Fagområde: Inkludering

Inkludering er mer enn flyktninger

Inkludering av innvandrere er en viktig del av kommunens utviklingarbeid. Inkluderingarbeidet bør derfor omfatte flere enn kun flyktningekonsulenten, for eksempel næringkonsulenten, kulturkonsulenten, planleggeren og folkehelsekoordinatoren. Samtidig kan kommunen lære mye om organisering av inkluderingsoppgaver fra arbeidet med bosetting og introduksjonsprogram.

I kommuner som bosetter flyktninger, blir det ofte satt likhetstegn mellom arbeidet med bosettings- og introduksjonsprogram og arbeidet med inkludering. Men inkludering handler også om arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere. Dette perspektivet er svært viktig å ha med seg.

Likevel kan kommunens arbeid med flyktninger være en god kilde til kunnskap om hvordan en kan jobbe med inkludering for øvrig. Flyktningetjenesten opparbeider seg i tillegg gjerne nettverket når de arbeider med å få tak i arbeidspraksisplasser og språkpraksisplasser. Derfor er det interessant å se på hvordan noen kommuner har valgt å organisere sitt arbeid med flyktninger, og de mulige synergiene som ligger der med hensyn til å gi et tilbud til arbeids og familieinnvandrere. Flyktingetjenesten er også en ressurs når det gjelder språk, tolking og innvandringsfaglige spørsmål.

Arbeidsretting i Båtsfjord

Båtsfjord kommune valgte å organisere flyktningetjenesten sin i NAV da de begynte å bosette flyktninger i 2015

Relatert litteratur

Rapporten Introduksjonsprogram for flyktninger i norske kommuner (NIBR 2015:2) påviser ingen signifikante forskjeller i hvordan norske kommuner lykkes med å få flyktninger ut i jobb med utgangspunkt i hvordan de organiserer sitt

Vi har snakket med Nesna kommune i Nordland, Rælingen kommune i Akershus og Båtsfjord kommune i Finnmark. Felles for alle tre er at de har arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere, og bosetter flyktninger. Men de har valgt å organisere arbeidet sitt ulikt.

Båtsfjord kommune har i flere tiår hatt mange arbeidsinnvandrere, på det meste fra mer enn 34 land. Den største gruppen i 2016 er fra Litauen. Det er fiskeindustrien som sysselsetter flest innvandrere, og enkelte år har innvandrerandelen i befolkningen vært opp mot 25%.

Virksomhetsleder i NAV Båtsfjord, Marianne Tiberg, mener det er en hensiktsmessig og praktisk ordning. – Vi har fokus på arbeid og arbeidsretting, og her på Nav har vi kunnskap, erfaring og nettverk til å gjøre en god jobb på dette.

Faglig felleskap i NAV

Flyktningetjenesten i Båtsfjord består av flyktningkonsulenten og en miljøarbeider og det både er ensomt og sårbart hvis de skulle vært en egen avdeling. Tiberg er klar på spørsmålet om organisering:

– Vi en liten kommune med en liten stab. Vi ønsket å inkludere flyktningekontoret i NAV, for å tilby et faglig felleskap og bedre oppfølging av flyktningene ved ferie og sykdom. Nå kan vi bedre være en ressurs for hverandre og bidra til at vi lykkes bedre.

Nesna – sterkere sammen

Kontaktinformasjon

Frode Ulriksen
Leder, Bosetting og Mottak Nesna kommune
[email protected]
+47 75 06 71 82
+47 
918 16 320

Nesna kommune har fra 2014 samlet en fragmentert flyktning- og inkluderingstjeneste i en og samme avdeling.
– Vi har bedre oversikt og får bedre utnyttet kompetansen, sier leder for mottak og bosetting i Nesna kommune, Frode Ulriksen.

Nesna har kommunalt flyktningmottak og bosetter enslig mindreårige og voksne flyktninger. I tillegg bor det en rekke arbeidsinnvandrere i kommunen. Fra det kommunale mottaket kom i gang i 2007 og fram til september 2014, var bosettings- og mottaksfeltet delt opp i flere avdelinger.

