De to sitter i den nyåpnede Kunnskapsparken på Finnsnes, og ser bakover på de ti årene Midt-Troms har brukt Forskningsdagene til å sette fokus på egen region for å inspirere og drive utvikling.

Etter 10 år teller de totalt 330 arrangementer. De har registrert 400 mennesker som kontaktpersoner, forelesere og bidragsytere, ved siden av at de har en enorm dugnadsgjeng som praktisk talt bærer arrangementet fram: De setter ut stoler og bord, de koker kaffe og baker kaker og sørger sammen for at hele regionen får seg et lite løft.

− Ved siden av alle de entusiastene som bidrar på arrangørsiden, har vi noen fantastiske publikummere! Folk kjører på kryss og tvers over kommunegrensene i de dagene dette pågår for å få med seg mest mulig, forteller Herbjørg Valvåg.

Herbjørg er på sett og vis grunnleggeren. For 11 år siden satt hun som leder av Senja Næringshage og slo den første telefonen til Universitetet i Tromsø, for å finne ut om det var mulig å hente flere av arrangementene i Forskningsdagene til Midt-Troms.

Nå er hun leder av Midt-Troms regionråd, som er blitt eier av Forskningsdagene i Midt-Troms. Hun har hånd om helheten i arbeidet og får blant annet på plass finansiering fra Troms fylkeskommune, som bevilger 300.000 i faktiske kroner per år.

− Bidraget fra fylkeskommunen danner stammen i budsjettet vårt. Det er ikke nok. Summen har stått fast i alle år nå. Det betyr at vi må jobbe ekstra mye dugnad, og at vi er helt avhengige av gode samarbeidspartnere i næringslivet og ellers i samfunnet for å få dette til.

Styrket kunnskapsmiljø

Dugnadsinnsatsen viser likevel å lønne seg godt for regionen.
− Vi har fått et styrket utdannings- og kunnskapsmiljø i regionen. For eksempel er folk tilknyttet studiesenteret på Finnsnes nå i gang med doktorgrad, og viser at høyt kompetente akademikere fint kan bo og jobbe i distriktskommuner. Sånn sett griper det vi gjør direkte inn i næringspolitikken, mener Valvåg.

Det er vanskelig å se for seg hvilken vei utviklingen de siste årene hadde gått uten dette årlige lokale forskningsfokuset, men Valvåg er ikke i tvil om at dagene har gjort noe med både samarbeid, tankegang, mentalitet og selvtillit i regionen.

Hun mener det gode regionale samarbeidet har vært avgjørende for denne suksessen, og at det var viktig at initiativet kom fra næringslivet.

− Ganske raskt fant vi ut at vi trengte en større paraply for arrangementet og løftet det derfor opp til regionrådet hvor vi har direkte kontakt med både ordførere og rådmenn i samtlige av de åtte samarbeidende kommunene, forklarer Valvåg.

Senja næringshage er fortsatt med. Prosjektleder for Forskningsdagene i Midt-Troms leies inn derfra, og Linda Mari Ødegård har lenge holdt i de aller fleste trådene.

Biologi

Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Kommunene setter dagsorden i tett samarbeid med universitetet

Ødegård begynner allerede tidlig på året med et kickoff på universitetet sammen med de involverte. Der er representanter fra regionene i Troms samlet og kan dele erfaringer. Så går hun en runde med idémyldring sammen med sine egne kommuner og øvrige samarbeidspartnere.

− Det første utfordringen jeg alltid gir våre kommuner er følgende: Bruk Forskningsdagene strategisk! Sett tema inn i en sammenheng! Kontrollspørsmålet er alltid: What’s in this for me? Forskningsdagene gir distriktskommuner en unik mulighet til å sette dagsorden med en problemstilling de kan få hjelp av forskere til å utdype, forklarer prosjektlederen.

− Uten denne relevansen til lokale forhold hadde vi ikke hatt slik suksess, garanterer Valvåg.

I år er for eksempel temaet Hav og vann, og Bardu kommune som er den eneste i Troms uten kystlinje, bruker dagene til å sette fokus på elva og næringsutvikling i tilknytning til den.

Arrangementene i år spenner fra sopptur i Ånderdalen nasjonalpark via næringsutvikling innen marin bioteknologi til besøk ombord på universitetets forskningsfartøy som skal legge til både i Senjahopen og i Sørreisa.

− Verdien i å la folk få smake på forskning der de bor er uendelig. Vi er alle gjenstand for og brukere av forskning, sier Valvåg.

Leder av Midt-Troms regionråd, Herbjørg Valvåg, deler gjerne gode råd. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Leder av Midt-Troms regionråd, Herbjørg Valvåg, deler gjerne gode råd. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Gode råd fra regionrådslederen

− Involver bibliotekene, de er en kjempeflott arena, anbefaler Ødegård. Hensikten er å nå alle aldersgrupper og alt av nærings- og samfunnsliv. Ung er like viktig som gammel. Mange av arrangementene foregår som workshops på videregående skoler i regionen, i håp om å inspirere elevene der til å ta høyere utdanning og kanskje en dag bli forskere selv.

Else Bottengård ved UiT mener alle kommuner som går med en ambisjon om å lære av Midt-Troms bør begynne med å invitere hjem forskere de selv har fostret, slik at disse både kan inspirere og bli inspirert av hjemkommunen. Valvåg er enig.

− Finn ut hva unge med røtter i regionen holder på med av spennende ting, og få dem hjem for å fortelle om det. Hun har mange gode råd å dele:

− Du må ha utviklingsglimtet i øyet. Du må interesse, pågangsmot og ressurser for å få dette til.

I løpet av årets Forskningsdager skal 35 ulike arrangement inspirere menneskene i Målselv, Bardu, Sørreisa, Dyrøy, Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy.

− Husk at alt ikke trenger å være kjempestort. Et lite spørsmål kan ha i seg store dimensjoner! minner Herbjørg Valvåg om.

Tekst: Oddny J. Johnsen