Tuddal er ei av tre bygder i Hjartdal kommune i Telemark. De 350 innbyggerne tok i 2005 selv tak i bygda sine utfordringer med nedgang i folketallet. I 2006 vart nettverket «Tuddal utvikling» etablert. De har siden vært en sentral aktør i bygde utviklingsprosessene i bygda.

Frå bygd til landsby

Hovedmålet er å videreutvikle et bærekraftig samfunn i Tuddal. Befolkningsutviklingen skal snus fra negativ til positiv. Det skal videre legges til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping gjennom næringsutvikling og økt bosetting. Hjartdal kommune kom inn i prosjektet som prosjektansvarlige sammen med Tuddal Utvikling i april 2009. Prosjektleder har hatt hel stilling i hele forprosjektperioden.

Sentrumsutvikling

Prosjektet fikk 500 000 kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet i mars 2009 for å utvikle Tuddal ved å lage en visuell modell som grunnlag for utforming av sentrum. Et landskapsarkitektfirma fra Rjukan blei engasjert til å gjennomføre landskapsanalyser. Prosessene med to folkemøter, arbeid i utviklings verksteder og bred mobilisering har ført til at mange innbyggere ser bygda si med nye øyne. Det er mulighetene i bygda som har blitt tema på tirsdaglunsjene. Det er også en nye arena for å spise tradisjons mat og prate og som en gang i måneden samler folk i alle generasjoner, fastboende og hyttefolk.

Engasjementet rundt attraksjons-bygginga av Tuddal sentrum har ført til at grunneierne selv har startet rydding i sentrum og at de har etablert nye samarbeidsformer. Prosjektleder Anne-Bjørg Haugan har også brukt mye tid på møter med aktuelle grunneiere. Her har grunneierne selv lagt fram konkrete planer og ideer, og gjennom dialog med prosjektledelsen blitt enig om løsninger.

Bygdefolket eier bygda si

Prosjektleder Anne-Bjørg Haugan sin viktigste erfaring fra forprosjektet er viktigheten av å bruke tid på å få med alle aktuelle involverte i prosessene.

– Det er bygdefolket som eier bygda si, det er de som bor og lever der og det skal de fortsette med. En slik prosess må derfor forankres hos bygdefolket gjennom aktiv involvering og eierskap om at en skal lykkes, sier Anne-Bjørg Haugan.

Hyttefolket vil bidra

I Tuddal er det 1500 hytter. I 2009 vart det gjennomført en hytteundersøkelse i regi av prosjektet «Frå bygd til landsby«.  Resultatet viser at mange av hytteeierne vil engasjere seg i Tuddal, både som mentorer for bedrifter, styremedlemmer, etablere egen bedrift, delta på dugnadsarbeid og lære mer om historia og kulturen i bygda.

Kulturarrangementene i Tuddal har de siste årene opplevd en stor økning i antall besøkende. Eier av Bøen kafe og kiosk, Anne Lise Tjønn, er en av de næringsdrivende i Tuddal som har utvidet virksomheten sin det siste året.

– Det er bondekost folk vil ha, og det er det de vet de får hos meg, sier Anne Lise. – Gjestene mine er både bygdefolk, campingturister og hyttefolk. Jeg ser en tendens i at hyttefolket i Tuddal bruker hyttene sine mer og mer. Flere gode aktiviteter i bygda fører til at tilreisende blir lengre i bygda. Før kom de og var en dag. Nå er de her hele helga, sier Anne Lise Tjønn.

Distriktssenteret mener at Tuddølene sitt valg av slagordet «- på solsiden av Gaustadtoppen» har ført til en økt stolthet av å ha tilknytning till Tuddal. Dette er et godt grunnlag for å videreutvikle identitet som grunnlag for økt attraktivitet.