Samlet i én avdeling

September 2014 ble alle ansatte og ansvar overført til en avdeling som ble kalt Bosetting og Mottak, plassert i linje direkte under rådmann. Avdelingen inkludert voksenopplæringen teller ca 35 årsverk og har et budsjett på om lag 60 millioner kr.
– Vi har nå et helhetlig blikk over feltene fra mottak til bosetting og ut i jobb/skole. Det gir oss god oversikt og vi kan enklere planlegge virksomheten. Vi har gode eksterne og interne nettverk som gir oss bedre muligheter til å koordinere arbeidet vårt, med hensyn til bolig, voksenopplæring, arbeidspraksis og arbeid. Det ser jeg som den største gevinsten ved samordningen, sier Ulriksen. – Selv om vi er én avdeling, er vi nøye på å skille mellom flyktninger og bosatte flyktninger. Vi har mer enn én skranke, noe annet vil lite hensiktsmessig.

Kontaktpunkt

Samling av mottak og bosetting gir andre utslag. Avdelingen har egne boliger som de drifter. – Vi vet hva vi til enhver tid har tilgjengelig, og kan planlegge ut i fra det, sier Ulriksen.

Kontakten med NAV er god, og her jobber kommunen for at bosatte flyktninger skal ut i jobb og ungdommen skal videre på utdanning og skole. NAV har avgitt sine stillinger på bosetting for voksne flyktninger til den nye avdelingen. Selv om arbeidsoppgavene stort sett er de samme, får de ansatte ta del i et større flyktningefaglig felleskap enn de hadde tidligere.

De enslig mindreårige ungdommene har vedtak med seg fra barnevernet, og avdeling for Bosetting og Mottak har en egen ansatt som følger opp kontakten med barnevernet. Ungdommene bor i bofelleskap, går på norskopplæring eller i videregående skole.

Kontaktinformasjon

Kristian Siverstsen
Koordinator bosetting, Nesna kommune
[email protected]
+47 950 99 976


Kristian Sivertsen var koordinator for enslig mindreårig – bosetting i barnevernet og mener også at den nye organiseringen er gunstig
– Vi har et langt større faglig felleskap og jobber mer flyktningefaglig enn tidligere, sier han – Kanskje var bare 10% av det vi gjorde og gjør knytta til barnevernfaglige problemstillinger, og vi føler oss veldig hjemme i en avdeling med helhetlig fokus og ikke minst flyktningefaglig fokus.

Ledig kapasitet blir brukt til arbeids- og familieinnvandrere

Inkludering i Nesna er ikke bare knytta til flyktninger, men også til arbeidsinnvandring og familieinnvandring, eller kjærlighetsinnvandring. I tilfellet med arbeidsinnvandrere prøver kommune å utnytte ledig kapasitet på dagtid til å gi norskopplæring. Kommunen samarbeider også med næringslivet om å tilby norskkurs på kveldstid.

Når det gjelder familieinnvandring, må en langt på vei følge det vedtaket som er gitt av UDI. Noen har rett og plikt på norskopplæring, andre kan ha plikt til, men ikke rett på opplæring. – Vi prøver så langt på vei vi klarer å gi et tilbud til alle innvandrere, men det er avhengig av det den enkelte ønsker og hva de har rett og plikt til, avslutter Ulriksen

Rælingen – godt gammeldags sosialt arbeid

Rælingen har fått oppsiktsvekkende mange flyktninger ut i arbeid og utdannelse. Flyktningetjenesten fungerer også som et komptanse- og språksenter for inkluderingsarbeidet ellers.

Kontaktinformasjon

Brynhild Belsom
Enhetsleder, Famillie og helse Rælingen kommune
[email protected]
+47913 54 954
+47 63 83 51 56

Flyktningetjenesten en ressurs for inkluderingen

Rælingen en plass mange, også innvandrere ønsker å flytte til når de vil ha større plass enn i indre Oslo eller drabantbyene i øst. 25% av innbyggerne i Rælingen har annen bakgrunn enn norsk. Rælingen kommune ser dette som en ressurs, og bruker sin flyktningetjeneste som kompetanse- og språksenter for også andre enn flyktninger.

