Fagområde: Stedsutvikling

Stedsutvikling i Birketveit – Iveland

Ungdom har hatt sommerjobb som byplanleggere og resultatet er ny sentrumsstruktur i Birketveit.

Iveland kommune vedtok i 2004 en ny kommuneplan med visjonen «Iveland kommune- et godt sted å bo». Ved å virkeliggjøre denne visjonen ønsker kommunen å nå en målsetting om å bli 1500 innbyggere i 2020. I prosjektet «Birketveit sentrum» ønsket kommunen å lage et tettsted med større konsentrasjon og tettere utbyggingsmønster samt å få inn flere fysiske og sosiale møteplasser.

Bakgrunn

Iveland kommune har 1254 innbyggere og ligger ca 40 minutt kjøring fra Kristiansand. Innbyggerne bor spredt på tre tettsteder, Birketveit, Skaiå og Vatnestrøm. I Birketveit bor det ca 350 mennesker. Kommunens rådhus, skole, kirke og idrettshall ligger i Birketveit.

I prosjektbeskrivelsen for Blest prosjektet i Iveland hadde kommunen følgende hovedmål:

  • Stedsutviklingen skal bidra til å styrke den lokale identiteten
  • Kommunen skal engasjere innbyggere, politikere, lag og foreninger, samt lokalt næringsliv til å bidra i prosessen.

Kommunen har jobbet tett opp mot Husbanken avd. Sør og Aust-Agder fylkeskommune i hele prosjektperioden. Kommunen har hatt en plan for å dra med befolkningen i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet ved å bruke folkemøter, og spesielt rette seg mot ungdom og eldre i kommunen. Kommunen har arrangert «En sommerferie som byplanlegger» hvor ungdomskolelever hadde sommerjobb som byplanleggere under veiledning av tre arkitekter og kommunens prosjektleder. Ressultat og modeller fra sommerskolen har blitt lagt til grunn for valg av løsning for Birketveit sentrum.

Eierskap, organisering og formell forankring

Iveland kommune er eier av prosjektet. Prosjektet er organisert i nærings- og prosjektstaben i kommunen. Nærings-og prosjektstaben har ansvar for kommunens næringsarbeid og de fleste av kommunens prosjekter. Staben ledes av rådmannen. Flere andre avdelinger i kommunen har også vært involvert. Husbanken har gått inn og gitt veiledning til kommunen, og vært med på å utvikle en aktivitetsplan. Prosjektet er forankret gjennom politisk flertallsvedtak. Prosjektet er også forankret i kommuneplanen.

Noen få politikere har uttrykt skepsis mot å bruke kommunale midler på stedsutvikling, men er ikke negativ til selve prosjektet.

Distriktssenteret mener at Iveland har jobbet godt og grundig med forankring, samt med å tenke helhetlig rundt attraktivitet og stedsutvikling som metode for å øke attraktiviteten, for på sikt å ha mål om å øke tilflyttingen.

Mobilisering, involvering og medvirkning

Kommunen har ivaretatt en bred medvirkning ved å arrangere folkemøter, invitere de eldre i bygda inn spesielt og ha en løpende dialog om universell utforming i samråd med Rådet for funksjonshemmede.

Ungdom sin deltakelse har blitt ivaretatt ved at kommunen har arrangert en egen sommerskole hvor ungdom i samarbeid med profesjonelle arkitekter har kunnet komme med forslag til utforming av Iveland. Mange av disse forslagene har blitt tatt med videre i prosessen.

Det har vært avholdt folkemøter hvor ulike forslag til utforming av sentrum kom opp. Prosjektet har vært organisert med rådmann som prosjektansvarlig, en prosjektleder som gruppas sekretær og en styringsgruppe med ordfører, leder teknisk utvalg, representant for Aust-Agder fylkeskommune, en representant fra Husbanken avdeling Sør samt representant fra de eldre i bygda, en fra næringslivet, en ungdoms- og en kvinnerepresentant med talerett.

