Frittstående og partipolitisk uavhengig

De 20 utviklingslagene i Tromsø er frittstående, partipolitiske uavhengige foreninger. Administrativt ligger de under ordførers kontor ved utdanning, kultur og idrettskomitè som ledes av en byrådssekretær.

Fast kontakt i byrådet

Leder for arbeidsutvalget i utviklingslaget uttrykker tilfredshet med dagens organisering. Det har en fast kontaktperson i byrådet og har også kvartalsvise møter med ordfører/varaordfører. Både utvalgsleder og representanter fra styret i utviklingslag forteller at det til tider har vært problematisk å få til en dialog med Tromsø kommune om saker som opptar innbyggerne ute i distrikts – Tromsø. Lagene sier også at de setter pris på at byrådssekretær har vært til stede på årsmøtet i de ulike utviklingslagene.

Reell kanal for dialog

Distriktssenteret synes modellen med utviklingslag som med-styringsmodell er interessant. Det er viktig at dette ikke bare blir en ordning som ble opprettet i 1986 og fortsatt eksisterer, men at innbyggerne i distriktene i Tromsø har en reell kanal for dialog med politikere og administrasjon i en by av Tromsø sin utstrekning.

Vi stiller spørsmål om utviklingslagene burde ha beslutningsmyndighet over større økonomiske bidrag for eksempel i forhold til tiltak i eget nærmiljø?

Representerer flertallet i bygda

I følge vedtekter for utviklingslagene skal laget representere flertallet i bygda. Deltakelsen er åpen for alle innbyggere , samt personer som har nær tilknytning til bygda. Alle som er manntallsført i området eller har bostedsadresse i området har stemmerett.

Styret består av 5 personer med medlemmer og varamedlemmer. Det heter i vedtektene at styret bør ha:

• lik representasjon fra ulike deler av lagets geografiske område
• ulik aldressammensetning
• så lik fordeling mellom kvinner og menn som mulig

Utviklingslagene organiseres i tre regioner hvor hver region skal velge en representant til arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget skal kunne fatte raske avgjørelser og handle på vegne av utviklingslagene, etter kontakt med det enkelte styre.

Sliter med rekruttering

Leder for arbeidsutvalget sier at lagene ikke har vært flinke til å rekruttere og engasjere nye medlemmer. Det er en stor overvekt av godt voksne medlemmer. Høy gjennomsnittsalder på medlemmer henger delvis sammen med demografien i distriktene i Tromsø. Lokallagene er oppmerksom på at det er vanskelig å få med yngre folk i dette arbeidet. Det finnes eksempler på at lokalutvalg har fått med flere yngre som er tilflyttere, som på Sommerøya.

De fleste utviklingslagene har egne hjemmesider, men ikke alle oppdateres jevnlig. Lagene har i liten grad brukt Facebook til å spre informasjon, eller skaffe flere medlemmer. Facebook har imidlertid vært brukt for å mobilisere for eksempel med hensyn til rasutsatt vei i Ullsfjord.

Kommunisere mer gjennom sosial medier?

Vedtektene for utviklingslagene skal sørge for god representativitet. Det viser seg i praksis at det er vanskelig å skaffe nye medlemmer og å oppnå en spredning i alder. Distriktssenteret mener at utviklingslagene bør vurdere å kommunisere mere via sosiale medier for å mobilisere bredere rundt utfordringer som berører innbyggerne i distriktene. Kanskje kan det fra kommunen sin side legges inn incitament for en bredere deltakelse, f.eks med å stille noen økonomiske virkemidler til disposisjon som appellerer til ungdom. Utenlandske tilflyttere er ikke representert i noen av lagene. Kanskje burde flere inviteres inn personlig til å delta i lagenes aktivitet?

Arbeidsutvalg

Utviklingslagene i Tromsø har et arbeidsutvalg som består av 3 faste medlemmer (2 menn og 1 kvinne) og 3 varamedlemmer.

Geir Winther har ledet arbeidsutvalget i 8 år. De siste årene har utvalget hatt ca. 10 møter pr år hvor alle 6 representanter møtes. Før innføring av parlamentarisme i Tromsø, lå utviklingslagene direkte under rådmann og hadde en fast kontaktperson i kommunen. Etter innføring av parlamentarisme, er to politikere blitt utpekt av Byrådet til å følge utviklingslagene.

Faste møter med ordfører

Arbeidsutvalget har møtt enten ordfører eller varaordfører i kvartalsvise møter. I disse møtene tar de opp ulike problemstillinger som meldes inn fra lokallagene. Problemstillinger som går igjen er bredbåndsdekning, vann- og avløpsproblematikk og kollektivtilbud. Utvalgsleder er førnøyd med å kunne ha direkte dialog med ordfører. Det er «verre å vri seg unna da» sier han.

Noen av de de aktive medlemmene har vært med siden oppstart, dette vitner etter vår mening om et stort engasjement for sitt lokalmiljø. Det er viktig at Tromsø kommune setter prise på dette engasjementet, men samtidig evaluerer ordningen for å se på hva som skal til for å motivere nye medlemmer til å engasjere seg for lokalmiljøet.