Flyktningetjenesten skal økonomisk sett gå i null, men en effektiv og god introduksjonsordning har ført til at det er blitt satt av penger på fond de siste fire-fem årene. Det betyr også at flyktningetjenesten kan bidra til å finansiere stillinger og gi tilbud utover sine egne basisbrukere. Det er også liten tvil om at det vellykkede arbeidet med introduksjonsordning har gitt Rælingen betydelig oppmerksomhet fra myndigheter, media og andre kommuner.
– Flyktningetjenesten er vår klart største eksportartikkel nå om dagen, smiler Brynhild Belsom, enhetsleder for Enheten Familie og Helse i Rælingen kommune.

Rælingen har i to år på rad fått 100% av deltakere på introduksjonsprogammet ut i arbeid. Landsgjennomsnittet ligger rundt 60%, så det er tydelig at Rælingen arbeider svært godt.
– Det er et utslag av godt gammeldags sosialt arbeid, sier Belsom. Vi har en filosofi som bygger på at vi kartlegger den enkeltes bakgrunn, ressurser og ønsker og lager en individuell plan. Vi gir støtte og omsorg, men vi stiller også tydelige krav. Det har gitt veldig gode resultater, sier hun.

Belsom trekker fram organisering som en av faktorene som bidrar til at Rælingen lykkes.
– At flyktningarbeidet er plassert inn i Enhet Familie og Helse gir oss en tydelig faglig profil som går på forebygging, og vi trekker veksler på de andre fagene som er organisert i denne avdelingen. Vi har blant annet fokus på foreldreveiledning og bruker International Child Development Program (ICDP) som verktøy i flyktningetjenesten, som i vi gjør i barnevernet. Det gir vi til alle som har barn, som kan komme til å få barn i nær framtid og alle som skal jobbe med barn i språk og arbeidspraksis, sier Belsom, og fortsetter – Vi tilbyr også en rekke andre kurs som kan bidra til livsmestring.

Ildsjeler er viktig

Belsom trekker også fram leder for flyktningetjenesten, Narges Pourzia, som er viktig suksessfaktor for måloppnåelsen. Puorzia kom selv fra Iran til Norge for 25 år seiden
– Hun er veldig dyktig og helt klart en av grunnene til at vi lykkes bra med inkludering i Rælingen.
Dette kommer også fram i en artikkel i en artikkel i Fagbladet fra 2013.

Hus med mening

Flyktningkontoret er et vanlig bolighus midt i kommunen og Belsom tror også det bidrar til å styrke inntrykket av omsorg og krav. Her er ingen skranke, kjøkkenet er møtested, soverom er kontor og stua er undervisningslokalet. Ordfører Øivind Sand sier i et intervju til Rælingen.kommune.no: «Et eget hus er et tiltak jeg gjerne oppfordrer også andre kommuner til å følge[…] Huset vårt er et miljø der folk kan senke skuldrene og føle seg hjemme, der ansatte og flykninger kan ha formelle og uformelle samtaler.» I følge Sand er dette en forutsetning for å oppnå god integrering og det gode introduksjonsresultatet.

Egen strategi for mottak og inkludering av flytkninger

Rælingen kommune rullerte tidlig i 2015 Strategi for mottak og inkludering av flyktninger. Her er Rælingens visjon, styringsmål, og strategier for flyktning og inkluderingsarbeidet nedtegnet. Hele planen tar utgangspunkt i Rælingens overordna visjon som «trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren».

Strategien har en tydelig profil som går på forsterket tilrettelegging for flyktninger og innvandrere gjerne gjennom idrett og kultur. Den har fokus på deltagelse i lokalsamfunnet og styre en følelse av tilhørighet, og planen understreker viktigheten av gode møtesteder som fremmer naturlig integrering, og forsøke å unngå for sterke homogene menings og kulturfellesskap.

Rælingen kommune mener at arbeid er svært viktig for integrering, og jobber langs tre akser for å lykkes med å få flyktninger ut i arbeidslivet: språk, arbeidskvalifisering og sosial kompetanse.