I styringsgruppa sitter en representant på 15 år som er valgt fra elevrådet. Distriktssenteret vurderer medvirkningen som meget god i dette prosjektet.

Kompetanse og menneskelige ressurser

Iveland kommune er en kommune med 1254 innbyggere, 40 minutter kjøring fra Kristiansand. Innbyggerne bor spredt, fordelt på tre tettsteder: Birketveit, Skaiå og Vatnestrøm. I Birketveit bor det ca 350 personer. Målsettingen for Iveland er å nå 1500 innbyggere innen 2015. Det som kjennetegner Birkeveit er at det er lite og spredt. Kommunens rådhus, skole, kirke og idrettshall ligger i Birketveit sentrum.

Prosjektleder mener dette er et av de mest vellykkede utviklingsprosjektene kommunen har gjennomført. Han har samarbeidet tett med teknisk avdeling og kulturavdelingen, og møtt stor velvilje hos Husbanken og  Aust-Agder fylkeskommune.

Kommunen har trukket god veksel på Husbankens kompetanse inn i prosjektet. Kommunen sier selv at de ikke hadde tilstrekkelig kompetanse i egne rekker på stedsutvikling, men har lært mye gjennom prosjektets gang.

Distriktssenteret mener at kommunens gjennomføringsevne har vært god i dette prosjektet. Kommunen har en liten stab, men har klart å gjennomføre et større utviklingsprosjekt med god fremdrift. Distriktssenteret mener at den fagkompetansen som Husbanken har tilført kommunen har vært avgjørende for gjennomføringen.

Kommunens rolle

Iveland kommune har jobbet lenge med et omfattende prosjekt med stor grad av involvering fra hele befolkningen, med spesiell innretning mot barn og ungdom og de eldre i bygda. Det er interessant med koblingen stor folkelig involvering og foredling av ideer av profesjonelle i form av Husbankens arkitekter og utenlandske arkitekter/studenter.

Distriktssenteret mener at kommunen har gjort gode grep ved at tiltakene er forankret i samfunnsdelen av kommuneplanen og ved at de satser på sentrumsutvikling. De har lagt til rette for bosetting og næringsutvikling gjennom disse prioriteringene.

Fylkeskommunens rolle

Fylkeskommunen har spilt en aktiv rolle i dette prosjektet ved å sitte i planleggingsgruppa og opptre som faglig støttespiller og motivator. De har vært i løpende kontakt med prosjektleder under prosjektets gang.

Fylkeskommunen har bevilget kr 900.000,- til prosjektet.

Prosjektleder i kommunen ser på fylkeskommunen som en aktør som har visjoner og ser muligheter.

Distriktssenteret mener at Fylkeskommunen har tatt rollen som regional utviklingsaktør i dette prosjektet.

Målformulering

I prosjektbeskrivelsen for Blest prosjekt i Iveland hadde kommunen følgende hovedmål:

  • Stedsutviklingen skal bidra til å styrke den lokale identiteten
  • Kommunen skal engasjere innbyggere, politikere, lag og foreninger samt lokalt næringsliv til å bidra i prosessen.

Distriktssentret vurderer målformuleringene i forhold til om de er spesifisert, akseptert, målbare, realistiske og tids-og kostnadsbestemt (såkalt SMARTe mål). I dette tilfelle synes målene å være vel overordnede og tildels vanskelig målbare.

Distriktssenteret mener at de to hovedmålene kunne ha vært brutt ned på lettere målbare delmål.

Resultat og effekt

Den fysiske formingen av et nytt Birketveit sentrum er i gang. Arbeidet med sentrumsnære boliger er også godt i gang.

Involvering av et bredt lag av befolkningen har vært vellykket. Prosjektet har også som en overordnet målsetting å styrke den lokale identiteten. Dette er et mål som er vanskelig å måle og det vil også være vanskelig å si noe om måloppnåelse på dette området.

Iveland har oppnådd befolkningsvekst, som var et overordnet mål i prosjektet. Målsettingen om å lage et tettsted med større konsentrasjon og tettere utbyggingsmønster samt å få inn flere fysiske og sosiale møteplasser vil bli oppfylt når vinnerforslaget står ferdig.

