Høsten 2025 mottok to studenter stipend fra Distriktssenteret. Prosjektene vil på hver sin måte belyse spennende og aktuelle spørsmål i Distrikts-Norge.

Ordningen gjelder studenter ved utvalgte samarbeidsuniversitet, og målet er å få ny kunnskap og bygge relasjoner og nettverk med relevante fagmiljø i universitetssektoren.  

– Gjennom masterstipendene kan vi bidra til at distriktsperspektivet settes tydeligere på dagsorden i de fagmiljøene vi samarbeider med. Vi får ny kunnskap – og vi får vist oss fram som potensiell arbeidsgiver for framtidige kandidater, sier Marit Lofnes Mellingen, direktør i Distriktssenteret. 

Hvordan kan små kommuner bedre rekrutteringen?

Mette Lindstrøm (46) tar en erfaringsbasert master ved Nord universitet. Samtidig jobber hun med personal- og organisasjonsarbeid (HR) i Solund kommune.  

I masteroppgaven vil hun undersøke hvordan distriktskommuner i sentralitetsklasse 6 kan gjøre seg mer attraktive som bo- og arbeidssteder gjennom å integrere arbeidsgiverattraktivitet (Employer Branding) og stedsattraktivitet (Place Branding) i en helhetlig rekrutteringsstrategi.   

Målet er å finne ut hvordan kommuner kan møte rekrutteringsutfordringer og styrke omdømme gjennom tiltak som handler om arbeidet og livet utenom jobb. Rekruttering i distriktene handler ofte like mye om tilrettelegging for bosetting og tilhørighet som om selve stillingen. 

– I en by holder det gjerne at arbeidsgiver fokuserer arbeidsgiverattraktivitet (EB) for å rekruttere. I en liten kommune må du tenke bredere: bolig, fritid, aktiviteter og det å trives på stedet, forklarer Lindstrøm.

Metoder og tilnærming 

Lindstrøm skal gjennomføre intervjuer i to kystkommuner, og sammenligne hvor bredt og strategisk kommunene jobber med rekruttering. Kommunene er anonyme.  

Gjennom jobben sin i Solund kjenner hun rekrutteringsutfordringene fra innsiden. Hun tror mange distriktskommuner kan komme langt med bedre “onboardingprosedyrer” – konkrete grep som bedre mottak og oppfølging av nyansatte, tydelig informasjon, tilrettelegging av bolig og hjelp til å bli etablert sosialt i samfunnet. 

– Det første året er veldig viktig. Det er gjerne da folk bestemmer seg for om de vil bli. 

– Kommuner eller arbeidsgivere kan ikke fremstille seg annerledes eller bedre enn de faktisk er, men må ha en transparent rekruttering og fortelle om hvordan hverdagen faktisk er, ellers slutter folk igjen. 

Relevans for andre kommuner 

– Jeg håper oppgaven min vil bidra til at flere spør: Hva kan vi gjøre for at folk vil komme hit – og bli? Og til at flere kommuner ser seg selv i speilet: Hvorfor vil ikke folk bli værende her? Hypotesen er at mange steder trengs helhetlig satsing og reelle endringer, forteller Lindstrøm.

– Det var kjekt å motta stipend fra Distriktssenteret. Det virker som en anerkjennelse av at det jeg skriver om har verdi, at det er samfunnsnyttig. 

Hvordan påvirkes et lokalsamfunn av Forsvarets tilstedeværelse?

Tiril Oline Simonsen Bakken (26) studerer samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hun er opprinnelig fra Øverbygd i Målselv kommune i Indre Troms, og har vært involvert i prosjektet Bærekraftige distriktskommuner i Troms og Finnmark – et arbeid der Distriktssenteret har vært referansepart. 

Erfaringene fra både jobb og hjemplass ble avgjørende for valg av mastertema. 

– Da jeg flyttet hjem igjen i 2024, fikk jeg på nært hold se hvordan Forsvarets tilstedeværelse påvirker stedet. Det er jo et litt rart samfunn, med en slags «enklave» midt i bygda, hvor vanlige folk ikke har tilgang. Det finnes få møteplasser hvor lokalsamfunnet og folk fra Forsvaret faktisk treffes, forteller hun. 

I masteroppgaven undersøker Bakken to spørsmål:  

• Hva gjør det med et sted at Forsvaret har en dominerende tilstedeværelse? 

• Hvilke barrierer og muligheter finnes for bedre samspill mellom Forsvaret og lokalsamfunnet? 

Forskningsområdet er Øverbygd og Skjold leir i Målselv, et sted hun beskriver som et «ekstremcase». Det er isolert, lite og tett knyttet til én stor hjørnesteinsaktør. 

– Forsvaret har lenge vært viktig for mange distriktskommuner, men endringer de siste årene – blant annet med pendlerordningen, har bidratt til større avstand. Færre flytter til med partner eller familie. Det skaper mindre kontakt og svakere relasjoner. Samtidig er dette noe både lokalsamfunnet og Forsvaret egentlig ønsker å gjøre noe med, sier hun. 

Metoder og tilnærming 

Bakken går bredt til verks. Hun intervjuer forsvarsansatte, pendlere, tilflyttere, fagpersoner og andre aktører i lokalsamfunnet.

I tillegg gjør hun dokumentanalyse – inkludert lokalmedier og Facebook-grupper. En spennende metode er «vandrende observasjon» i bygda for å se fysiske og sosiale barrierer. 

Et av temaene som har overrasket henne mest så langt, handler om omdømme og fortellinger om stedet. 

– Skjold er kjent for å ha et ganske dårlig rykte. Noen kaller det til og med «Mordor». Samtidig beskriver de som jobber i leiren miljøet som varmt og inkluderende, nesten som en «Skjold-familie». Det er et spennende spenn mellom rykter utenfra og opplevelser innenfra. 

Hun har også inntrykk av at både Forsvaret og lokalsamfunnet er mer rause og nyanserte enn den offentlige debatten gir inntrykk av.  

Relevans for andre kommuner 

Masterstudenten mener studien kan bli relevant for andre distriktskommuner med militær virksomhet. 

– Det forskes nesten ikke på forholdet mellom Forsvaret og stedet det ligger i, særlig ikke i Norge. Samtidig er det et felt med store konsekvenser for bosetting, attraktivitet og lokalsamfunnsutvikling.  

– Jeg tror oppgaven kan bidra med ny innsikt, ikke minst fordi Forsvaret i større grad begynner å snakke om «attraktive lokalsamfunn». 

– Det var kjempe­stas å få stipend! Det føles som en anerkjennelse av problemstillingen. Det gir en ekstra motivasjon når man sitter og jobber lenge med en så omfattende oppgave, avslutter Bakken.