Har unge mulighet til å ta utdanning på hjemstedet sitt? Viser kommuner og regioner godt nok fram hvilken kompetanse de trenger? Hvilke valg står dagens distriktsungdom overfor når de planlegger framtida? Dette er det viktig for kommunen å vite noe om når de skal planlegge for å beholde og rekruttere unge til regionen.

Innsikt fra Ungdommens distriktspanel

Ungdommens distriktspanel jobber med å utarbeide 10 råd om framtidens distriktspolitikk for regjeringen. I dette arbeidet har de hentet inn mange innspill fra unge mennesker, og en lang rekke av disse handler om utdanning.

I innspillene peker mange unge på at de ønsker utdanningstilbud nær hjemstedet sitt. Lange reiseavstander til videregående skoler og reduksjon i linjetilbud er noen av utfordringene. Samtidig opplever flere at lokale skoler forsvinner, noe som også gjelder høyskoler og universitet. Utdanningsforløp langt fra hjemplassen, og lite informasjon om hva som trengs av kompetanse i distriktet kan bidra til at de unge utdanner seg «bort» fra hjemplassen sin.

Det er i dag generelt lite forskning på distriktsungdom (Rye, 2019), og hvordan geografi påvirker unges utdanningsvalg i rurale områder (Paulgaard, 2016). Som en del av arbeidet med Ungdommens distriktspanel, har Distriktssenteret gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse om unges bostedsmotiv. Spørreundersøkelsen viser at mange unge synes at utdannings- og jobbmuligheter er viktig når de skal velge et framtidig bosted. Dette vil derfor ha betydning for fremtidig bosettingsmønster og tilgang til kompetanse.

Komplekse valg og motstridende forventninger for unge i distriktene

Mange unge synes det er utfordrende å velge utdanning og yrke. Ungdommene skal ta et valg som i stor grad påvirkes av venner, bakgrunn, lokalt arbeidsmarked og utdanningsmuligheter i nærområdet. Det lokale arbeidsmarkedet kan være begrenset, og det er færre muligheter for å ta høyere utdanning.

Distriktsungdoms beslutninger er komplekse (Rönnlund, 2020). Samtidig som de velger utdanning, må flere ta valget om å flytte for å gå på videregående. For enkelte vil det innebære å flytte fra familien i ung alder, og delvis bryte med hjemsted og lokalsamfunn.

«Barn og ungdom i distriktene er tvunget til å reise lengre avstander for å komme seg på skole. Med dagens politikk slås flere skoler sammen, som igjen fører til at det blir enda lengre avstander for enkelte. Når elevene starter på videregående, flytter de fra distriktet til byene, bare fåtallet flytter tilbake etter endt utdanning»
Innspill til Ungdommens distriktspanel. Melås 2020, s. 28

I tillegg møter unge i distriktene motstridende forventninger. Unge har en tilhørighet til hjemkommunen, samtidig som urbaniseringstrender påvirker bosettingsmønsteret.

Vi kan dra erfaringer fra forskning i våre naboland. En studie i Sverige viser hvordan unges utdanningsvalg påvirkes av både strukturelle faktorer og individuelle egenskaper (Rönnlund, Rosvall og Johansson, 2018). Unge posisjonerer seg aktivt i relasjon til stedet de bor på. Tendensen er at flere velger yrkesretta programmer på videregående på steder med lavt utdanningsnivå og med behov for ufaglært, manuell arbeidskraft og serviceyrker.

Rapporten Ung i Distrikts-Norge viser at færre unge i distriktene ser for seg å ta høyere utdanning (Bakken, 2019). Mange distriktskommuner har utfordringer med å rekruttere folk med riktig kompetanse til arbeidsplassene. Yrkesfag åpner opp for mange jobber og flere muligheter i distriktene, og kan i en del tilfeller være mer relevant enn enkelte høyskole- og universitetsutdanninger.

For noen unge preges utdanningsvalgene fortsatt av hva som gir status, mer enn av hva slags arbeidskraft og kompetanse som trengs der du vokser opp. I tillegg påvirker foreldre de unges valg av studieretning. Forventninger til unges utdanningsforløp og yrkesvalg kan også variere ut ifra foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. Sosial reproduksjon er fortsatt fremtredende i Norge (Strømme, 2019).

Vis fram jobbmulighetene

Kommuner og regioner kan arbeide aktivt for å vise unge hvilke muligheter og behov som finnes. Å vise fram mulighetene i arbeidslivet er viktig, både for de som bor i regionen og for potensielle tilflyttere.

En av tre tiendeklassinger kjenner for eksempel ikke til yrker som hjemkommunen kan tilby (Dypdykk 2012: Ungdoms utdannings-og yrkesvalg). Det ligger med andre ord et potensial i å markedsføre mulighetene til de som skal velge utdanning, både i offentlig og privat sektor. Her spiller rådgivningstjenesten på skolene en viktig rolle. De kan orientere om utdannings- og yrkesmuligheter lokalt og regionalt. Dette kan bidra til at de unge velger utdanningsforløp som er mer tilpasset behovene i lokalmiljøet.

Innspill til Ungdommens distriktspanel peker på behovet for å synliggjøre mulighetene på hjemstedet, og at utdanningsmulighetene i større grad bør gjenspeile behovet for arbeidskraft. Noen forslag er å arrangere utdanningsmesser, skolebesøk og stipendordninger for studenter for å synliggjøre regionen. Slik kan området tiltrekke seg tilflyttere fra andre steder.

«En bør bruke næringslivet mer i utdanningstilbudene, tilpasse det til lokale arbeidsplasser. På den måten kan en potensielt holde igjen de som ellers måtte flytte for å få seg jobb.»
Innspill til Ungdommens distriktspanel. Melås 2020, s. 29.

Mange unge henter inspirasjon til sitt yrkesvalg i lokalmiljøets arbeidsmarked og fagtradisjoner (Hegna og Reegård, 2019), men det er ikke alltid like enkelt å vite hvilken kompetanse som trengs i en kommune eller region.

– Valg av utdanningsprogram sier noe om hvor du tenker å bo, sier Marthe Øijord i ungdommens distriktspanel. Hun ønsker å bosette seg på hjemplassen. Marthe mener det er lettere å velge yrkesfag fordi det ofte er i nærheten av der du bor, til forskjell fra universitetsutdanninger. – Det er ikke så mye markedsføring av bedrifter og jobber i nærheten, men jeg opplever at dette nå skjer i maritime bedrifter, forteller Øijord som studerer naturbruk ved Meløy videregående skole.

Enkelte distriktskommuner har de siste årene hatt gode tider med vekst i fiskeri og havbruk, en strukturell endring som har bidratt til økt etterspørsel etter arbeidskraft i næringa (Vareide m.fl, 2018).

Målrettede utdanningstilbud og samspill med næringsliv

Samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitusjoner og næringsliv vil være gunstig med tanke på å skreddersy utdanninger til behovene i arbeidsmarkedet. Flere av innspillene til Ungdommens distriktspanel nevner lærlingeordninger i nærheten av hjemplassen. Det finnes eksempler på at utdanningstilbud er tilpasset arbeidskraftbehovet. Enkelte kommuner og regioner har gjort seg gode erfaringer med profilering av yrkesfag som sikrer elevene lærlingeplass og gode muligheter for arbeid i regionen.

Et tiltak som bidrar til å vise frem arbeidsmulighetene i en region for unge med høyere utdanning, er de regionale traineeordningene. Bedrifter og offentlige institusjoner har gått sammen og tilbyr nyutdannede midlertidig jobb, koplet sammen med et faglig og sosialt program.

Distriktssenteret har tidligere kartlagt bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram. Studien viste at relevant jobb har betydning for å bli boende, da mange valgte å bli i området etter at traineeprogrammet var ferdig.

Høsten 2020 har Distriktssenteret lyst ut et nytt oppdrag for å undersøke virkninger traineeordninger har på rekruttering av unge med høyere utdanning til bo- og arbeidsmarkeder i distriktene. Dette for å få en oppdatert kartlegging og kunnskap.

NHOs kompetansebarometer for 2019 viser at er behov for bedre samspill mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner, og det gjelder både videregående skoler og akademia.

Utdanning for framtidens Distrikts-Norge?

Ungdommens distriktspanel jobber videre å utarbeide 10 råd til regjeringen om fremtidens distriktspolitikk, som skal være ferdig våren 2021.

Distriktssenteret vil fortsette med å samle inn og dele kunnskap om unge i Distrikts-Norge. Vi trenger fremdeles mer kunnskap om unge og hva som påvirker utdanningsvalg og valg av bosted i en distriktskontekst.

Vi trenger også mer kjennskap om hvordan kommuner og regioner arbeider for å synliggjøre sitt arbeidsmarked, og eksempler på hvordan arbeidskraftbehov koples med utdanningsinstitusjoner. Dette kan være et ledd i å gjøre kommuner og distriktsregioner mer attraktive for unge, og at virksomheter i distriktene styrker rekrutteringa.