Personas i utviklingsarbeid

Personas er en arbeidsmetode der du systematisk inntar andres perspektiv. Dette bidrar til at du kan se innbyggernes behov tydeligere, noe som gir utviklingsarbeidet bedre retning og resultat.

Person gir eit brød til eit barn inne i ein butikk. Foto.

Om personas

Personas er fiktive personer som skal representere en typisk innbygger i kommunen eller lokalsamfunnet. Når du lager slike fiktive personer, bidrar det til at du i større grad setter deg inn i innbyggernes perspektiv og forstår behovene deres. Metoden er mye brukt blant annet i salg og markedsføring, men det kan også være en nyttig metode i prosess- og utviklingsarbeidet til en kommune.

Når du lager personas, gir du deg selv og alle andre som jobber med prosessen tid og mulighet til å tenke gjennom hvordan innbyggerne kan komme til å respondere på prosjektet eller tiltaket du skal i gang med. Dermed går dere også gjennom en tankeprosess der dere reflekterer over behovene ulike grupper i lokalsamfunnet har. Det er innbyggerne sine behov kommunen skal lage gode løsninger for.

Når passer det å lage personas?

  • I alle situasjoner der du bør vurdere hvordan ulike grupper i et lokalsamfunn kan komme til å forholde seg til noe du skal gjøre, si eller lage.
  • Når du ønsker å få bedre innsikt i innbyggernes behov og utfordringer som er relevante for det dere skal oppnå med prosessarbeidet.
  • Eksempelvis i en stedsutviklingsprosess der du skal legge til rette for en utendørs møteplass i kommunesenteret, i forbindelse med tjenesteutvikling eller i forbindelse med planprosesser.
  • Du kan også lage personas når du skal sende ut ei pressemelding, eller lage spørsmål til ein innbyggerundersøkelse.

Trinn 1 Før du starter

Hvem bør være med å lage personas?

Et naturlig utganspunkt for hvem som bør være med å lage personas til et prosjekt eller en prosess er for eksempel arbeidsgruppen som jobber med prosjektet. Det kan også være nyttig å ta med seg personer som på ulike måter har god kjennskap til kommunen eller lokalsamfunnet som personasen skal være en typisk innbygger i.

Hvor finner du informasjon du kan bruke til å lage personas?

Selv om personas handler om å lage fiktive personer, så må informasjonen du bruker være basert på allerede eksisterende kunnskap. Kommunen vet mye om innbyggerne og andre aktuelle målgrupper. Kunnskapen ligger for eksempel i statistikk, i planer, forskningsdokumenter, brukerundersøkelser, hos brukere og ansatte, og hos innbyggerne selv.

Ta utgangspunkt i dette, og bruk kunnskapen aktivt for å lage personasene.

Trinn 2 Slik lager du personas

Å lage personas handler rett og slett om å sette seg ned og fylle ut informasjon om en tenkt person i kommunen eller lokalsamfunnet.

Hvor mye kommunen trenger å vite om personene kan variere fra sak til sak, men noen stikkord er:

  • Navn
  • Alder
  • Sivilstand
  • Opprinnelsesland
  • Utdanning
  • Yrke

  • Interesser
  • Hobby
  • Mål
  • Verdier
  • Motforestillinger
  • Informasjonskilder

Bruk gjerne malen til å fylle inn informasjon om personaen. Du kan tilpasse malen til kontektsten og formålet med prosessen du jobber med. Det kan være lurt å ha et arbeidsverksted for å jobbe med personas, slik at alle som bør og kan involveres får komme med sine innspill.

Her er to eksempler i PowerPoint fra arbeidsverksted som Distriktssenteret har gjennomført, hvor vi laget personas knyttet til samfunnsdelen i kommuneplanen og strategisk næringsplan​.

Trinn 3 Bruk personasene i utviklingsarbeidet

Det er personasene sine behov utviklingsarbeidet skal finne løsninger til. Alle behovene må på bordet før en en velger bort noen forslag til fordel for andre. Personas er dermed lurt å bruke når du skal tenke gjennom ulike alternativ, og hvordan disse kan fungere for typiske innbyggere, besøkende og andre.

Eksempel: Sør-Aurdal kommune bruker personas i sentrumsutvikling

Sør-Aurdal kommune arbeider med sentrumsutvikling i Bagn. Kommunen tenker 20 år frem i tid, og har arbeidet frem følgende personaser:

Anna er fra Oslo, singel og hun har nylig startet i jobb i lokal bedrift. Hun ønsker et skifte i livet og søker seg derfor ut av Oslo.

Hva kan Sør-Aurdal kommune tilby Anna? Hva kan Anna oppleve og ha tilgang til i kommunesenteret Bang, og hva gjør at hun raskt kjenner tilhørighet og trivsel?

Alfred er enkemann. Han har bodd hele livet i kommunen og har nylig flyttet inn i en av de prisbelønte, fleksible og moderne leilighetene i Bagn sentrum. I 2030 har «klyngetunet» fått en spennende pris for innovasjon og bærekraftige løsninger.

Hvorfor fikk Bagn prisen, og hvorfor er det attraktivt for Alfred å leve der?

Per er fra Sør-Aurdal og Anne er fra Trondheim. De bor i en av grendene i kommunen med sine to barn på 4 og 10 år. Per arbeider i Sør-Aurdal kommune, mens Anne driver sitt eget firma med hjemmekontor og delvis pendling til Hønefoss. Barna blir ivrige når de skal til Bagn sentrum og foreldrene er trygge for dem når de løper av gårde til aktivitetene.

Spørsmål som må besvares er hvordan sentrum vil fungere for en småbarnsfamilie som bor en mil unna. Hvorfor blir barna ivrige?

Eksempel: Sør-Fron kommune bruker personas når de lager samfunnsdelen

Samfunnsdelen skal gi retning for Sør-Fron, og tenke 15 år frem i tid. Fremtidsbilde er at Sør-Fron er «kulturbygda i Gudbrandsdalen». Spørsmålet som må stilles er da: Hva har Sør-Fron kommune gjort fram til år 2030 for disse personene føler seg ivaretatt av kommunen?

Eksempel på personas i Sør-Fron er:

Petter er en aktiv ungdom. Han går på Vinstra videregående skole. Han bor i Lia, har tre søsken og foreldre som jobber både i Nord-Fron og Sør-Fron. Petter er aktiv med i idrettslaget og en av representantene i ungdomsrådet i kommunen. Han kommer seg lett og greit til møter og aktiviteter i kommunen og regionen.

Kommunen må finne svar på hva som gjør at Petter er stolt av mobiliteten, hjembygda og regionen og at han er fast bestemt på ei framtid i Sør-Fron?

Paret er deltidsinnbyggere fra Lillestrøm og har investert i feriehus på Gåla. De bruker hytta flere ganger i måneden og ofte i langhelger utenom normal ferietid. Sør-Fron kommune har mange deltidsinnbyggere. Kommunen har satset på å skape gode relasjoner til sine deltidsinnbyggere med en sterk tilhørighet til kommunen.

Kommunen må finne svar på hvordan de aktivt har brukt kultur som et redskap for å integrere deltidsinnbyggere, skape attraktivitet, trivsel og tilhørighet slik at blant annet Terje og Nina deltar aktivt i lokalsamfunnet.