Fagområde: Samfunnsplanlegging

Verktøy for ung medvirkning

I Hedmark fylke har de lang erfaring med medvirkning fra barn og unge. Fylkeskommunen ønsker å samle kunnskap og utvikle en digital verktøykasse kommunene kan bruke i sitt arbeid.

Kurspakke om ungdomsmedvirkning

Hedmark fylkeskommune arbeider med å utvikle en kurspakke om ungdomsmedvirkning. Dette er en del av arbeidet med satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene – LUK i fylket. På et LUK-møte i februar 2013 ble det presentert et forslag til innhold i kurspakken.  Målet er å utvikle en verktøykasse andre kommuner kan ha nytte av. Arbeidet vil fortsette vinteren 2014.

– Det er viktig å vise de unge at deres innspill har betydning, sa Tone Gerd Bratland da Distriktssenteret besøkte Hedmark fylkeskommune i juni 2013.

Hun har erfart at unge som har vært engasjert i lokalt utviklingsarbeid, ungdomsråd, ungdommens fylkesting og ungdomspolitikken har hatt stor nytte av dette senere i livet.

Ungdomssamling i Kongsvinger. Foto: Tone Gerd Bratland - Hedmark fylkeskommune.

Ungdomssamling i Kongsvinger. Foto: Tone Gerd Bratland – Hedmark fylkeskommune.

Gode prosesser

– Prosessledelse er viktig og i mange tilfeller utslagsgivende for å fremme samarbeid, medvirkning og nytenkning, forklarer Tone Gerd.

Hun har vært med på å planlegge og å gjennomføre en rekke konferanser og utviklingsverksteder hvor hun har testet ulike metoder.

– Når du skal i gang med en prosess må du starte med individet. Hver enkelt bør få tenke selv før ideene deles i større grupper. Det må informeres om arbeidsmetodene som skal benyttes i forkant, gjerne i invitasjonen. Unge og voksne bør jobbe sammen, da samarbeid er et av suksesskriteriene for å skape handling. I prosessene viser det seg at unge og voksne ofte vil mye av det samme, noe som kan være overraskende for partene.

– Deltakerne må vite hva som skjer med innspillene i etterkant. Jeg er i tillegg opptatt av at partene skal skrive ned noe som de skal jobbe videre med når de kommer hjem, forklarer Tone Gerd. Alt for ofte deltar voksne på konferanser der ettervirkningen er liten.

Les om Landsbyråd i Åsnes.

Hedmark og ungdomsmedvirkning

Hedmark fylkeskommune har medvirkningsorgan og ulike tiltak for ungdom i fylket. De har blant annet Turnéorganisasjonen, et prosjekt med elevarrangører, ungdommens fylkesting, elev- og lærlingeombud, kulturkort for ungdom og den kulturelle skolesekken.

Turnéorganisasjonen

I Hedmark opplevde man tidlig at det var et dårlig mottaksapparat for artister som reiste rundt til skoler og barnehager i forbindelse med den kulturelle skolesekken. Man ønsket at elevene skulle få en mer sentral rolle i arbeidet. Turnéorganisasjonen for Hedmark (ToH) ble derfor stiftet i 1991 og formidler i dag profesjonell kunst og kultur til barn og ungdom. De er en formidlingsinstitusjon på fylkesnivå som engasjerer kunstnere og planlegger turnéer til skoler og barnehager. I dag har de blant annet ansvar for den kulturelle skolesekken og ungdommens kulturmønstring.

Elevarrangører

I 2006 startet ToH et prosjekt med elevarrangører på ungdomsskolene i fylket. Nå har 65 skoler elevarrangørgrupper. Utgangspunktet var at man ønsket å få arrangørrollen ut av skolen slik at flere kunne koples på. Det gir mer kompetanse ute i lokalsamfunnene og man kan i større grad bruke ressursen der.

Ungdommens Fylkesting

Ungdommens Fylkesting hadde sitt første møte i april 1998 i Hedmark. I 2006 ble det gjennomført en evaluering av perioden 1998-2005 med utgangspunkt i forbedringspotensialer. Evalueringen viste at ungdommens fylkesting i denne perioden var en positiv ordning både for fylkeskommunen, fylkestinget og ungdommene som deltok.

I Hedmark har ungdommens fylkesting en time til rådighet til å legge frem sine saker på fylkestinget sine møter. De er i tillegg med på høringer og sitter i arbeidsutvalg.

Les rapporten «Ungdom og lokal samfunnsutvikling- hvordan involveres ungdom på fylkeskommunalt nivå?».

Barnerepresentant

Plan og bygningsloven krever at kommunene har en ordning som ivaretar barn og unges interesser i planleggingen. Dette er en del av den norske tilretteleggingen for å oppfylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon. Tidligere var kommunene pålagt å peke ut en egen barnerepresentant, noe man har valgt å videreføre i kommunene i Hedmark. På et seminar for barnerepresentantene våren 2013 kom det blant annet frem at:

  • Barnerepresentantene i flere kommuner har en fast møtedag med planavdelingen for å bli orientert om hva som er på gang.
  • Det er viktig at barnerepresentanten får innkalling og saksliste til alle møter der planer skal diskuteres. Ut fra innkallingen kan de se om saken er relevant for barn og ungdom og avklare om saken er godt beskrevet og kan oversendes barne- og ungdomsrådet.
  • Det som er bra for barn er bra for voksne, ikke nødvendigvis motsatt.
  • Utviklingen av hjemstedet og lokalsamfunnet kan brukes som læringsprosess i skolen. De unge etterspør mer kompetanse hos lærerne om det å arbeide med lokalsamfunnsutvikling.
  • Det kan være bedre å bruke ord som møteplass, aktivitetsområde og felles uteområde, istedenfor lekeplass.
  • Idemyldring ved fysisk å besøke et sted der det skal gjøres noe kan være en gode ide. Det er viktig både med yngre og eldre barn og unge.
  • Det er viktig å gi barn og unge litt av æren og kreditere dem for det som skapes, selv om voksne også har kommet med den samme ide.
  • Midlertidige tiltak som viser at det skjer noe konkret ut av medvirkning fra de unge er viktig.

Lokal samfunnsutvikling i kommunene

Ungdomssamling i Elverum. Foto: Tone Gerd Bratland - Hedmark fylkeskommune.

Ungdomssamling i Elverum. Foto: Tone Gerd Bratland – Hedmark fylkeskommune.

Hedmark fylkeskommunene arbeider i satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) med å bistå lokalt forankrede utviklingsprosjekter i ti utvalgte kommuner. Fylkeskommunen arrangerer samlinger og «utviklingsverksteder», de har etablert en regional ressursgruppe og skal arbeide for økt medvirkning fra barn og unge. Målet er at de ti kommunene som er en del av LUK skal øke ungdomsdeltakelsen og kommunenes evne til å involvere og bruke ungdom som ressurs i lokalt utviklingsarbeid.

De ti kommunene som er med i satsingen er Hamar, Nord- Odal, Kongsvinger, Engerdal, Tolga, Eidskog, Rendalen, Trysil, Alvdal og Åsnes. Prosjektene handler blant annet om stedsutvikling, omdømme og Cittaslow (Eidskog).

Fylkeskommunen gir gjennom LUK tilskudd til aktivitet rettet mot barn og unge. Kommunene blir utfordret på at ungdomsrådet skal være aktøren som søker midler. Det er utvalgssekretæren for ungdomsrådene som jobber med ungdomsmedvirkning i LUK-satsingen, slik at LUK-kontakten i kommunene kan fokusere på de andre oppgavene.

Steder: