For å lykkes med å beholde og rekruttere tilstrekkelig og relevant arbeidskraft til regioner utenfor de mest sentrale områdene, kreves mer og bedre samarbeid mellom aktører på tvers av sektor- og politikkområder. Arbeids-, integrerings,- og regionalpolitikken må sees i sammenheng.

To tredjedeler av sysselsettingsveksten de siste 10 årene skyldes innvandring

• Arbeidsinnvandrere «smører» de regionale arbeidsmarkedene og arbeidsinnvandrerne flytter til regioner som tidligere har hatt befolkningsnedgang og få innvandrere.
• Sysselsettinga av innvandrere i Norge er relativt høy sammenlignet med andre land. Men det er stor variasjon mellom innvandrergrupper.
• Enkeltregioner og Norge som helhet vil fortsatt ha behov for innvandring for å dekke behovet for høyt kvalifisert arbeidskraft og for fagarbeidere. Kravene til næringsliv og myndigheter må skjerpes dersom Norge skal vinne kampen om den attraktive arbeidskraften i framtida.
• Flyktninger som blir bosatt i regioner med gunstig arbeidsmarked blir i større grad boende og har over tid bedre inntekt enn flyktninger som blir bosatt i regioner med dårlig arbeidsmarked.

Mens nordmenn med høy utdanning er konsentrert i sentrale regioner er innvandrere med høy utdanning i større grad bosatt utenfor de store byene

• I 129 av 160 BA-regioner er andelen innvandrere med høy utdanning høyere enn majoritetsbefolknigningen.
• Verken offentlig eller privat næringsliv er gode nok til å nyttiggjøre seg innvandrere sin kompetanse. Innvandrere er ofte overkvalifiserte for de jobbene de har.

For dårlig samstyring hindrer verdiskapingen og at den enkelte får brukt sin kompetanse

• For dårlig lokal og regional samstyring til å gjennomføre politikken på de ulike sektorområdene. Ved å inkludere andre, ikke statlige aktører i iverksettingen av politikken vil virkemidlene bedre kunne tilpasset sammensatte lokale/regionale utfordringer.
• Rigide virkemidler i NAV er ikke tilpasset den lokale innvandrerbefolkningen og arbeidsmarkedet sitt behov.
• Introduksjonsprogrammet er for lite arbeidsrettet og man kan oppnå mer ved å velge region fremfor kommune ved bosetting av flyktninger.
• Mangel på tilbud om språk opplæring for arbeidsinnvandrere/familiegjenforente og bistand til å gjøre medbrakt kompetanse relevant gjør arbeidskraften mindre produktiv.
• Det er mangel på flerkulturell kompetanse på virksomhetsledernivå, ikke minst i det offentlige. For å utnytte potensialet som utenlandsk arbeidskraft kan utgjøre for regional vekst og utvikling trengs det flerkulturell kompetanseutvikling.

Innvandrere bidrar til attraktive lokalsamfunn

• Som følge av innvandring endrer steder seg til å bli mere attraktive. Det skjer på grunn av utvidet tilbud av matvarer, nye spisesteder og større lokalt mangfold. Dette gir også innbyggerne inspirasjon til å videreutvikle kommunen.
• Kommuner som lykkes med å rekruttere arbeidstakere som vil slå seg ned og bli en del av lokalsamfunnet, satser bredt og sørger for et godt velkomstapparat.

Offentlige og private aktører må samarbeide mer

– Mange regioner har behov for både flere innbyggere og relevant arbeidskraft. For oss som integreringsmyndighet er det viktig at innvandrere i hele landet skal få jobb og få brukt sin kompetanse og sine ressurser. Det krever planlegging og samarbeid på tvers av sektorer på statlig, regionalt og kommunalt nivå, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Geir Barvik.

Direktør Halvor Holmli i Distriktssenteret mener at ulike aktører isolert sett gjør mye godt arbeid, men må samarbeide mer og bedre.

– Offentlige og private aktører vil kunne oppnå mer både for seg selv og regionen gjennom å samarbeide. Dette er ikke det eneste området vi ser at samstyring og samhandling er avgjørende for å få gode resultater.

På oppdrag fra Distriktssenteret og IMDi har Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) sett på litteratur og statistikk som viser hvilke muligheter og barrierer som påvirker sysselsettingen i ulike arbeidsmarkedsregioner. Kunnskapsoppsummeringen utgjør første del av studien Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering.