Lite tid er en stor utfordring

– Både store og små kommuner har samme krav til oppgave- og tjenesteproduksjon, til å forvalte lover og regler og til å drifte lokalt demokrati. Det betyr som regel at småkommunene sliter med å finne tid til å gjøre den fjerde hovedoppgaven kommunene har, nemlig rollen som samfunnsutvikler, sier Vestby og fortsetter:

– Selv om hele organisasjonen som sådan skal fylle denne rollen, er det gjerne én person som gis et spesielt ansvar, for eksempel som bygdeutvikler. Veldig ofte vil den personen som er gitt i oppgave å drive fram stedsutviklingsprosjekter bli nedlesset med andre oppgaver som alle er for små til en hel stilling, men som i sum belaster denne personen godt over 100 %.

– Vi må gi den eller de som jobber med spesielle utviklingsprosjekter tid til å gjøre den jobben, tid til å være kreativ og tid til å områ seg. Jeg vil gå så langt som å si at den største kapasitetsutfordringen i småkommuner er manglende tid til å drive utviklingsarbeid, til å løfte blikket og se noen større perspektiver, sier Vestby.

Aksept internt i kommunen

– Det er også viktig at det er aksept for utviklingsarbeid internt i kommuneorganisasjonen. Både politikere og administrativ ledelse må være seg bevisste på hvordan en utformer rollen som utviklingsaktør, hvordan en skal samarbeide internt, og hvordan en skal samarbeide med aktører utenfor kommunehuset, mener forskeren.

Konflikter må opp på bordet

– Det er ofte konsensus om målene i utviklingsarbeidet, det er vel og bra, men svært ofte vil ulike interesser brytes på ett eller annet nivå i prosessen. Det er ikke nødvendigvis negativt, sier Vestby og fortsetter – Jeg tror friksjonen som kommer av ulikhet kan brukes til noe kreativt og skape en bedre utvikling. Friksjon er dynamisk, og meningsbryting kan føre til at arbeidet tilføres nye perspektiv og gode kompromiss. En kritisk faktor er imidlertid tillit mellom aktørene, gode prosjekt kan stoppe opp eller hemmes av mistillit.

– Jeg mener at vi skal være tydelig på at det ofte er mange underliggende interesser og konflikter i et samfunn. En skal ikke være redd for å formulere konfliktene og få de opp på bordet. Det vesentlige må være å klare å skape et «vi», og at en kan enes om gode grep for stedsutvikling på tvers av andre ulikheter og motsetninger.

Roller

– I småsamfunn kan det være komplisert når få aktører har mange roller. På den annen side kan dette være til stor hjelp for den som er satt til å drive utviklingsarbeidet.

Vestby fortsetter – Det er store ressurser i å ha noen med mange roller og nettverk, både innad i kommuneorganisasjonen og i samfunnet. Du kan aktivisere mange miljøer og skape sterke handlingsnettverk dersom alle er omforent om målene. ”Hjerte for bygda” er alltid et godt utgangspunkt.

Skap et godt utviklingsteam

– For å styrke utviklingsarbeidet og kapasiteten i kommunen tror jeg det er viktig å utvikle gode team av støttespillere. Prosjektlederen trenger noen å jobbe sammen med, dele idéer med og drøfte problemstillinger – og utfordringer med. Det kan skje både internt i organisasjonen og med andre aktører i lokalsamfunnet. Utviklingskapasiteten øker automatisk dersom en definerer også andre som utviklingsaktører og etablerer team med folk som har ulike ståsteder.

– Et godt utviklingsteam er absolutt en suksessfaktor i lokalt utviklingsarbeid, avslutter Guri Mette Vestby.

Småkommuneprogrammet

Dette intervjuet er gjort i sammenheng med en samling for Småkommuneprogrammet. På samlingen møttes Distriktssenteret, Kommunal- og reionaldepartementet og de fylkeskommunene som har kommuner som deltar i Småkommuneprogrammet.

Guri Mette Vestby er seniorforsker i Norsk Institutt for By- og Reionforsking – NIBR.