Høringsinstans i plansaker

På hjemmesiden til Tromsø kommune ligger det en beskrivelse av utviklingslagsmodellen og en lenke til alle lagene. Modellen er ikke veldig synlig på hjemmesiden.

Arbeidsutvalgsleder synes dagens organisering fungerer bra, og er glad for at byrådssekretæren har vært til stede på utviklingslagenes årsmøter. Han er også fornøyd med å ha direkte dialog med ordfører i kvartalsvise møter. I plansaker har utviklingslagene blitt brukt som høringsinstans og det har kommet spesielt mange tilbakemeldinger fra lagene på saker som gjelder infrastruktur og hyttebygging.

Kommunen sier at det har vært utfordrende å få folk til å sitte i arbeidsutvalget, da dette er ulønnet verv. Systemet er avhengig av ildsjeler som ønsker å bruke tid på dette arbeidet.

Kommuneplan

I gjeldene kommuneplan 2007-2018 finnes det ingen referanser til utvalgsmodellen og distriktenes utfordringer er i liten grad nevnt. Distriktssenteret synes det er naturlig at dersom denne modellen opprettholdes , bør dette også ha referanse i Tromsø kommune sin kommuneplan. Dette bør vurderes ved rullering av eksisterende samfunnsdel.

Kommunen sier at Tromsø er en distriktskommune med bykjerne, og er derfor avhengig av kontaktpunkt til distriktene. Spørsmålet er om ordningen bør vitaliserer på noen måte, for eksempel med noe avlønning til arbeidsutvalg. Spørsmål kan også stilles til kommunestyrets forhold og befatning med denne ordningen. Fungere den som en lyttepost for de folkevalgte, eller kun for byrådet?

Lite kontakt med fylkeskommunen

Ved oppstart av lokallagsmodellen var Troms fylkeskommune involvert i utviklingen av modellen. En representant fra Troms fylkeskommune var medlem av prosjektgruppa. Fylkeskommunen var også med på finansieringen. I følge Tromsø kommune har ikke fylkeskommunen i dag noe «hands-on»holdning til modellen og er heller ikke med å finansierer den. Leder for arbeidsutvalget viser til at fylkeskommunen har vært invitert inn i møter i utviklingslagene, men har ikke vist interesse for å delta.

Byrådssekretæren sier at kommunikasjonen mellom fylkeskommunen og utviklingslagene i høringssaker om infrastruktur, videregående opplæring og bredbåndsutbygging har blitt bedre etter hans synspunkt.

I følge vedtekter for utviklingslagene fra 23.11.2001 er lagets formål:

Å arbeid for kulturell, sosial og næringsmessig utvikling av bygda. Utviklingslagene skal, i samarbeid med kommunen, arbeide for:

• å bidra til å styrke service i sitt geografiske område
• å fremme et godt og aktivt miljø, samt å arbeide for trivselsfremmende tiltak som kan bidra til å sikre bosetting i bygda
• å stimulere til næringsutvikling i bygda, gjennom å hjelpe etablerere og ellers legge til rette for bedre utnyttelse av lokale ressurser og muligheter
• at bygdas unike kultur blir tatt vare på og benyttet på best mulig måte
• å iverksette andre tiltak for bygdeutvikling som utviklingslagene finner ønskelig

Distriktssenteret vurderer målformuleringene utfra om at det er definert SMARTe mål
Er målene:

• Spesifisert
• Målbar
• Akseptert
• Realistisk
• Tids- og kostnadsbestemt

Målsettingene som fremkommer av vedtektene fremstår som ambisiøse. De fremstår også som generelle og omfattende det vil si lite spesifiserte og vanskelig målbare. Målene er lite realistiske på bakgrunn av at utviklingslagenes arbeid i stor grad er basert på frivillighet og at de har lite økonomiske ressurser tilgjengelig.

Distriktssenteret mener det er viktig å utvikle metoder/verktøy for å evaluere og dokumentere effekter av samfunnsutviklingsarbeid.

Målene har i liten grad har vært gjenstand for kvalitetssikring og justering underveis. Her bør Tromsø kommune foreta en evaluering og kvalitetssikring av vedtektene slik at målsettingen blir mere tydelige.

Opprettelsen av utviklingslagene har gitt kommunen viktige kontaktpunkter i sitt eget distrikt.

Lokallagene har klart å mobilisere til aktivitet i sitt lokalmiljø som ulike sosiale aktiviteter og arrangementer samt fungert som høringsinstans for saker som berører lokalsamfunnene. Dette er positivt.

Et annet viktig aspekt er at arbeidet har gitt beboerne i distriktene legitimitet til å bidra i kommunalt utviklingsarbeid.

Etter vår mening burde Tromsø kommune ha synliggjort denne modellen bedre på sin hjemmeside. Vi synes også at det bør være sammenheng mellom kommuneplan og denne modellen for med-styring. Det vil si at ordningen bør gjenfinnes i samfunnsdelen av kommuneplanen.