Rådgivere i Distriktssenteret, Morten Mediå og Margit Langseth inviterte til gruppediskusjoner
(Artikkelen er utarbeidet av Barentssekretariatet og tilpasset Distriktssenterets nettsider)
Målet med samlinga var å få oversikt over pågående forskning, og finne de viktigste kunnskapshullene om ungdom og samfunnsutvikling i distriktene – med særlig blikk på nordområdene og urfolksungdom. Diskusjonene ga tydelige signaler om hvor behovene er størst.
Om Barentssekretariatet
- Skal bidra til å styrke lokalsamfunn i Nord-Norge gjennom kunnskapsbasert arbeid og internasjonalt samarbeid innenfor nordlige Norden.
- Er eid av fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark, mens støtteordninger og drift i hovedsak finansieres av Kommunal- og distriktsdepartementet.
- Kontoret ligger i Kirkenes sentrum, hvor ti ansatte jobber innen ulike fagområder.
Et felles løft for bedre kunnskap om ungdom i distriktene
Forskerverkstedet «Ung i Distrikts-Norge» ble arrangert av Distriktssenteret, med Barentssekretariatet som samarbeidspartner. Partnerskapet er naturlig: begge organisasjonene arbeider med kunnskapsbasert distrikts- og samfunnsutvikling, og begge har ungdom som sentral målgruppe. Barentssekretariatet bringer inn viktig erfaring fra prosjekter og samarbeid rundt ungdom og urfolk i nord.
Fraflytting, tilhørighet og hvem som egentlig blir hørt
Dagen samlet forskere fra blant annet OsloMet, UiT, Nordlandsforskning, Nord universitet og MUCF (Sverige). Presentasjonene viste mange ulike perspektiver – fra psykisk helse og levekår til medvirkning, identitet, næringsutvikling og unges overganger i livet.
Forskerne pekte blant annet på:
- Psykisk helse blant ungdom, særlig jenter i distriktene, er en utfordring som krever mer oppmerksomhet
- Utenforskap kan være vanskelig å fange opp, fordi de mest ressurssterke og engasjerte ungdommene ofte er de som fyller rollene i ungdomsråd og elevråd
- Ungdoms medvirkning trenger nye modeller som inkluderer flere typer unge – ikke bare de som allerede er aktive
Gruppearbeid: Hva trenger vi mer kunnskap om?
Forskerinnleggene ble fulgt opp i gruppearbeid. Diskusjonene favnet bredt og dekket alt fra arbeidsliv til kultur, tilhørighet og demokratisk deltakelse. Selv om gruppene hadde ulike innfallsvinkler, gikk noen hovedtema igjen.
⇣ Hva får unge til å bli – ikke bare til å flytte?
Deltakerne understreket at det finnes mye forskning på hvorfor ungdom flytter, men mindre kunnskap om hva som faktisk skaper bo- og blilyst. Dette samsvarer med oppsummeringen fra en av gruppene, som etterlyste forskning på tilhørighet, trivsel og oppvekstmiljø i små samfunn – og hvordan dette påvirker unges valg over tid.
⇣ De samme stemmene går igjen
Det ble diskutert at ungdomsmedvirkning ofte involverer en smal gruppe engasjerte unge. Flere pekte på at vi trenger forskning som viser hvordan vi kan høre stemmene til ungdom som ikke naturlig melder seg – og hvordan medvirkning kan forankres bedre i skolehverdagen.
⇣ Oppvekstmiljø, hverdagsliv og utenforskap
Diskusjonen tok opp at mange unge som ikke driver med idrett, eller ikke passer inn i det typiske «bygdeungdomsformatet», ofte faller utenfor. Deltakerne etterlyste kunnskap om hva som skaper inkluderende oppvekstmiljø, særlig for jenter og unge som skiller seg ut på bakgrunn av interesser, bakgrunn eller identitet.
⇣ Arbeidsliv, aktivitet og entreprenørskap
Flere stilte spørsmål ved hva som faktisk skaper aktivitet og arbeidsmuligheter i distriktene. Det ble trukket fram at unge gründere møter særskilte barrierer – og at kommuner trenger bedre kunnskap om hvilke tiltak som faktisk virker. Temaene speiler funnene i oppsummeringen fra gruppearbeidet, der deltakerne meldte behov for innsikt i bo- og blilyst, oppvekstmiljø, arbeidsmuligheter og bred ungdomsmedvirkning.
⇣ Praktiske grep som virker
Noen understreket betydningen av konkrete, praktiske tilnærminger som andre kommuner og organisasjoner kan ta i bruk. Det ble etterlyst metoder og verktøy som gjør det enklere å nå bredere grupper av ungdom, skape inkluderende møteplasser og utvikle lokale strukturer som støtter opp under medvirkning, trivsel og tilhørighet i hverdagen.
Barentssekretariatet orienterte om særlige forhold omkring ungdom i nord
Særlig relevans for nordområdene
De nordlige grenseregionene står i en særstilling når det gjelder flere av temaene i verkstedet. Store geografiske avstander, demografiske endringer, og unike kulturelle og institusjonelle forhold påvirker hverdagslivet til unge i Nord-Norge og Sápmi.
Samarbeidet mellom Distriktssenteret og Barentssekretariatet gir mer enn bare faglig utveksling – det skaper kobling mellom nasjonalt distriktsarbeid og grensekryssende nordområdeperspektiv. Sammen kan aktørene bidra til et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag om ungdom i nord.
Hvor går arbeidet videre?
Distriktssenteret systematiserer innspillene fra forskerverkstedet, og vil bruke dem i videre arbeid med kunnskapsutvikling og forskningsbestillinger. Målet er å styrke kommunenes og regionenes evne til å utvikle treffsikre tiltak for barn og unge.
For Barentssekretariatet blir innspillene viktige i arbeidet med å forstå hvordan ulike samarbeidsstrukturer – både lokale og nordiske – påvirker ungdom i nordområdene og framtidas grensekryssende samarbeid.
Et felles prosjekt for framtida i distriktene
Forskerverkstedet viste stort engasjementet for ungdom i distriktene – og at forskningsmiljøene står klare til å bidra. Det er bra, for hovedspørsmålet mangler fortsatt klare svar, og partene ser frem til videre samarbeid.
Hvordan skaper vi lokalsamfunn hvor unge både kan, vil og ser for seg en framtid?
Har du innspill? Ta kontakt.