Fagområde: Omstilling

Langtidseffekter av omstillingsprogram

Siden 1983 er det i Norge brukt 2,5 mrd. kr over offentlige budsjetter på omstillingsprogrammer for næringsutvikling i 70 kommuner/regioner. Det overordnede målet med disse programmene er å bidra til bedre nærings- og samfunnsutvikling i områder med svært negativ utvikling. Det foreligger mange studier av kortsiktige effekter men få studier av langtidseffekter av omstillingsprogrammene.

Studien som ligger til grunn for denne sluttrapporten, har hatt som mål å øke kunnskapen om:

  • Langtidseffekter på nærings- og samfunnsutvikling av omstillingsprogram i 10 utvalgte kommuner/regioner 5-8 år etter programslutt
  • Sammenhenger mellom langtidseffekter og hvordan omstillingsprogrammene er organisert og gjennomført.

Metode og gjennomføring

  • Analyser og slutninger er basert på følgende typer data:
  • Tilgjengelig dokumentasjon om omstillingsprogram og tiltak
  • Evalueringer og sluttrapporter fra omstillingsprogram i Norge
  • Evalueringer og forskning om effekt av virkemidler
  • Intervju av nøkkelpersoner i alle de 10 utvalgte omstillingsområdene
  • Offentlig statistikk om caseområdene sammenlignet med andre kommuner i distrikts-Norge.

Dette representerer tre utfyllende datakilder som beskriver caseområdene og hvordan utviklingen kunne vært uten omstillingsprogrammet. Disse datakildene peker i hovedsak i samme retning.

  • Omstillingsmidlene har gitt positive langtidseffekter i alle casene
  • Næringsutviklingsevnen er gjennomgående styrket
  • Bedre kultur for nyskaping i næringslivet
  • Bedre næringsapparat enn før omstillingsprogrammet
  • Programmene har gitt et mer robust og variert næringsliv
  • Omstillingsprogrammene har en gjennomsnittlig kostnad pr arbeidsplass som Innovasjon Norges ordinære virkemidler
  • Kommuneprogrammene ser ut til å ha økt sysselsettingen med 6 % og folketallet med 5 % utover hva det ellers ville væreI sum utgjør dette 1090 arbeidsplasser og 1850 innbyggere
  • Regionprogrammene ser ut til å ha økt sysselsetting og folketall med om lag 1 % utover hva det ellers ville værtI sum utgjør dette 480 arbeidsplasser og 900 innbyggere

Områda som er med i studien

Kommune Omstillingsperiode Tilskot Arbeidsplassar pr 2009 Arbeidsplassar utan omstilling
Odda 1998-2003 53,5 MNOK 199-248 5-7 % færre
Røyrvik 1994-2000 32 MNOK 19-28 8-13 % færre
Dalane (Eigersund, Bjerkreim, Lund og Sokndal kommunar) 1997-2002 10,4 MNOK 30-38
Sokndal 1997-2002 28 MNOK 68-101 5-8% færre
Narvik 1996-2001 78,5 263-394 3-4% færre
Vaksdal 1997-2002 26 MNOK 102-128 7-8 % færre
Sigdal 1996-2001 19,5 MNOK 60-75 4-5 % færre
Bremanger 1998-2003 32 MNOK 75-113 5-7 % færre
Oppdrift (Nome, Kragerø, Risør og Tvedestrand kommune) 1997-2002 57 MNOK 173-216 1,4-1,7 % færre
Glåmdalsregionen (Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler kommune) 1998-2003 50 MNOK 150-225 1 % færre
Stikkord: