Vi har sett litt på prosessen fram til intensjonsavtalen, intensjonsavtalens innhold og veien videre for sammenslåingsprosessen i de to kommunene.

Suksessfaktorer i arbeidet med intensjonsavtalen

Tidlig i februar 2015 gjennomførte Rissa og Leksvik et felles formannskapsmøte hvor innholdet i en intensjonsavtale ble skissert.

Rissa og Leksvik opprettet også et forhandlingsutvalg, bestående av politikere (ordførere, varaordførere og opposisjonsledere) og tre personer fra administrasjonen i hver kommune. Dessuten var tillitsvalgte fra begge kommunene med i utvalget. Kommunenes forhandlingsutvalg hadde bare to møter. Det var likevel omfattende kontakt mellom møtene. Etter en drøy måned, 12. mars, vedtok formannskapene intensjonsavtalen og kommunestyrene fulgte opp med enstemmige vedtak.

Det var flere faktorer som bidro til at arbeidet frem mot en vedtatt intensjonsavtale ble vellykket:

• Kommunene var enige om at det ikke var noen fordel at dette arbeidet ble dratt ut for lenge. Da kommunene først hadde bestemt seg for å gå for en intensjonsavtale, valgte de å bevilge seg kort tid.

• Ordførerne fremhever at prosessen frem til intensjonsavtalen var preget av gjensidig tillit og forståelse. Dette er verdier som også var viktige i arbeidet som førte frem til vedtak om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord.

• Sentrale politikere og administrativ ledelse har sittet i førersetet. Dette samsvarer med viktige funn i Distriktssenterets kartlegging av 14 forsøk på kommunesammenslåing i Norge fra 2000 til 2013.

• Kommunene har benyttet gode og varierte metoder for å involvere befolkningen, som folkemøter, facebook-sider om kommunereformen og opplegg rettet spesielt mot ungdom. Distriktssenteret har samlet gode eksempler på hvordan ungdom kan involveres.

Intensjonsavtalens innhold

Intensjonsavtalen er på tre sider og inneholder nokså generelle hovedmål og delmål. For øvrig preges avtalen av at den er konkret og inneholder en del viktige avklaringer.

Kommunesenteret skal ligge i Rissa. Begrunnelsen er at «dette på sikt vil tjene alle deler av den nye kommunen». Tanken er at «av distriktspolitiske hensyn er det viktig å velge et kommunesenter som vil ha utviklingspotensial i samarbeid og konkurranse med andre sentra i regionen». Men det er også gjort klart i avtalen at det skal legges sentrale funksjoner og lederstillinger til kommunehuset i Leksvik. Det er omtrent 45 minutters biltur mellom kommunesentrene.

Det er enighet om at den nye kommunen skal hete verken Rissa eller Leksvik, men et endelig navn er ikke bestemt.

Avtalen slår fast at ingen skal sies opp som en konsekvens av sammenslåingen.

Som en del av fremtidig samfunnsutvikling, legger Leksvik og Rissa vekt på utbygging av ny, felles videregående skole. Den ønskes lagt til Vanvikan, som ligger i dagens Leksvik kommune men midt mellom de to kommunesentrene.

Kommunene tok utgangspunkt i intensjonsavtalen som nabokommunene Mosvik og Inderøy skrev under i 2010, som førte til sammenslåing i 2012. Rissa og Leksvik sin avtale ble likevel ganske annerledes. Dette understreker at intensjonsavtaler bør være så konkrete at hver enkelt blir unik og tilpasset lokale forhold. Ordførerne i Leksvik og Rissa var enige om at avtalen ikke måtte være for omfattende.

Se oversikt over øvrige inngåtte internsjonsavtaler.

Veien fremover

Etter vedtaket om intensjonsavtale, jobbet Rissa og Leksvik med å utrede og planlegge hvordan den nye kommunen skal se ut. I mai gjennomførte de en stor innbyggerundersøkelse om sammenslåingen, med positivt resultat i begge kommune. På samme dag som lokalvalgene i september 2015, gjennomførte kommunene folkeavstemning. I Rissa stemte omtrent 63% ja til sammenslåing, mens i Leksvik var ja- og nei-siden helt lik. Etter folkeavstemningene har begge kommunestyrene vedtatt å videreføre prosessen om sammenslåing. Dette betyr at den nye kommunen mest sannsynlig vil være et faktum fra 1. januar 2018.

Bakgrunn for intensjonsavtalen

Leksvik med omtrent 3500 innbyggere og Rissa med 6700 er to nabokommuner på Fosenhalvøya, i henholdsvis Nord- og Sør-Trøndelag. Kommunene har i flere år hatt et utstrakt interkommunalt samarbeid, som ordføreren i Rissa, Ove Vollan, betegner som «godt og bredt».

Allerede i desember 2013 var det uformelle møter om kommunereformen mellom ordførere og rådmenn i de to kommunene. Ordfører Einar Strøm i Leksvik uttaler at «vi skjønte at kommunereformen ville angå oss». Ordførerne valgte derfor å ta lederskap tidlig i reformprosessen.

I 2014 var kommunereformen tema på de fleste formannskaps- og kommunestyremøter i kommunene. I september ferdigstilte Rissa en utredning av sammenslåing med Leksvik. Senere på høsten viste en innbyggerundersøkelse for alle Fosen-kommunene at verken leksværingene eller rissværingene ønsker en storkommunen på Fosen. De foretrekker en sammenslåing av bare Rissa og Leksvik. Dette bidro til at politikerne i de to kommunene ønsket å forfølge dette nærmere.