Nyskapning og kreativitet

Distriktssenteret vurderer koblingen stor folkelig involvering og foredling av ideer av profesjonelle personer, som Husbankens arkitekter og utenlandske arkitekter/studenter, som nyskapende og interessant.

Sommerjobb for ungdomsskoleelever med «En sommerferie som byplanlegger» for å få utarbeidet forslag til Birketveit sentrum er nyskapende og en kreativ tilnærming til medvirkning.

Iveland startet stedsutviklingsarbeidet allerede i 1998 ved å få utført en enkel stedsanalyse som en del av kommuneplanens arealdel. Våren 2007 kom kommunen med i Kommunal- og regionaldepartementet sitt BLEST program.

Læringsverdi

Iveland kommune har jobbet godt med et omfattende prosjekt hvor kommunen har klart å få til en stor grad av involvering fra befolkning, med en spesiell innretning mot kommunens ungdom. «En sommerferie som byplanlegger» er en ny måte å trekke barn og ungdom aktivt med i planleggings prosessen. Sommerskolen ble utviklet i samarbeid mellom Husbanken, Iveland kommune og Birketveit skole. Målet var at barn og unge selv skulle ta del i arbeidet med Birketveit sentrum. Den ukelange sommerskolen ble ledet av prosjektleder i kommunen i samarbeid med en lærer og to arkitekter fra Husbanken. Elevene kom opp med en rekke forslag til utforming av Birketveit, de utviklet også landskapsmodeller.

En større stedsutviklingsprosess vil etter Distriktssenterets vurdering ofte kreve lengere tid enn en kortvarig prosjektperiode.

Mål og resultat

Prosjektet har hatt ambisiøse målsettinger. Distriktssenteret mener at mål om styrket identitet gjennom stedsutviklingsarbeid kan være for ambisiøst satt opp i tidsrammen for prosjektet.

Iveland har gjennomført en rekke gode tiltak.

Det har vært avholdt en arkitektkonkurranse for sentrumstomten i Birketveit. Vinnerforslaget «Åkle» inneholder en trinnvis utbygging med 12 leiligheter, næringslokale med butikker, frisør, kafè, lek- og aktivitetsanlegg, rasteplass og bibliotek. En fontenepark foran rådhuset vil være ferdig i løpet av 2010 og klar til bruk våren 2011.

Prosess og vurderinger

Distriktssenteret mener at kommunen har tatt innspill fra befolkningen og fra sommerskolen videre.

Iveland kommune ønsker å redusere fraflytting fra bygd til by gjennom å skape et vitalt bygdesamfunn, livskraftig lokalmiljø og styrking av den lokale identiteten. I strategidelen av kommuneplanen fra 2004 har Iveland satt opp et mål om å få 1500 innbyggere innen år 2015. I kommuneplanen ble det også bestemt at hovedsentrum skulle være Birketveit.

En god forankring av et stedsutviklingsprosjekt i kommuneplanen har vært en styrke for prosjektet. Her har kommunen klart å holde fast på en langsiktig strategi gjennom de tiltak som har vært satt i verk. At en liten kommune som Iveland har kunnet dra veksel på Husbankens arkitektfaglige kompetanse og Aust-Agder fylkeskommune sin utviklingsfaglige kompetanse ser ut til å ha vært viktig for gjennomføring av stedsutviklingsprosessen.

Veien videre

Det vil være viktig at kommunen klarer å holde fremdrift i gjennomføring av de ulike utbyggingsbitene som ligger i vinnerforslaget «Åkle». For befolkningen vil det være viktig å se et fysisk uttrykk for den prosessen de har vært delaktig i. Å få bygget nye sentrumsnære mindre leiligheter er også et godt utviklingstrekk for en kommune som i dag har en ensidig boligstruktur.

En evaluering av stedsutviklingsprogrammet BLEST ble foretatt av Asplan Viak i august 2010.