Fagområde: Inkludering

Mentorordning – effektiv inkludering

Mentorordninger gir gode resultat for integrering av innvandrere, spesielt de som faller utenfor etablerte ordninger. Satsingen gir en vinnvinn-situasjon for innvandrere og Norge.

Målet med mentorprosjektet er å styrke innvandrernes muligheter på arbeidsmarkedet og å bli inkludert i det norske samfunnet. Flere større byer har hatt mentorprosjekt i lengre tid, men mentor-prosjekt med distriktsprofil er av nyere årgang.

Initiativtaker Gry Bårnes ved KUN – senter for kunnskap og likestilling – ble inspirert etter å ha hørt om «Velkommen inn» fra Likestillingssenteret på Hamar. Første gruppe med åtte mentorer/partnere fra Steigen ble koblet i 2010, andre kull i 2011. I 2013 ble ordningen utvidet til å omfatte alle Salten-kommunene og Vesterålen. KUN planlegger å starte seks nettverk til, tre i Nord-Trøndelag.

Mentorprosjekt for by og distrikt

– Grunntanken er at innvandrerkvinner har mange og viktige ressurser, men veien for å få brukt kunnskapen kan ofte være kronglete og lang. I tillegg er det andre utfordringer for innvandrere i distrikts-Norge enn i byene. Avstandene er større, ofte har de ikke sertifikat og det er heller ingen offentlig kommunikasjon å hoppe på for å komme seg til møtestedet. Resultatet er ofte at de blir gående hjemme, sier seniorrådgiver Gunnhild Thunem ved KUN, som har jobbet med dette temaet i mange år.

Faller mellom to stoler

– Gjennom arbeid med masteroppgaven i samfunnsplanlegging og integrering «Kvinner, migrasjon og integrering» fant jeg ut at dette gjelder spesielt ekteskapsmigranter; kvinner som har giftet seg med norske menn eller som har kommet sammen med ektemannen som er arbeidsinnvandrer. De faller mellom to stoler og har ikke de rettighetene som asylsøkere eller flyktninger har; med tanke på norsk- og samfunnsopplæring. Ekteskapsmigranter har rett og plikt til norsk-  og samfunnsfagsundervisning, men ikke introduksjonsordning eller – støtte. Ektefeller til arbeidsinnvandrede har ingen rettigheter. Hvis du vil lese mer om mentorordningen så kan du se på dette hefte om prosjektet i Nordland

Paradokset i norsk næringsliv

– Disse kvinnene har ofte en utdanning som de ikke får brukt i Norge. Det er ingen systematisk kartlegging av kompetansen i denne gruppen. I kronikken «En uutnyttet ressurs» stiller hun og seniorrådgiver Lindis E. Sloan spørsmål til den «steinharde kampen om arbeidskraften» som Indeks Nordland skriver om.

«Nordland ønsker å importere arbeidskraft fra utlandet for å imøtekomme behovet for arbeidskraft…  Samtidig utkjemper innvandrere en kamp for å komme inn i arbeidsmarkedet til tross for svært høy kompetanse… I den «steinharde kampen» om arbeidstakere synes bevisstheten om at man faktisk har en stor uutnyttet ressurs å være fraværende.»

Forfatterne av kronikken kommer også med forslag til løsning:

«Hva om kommuner og næringsliv går sammen om å kartlegge denne ressursen vi har i innvandrere som allerede er bosatt i fylket? De viktigste virkemidlene er språkkurs, målrettet mot bransje og utdanningsønske, samt arbeidspraksis.»

Krav til mentor

– Mentorprosjektet må ikke forveksles med Global Future til NHO eller Flyktningguiden til Røde Kors, selv om det er mange likheter, sier Thunem. – Innvandrer og mentor definerer noen mål de ønsker å nå i løpet av tiden de har sammen, og mentor vil bruke sin kunnskap om det norske systemet og de norske normene til å veilede og motivere. Innsatsen er ren dugnad, og tidsbruken er minimal, om man ikke selv ønsker å øke den. Minimum to timer en gang i måneden i seks måneder er det man forplikter seg til.

Noen mentorprosjekt inkluderer også menn, og Thunem sier at de som tror menn ikke vil engasjere seg i inkluderingsarbeid, vil bli overrasket. Kravet til mentor er generell kunnskap om det norske systemet og viljen til å inkludere nye innbyggere i lokalsamfunnet.

Konklusjon og veien videre

– Det nyttet! Det var konklusjonen til 16 kvinner som deltok på mentorprosjektet i Steigen i 2011: åtte innvandrerkvinner og åtte bygdekvinner. Mentorordningen korter ned veien til målet: Inkludere innvandrere i det norske samfunn.
– Etter det første prosjektet har det blitt flere og flere prosjekt. Behovet er stort. Vi drar gjerne rundt i landet for å fortelle om prosjektet, dele erfaringer og få lokalsamfunn til å starte nye mentorprosjekt, sier Gunnhild Thunem i KUN.

Mentorprosjektet fører til nye satsinger:

  • Satsingen Lev Vesterålen var i gang før mentorordningen, og har mest fokus på tilbakeflytting.

Distriktssenteret har flere artikler om inkluderingsprosjekt rundt om i landet:
Innvandrere – en ressurs i Nordland og  Ny i Odda – inkludering i nærmiljøet