Fagområde: Næringsutvikling

Dagligvarekjøpmannen må bli en smart samfunnsaktør

Denne artikkelen er arkivert. Enkelte opplysninger kan være utdaterte.

MOLDE: Den som skal drive en utkantbutikk kan ikke nøye seg med å stå bak disken og ta imot betaling.

Dagligvarekjøpmannen må bli en smart samfunnsaktør – eller aller helst en samfunnsentreprenør – om han eller hun skal lykkes. Og i tillegg må butikken ha noe spesielt å tilby. Dette kom fram i flere av innleggene på årets Merkur-konferanse i Molde i mai.

Ferskt og lokalt

-Vil du ha ferskere egg må du kjøpe deg ei høne.

Dette var reklamen til en bonde på Toten i nærbutikken KS-direktør Sigrun Vågeng benytter når hun er på hytta.

Vågeng fortalte at hun ble så fascinert av reklamen om de ferske eggene at hun ikke en gang så etter hva eggene kostet. Hun kjøpte dem rett og slett.

Dette forteller litt om hva det kan bety å ha andre varer enn hva lavprisbutikkene tilbyr. Vågeng snakket om kommunenes rolle i distriktshandelen. Hun sa at et lokalsamfunn som interesserer seg for næringslivet og et næringsliv som interesserer seg for lokalsamfunnet er det beste teamet. Hun understreket at det å drive en dagligvarebutikk ikke bare handler om å selge varer, men i høy grad om å være en utviklingsaktør for området rundt seg.

Framtidas butikk

Flere var inne på noe av det samme. Inge Ryan, styreleder i Merkur-programmet var opptatt av at framtidas butikk på mindre steder også må være en sosial møteplass, og at det er viktig å legge til rette for dette.

Ryan sa at Merkur-programmet er i ferd med å lykkes, mye på grunn av dyktige kjøpmenn som tilpasser seg en ny tid og forstår sin nye rolle i samfunnet.

Direktør Halvor Holmli i Distriktssenteret fortalte om hvordan det målbevisst ble jobbet over hele landet med å tilføre butikkene kompetanse på ulike områder. Helge Schei hadde det utvidede kjøpmannsbegrepet som mal da han presenterte sine tanker rundt det å være en god Merkur-butikk.

Mange kvaliteter

Statssekretær Hege Solbakken i Kommunal- og regionaldepartementet sa at en bygd uten butikk er en fattig bygd. Derfor satses det bredt på at butikkene skal overleve.

-Butikken må ha god kvalitet, det må være rent og pent, varene må holde mål og kjøpmannen må være hyggelig. Om ikke dette skulle være nok, listet hun også opp en rekke krav til den gode bygdebutikken som møteplass, internettilbud spesielt for eldre, tilbud av tjenester som snømåking, vareutbringing, tilbud om lærlingeplasser for ungdom og mere til.

Tipping går igjen som noe av det butikkeierne setter høyt og som trekker både kunder og skaper inntekter til nærbutikken. Merkur-programmet har Norsk Tipping blant sine kjedekontakter.

Innkjøperne offside

Et forhold som det ble brukt mye tid på under konferansen i Molde var det offentliges bruk av lokale butikker.

-Innkjøperne er i offside, sa næringssjef Bjørnar Sellevold i Andøy kommune. Han mener at lite og ingenting blir handlet lokalt verken av staten eller kommunene. Lokalbutikken blir ikke brukt. Innkjøperne må få vite hvordan de skal oppføre seg, mener Sellevold.

Professor ved Høgskolen på Lillehammer, Noralv Veggeland, sa i sitt innlegg at den norske staten er noe inkonsekvent når det settes krav til grønne og sosiale verdier ved investeringer i utlandet, mens dette kravet i stor gra er fraværende ved investeringer i eget land.

-Distrikter og lokalsamfunn vil være tjent med større hensynstagen til bærekraft i anbudskonkurranser innelands, mener Veggeland.

Frilansjournalist Kjell Herskedal, [email protected]

Stikkord: