Fagområde: Næringsutvikling

Sårbarhetsanalysen 2012

Kommuner som hadde stor risiko for nedgang i sysselsetting i år 2000, er i stor grad like sårbare i dag. Dette viser ny studie Distriktssenteret har bestilt av Telemarksforsking.

– En næringsmessig sårbar kommune er kjennetegnet av at den er avhengig av én stor bedrift, har høy sysselsetting i én og samme bransje og har lav inn- og utpendling, sier direktør i Distriktssenteret Halvor Holmli.

De mest sårbare kommunene befinner seg fremdeles i Nord-Norge og på Vestlandet. Studien viser at de tre mest sårbare kommunene er Årdal, Sykkylven og Sunndal.

De kommunene som var mest næringsmessig sårbare i år 2000 er i dag nesten uten unntak fremdeles næringsmessig sårbare. Næringslivet i disse kommunene har hatt en vesentlig dårligere sysselsettingsutvikling de siste 10 årene enn næringslivet i resten av landet.

– Distriktssenteret mener norske kommuner og regioner kan forholde seg til næringsmessig sårbarhet på tre måter, sier Holmli.

Løsning 1: Leve med sårbarheten

– Noen kommuner er avhengige av vekstbransjer som oppdrett og offshorerelatert industri, mens andre sliter med avhengighet til solnedgangsbransjer. Hitra, Frøya og Træna er eksempler på førstnevnte, og de opplever i dag sterk vekst. Det viser at en næringsmessig sårbar kommune gjerne kan være en suksessrik kommune. Det kan virke paradoksalt, men det er fullt mulig for en kommune å være sårbar og ha sterk vekst på samme tid, sier Holmli.

Holmli forteller videre at mange kommuner må leve med denne sårbarheten.

– Gjennom kompetanseutvikling, teknologi- og produktutvikling og driftsmessige omlegginger kan det hele tiden jobbes med å styrke konkurranseevnen til hjørnesteinsbedrifta eller bransjen som kommunen er avhengig av. De tre kommunene er gode eksempel på at det er viktig å satse på utvikling i bransjene som skaper suksess, og at utviklingskultur og enkeltpersoner med drivkraft er avgjørende for å skape vekst.

Løsning 2: Større bo- og arbeidsmarkedsregioner

Samferdselsprosjekter som ny vei mellom Førde og Florø, og Korgentunnelen mellom Vefsn og Hemnes har begge bedret muligheten for pendling. Det gjør bo- og arbeidsmarkedsregionen større og mindre sårbar.

– For flere av de mest sårbare kommunene gjør geografien slik at regionforstørring ikke er et alternativ, forteller Holmli.

Løsning 3: Bredere næringsutvikling

Noen omstillingskommuner har klart å redusere avhengigheten til en hjørnesteinsbedrift eller bransje samtidig som de har økt antallet arbeidsplasser i næringslivet ellers. Blant annet har Verdal klart å redusere sin avhengighet til en stor hjørnesteinsbedrift (Aker/Kværner). I dag består industriområdet av over 100 bedrifter i ulike bransjer, og totalt vesentlig flere arbeidsplasser enn før omstillingsperioden (2000). Hasvik i Vest-Finnmark har de siste 10 årene klart å skape mange arbeidsplasser basert på havfisketurisme, og er dermed blitt noe mindre avhengig av én bransje (fisk og fiskeforedling).

Erfaringer og tidligere studier av omstillingskommuner viser at å lykkes med en slik strategi krever et svært langsiktig utviklingsarbeid. Telemarksforskning antyder at slik omstilling må ha en tidshorisont på minst 20 år.

– Sårbarhetsanalysen minner oss på at kommuner og regioner med stor vekst i dag kan være like sårbare for nedgang i sysselsetting som andre. De må hele tiden jobbe for å møte en slik eventuell nedgang. Med denne studien kan vi gi kommuner og regioner en pekepinn på hvordan dette kan gjøres, sier Halvor Holmli.