Fagområde: Tilflytting

Befolkningsvekst – Yes!?

Distriktskommuner jakter på befolkningsvekst. Men man må være realistisk i forventningen til mulighetene for å snu utviklingstrekk hvor tunge rammevilkår ellers trekker i motsatt retning, skriver Espen Carlsson, Margrete Haugum og Jørund Aasetre.

En rekke distriktskommuner jakter på befolkningsvekst. Hvordan få til folketallsvekst, eller hvordan stoppe en negativ befolkningsutvikling? Å forklare vekst og endring i byer og regioner er en av de store utfordringene for samfunnsvitenskapene. Alle geografiske nivå i det økonomiske systemet inngår i komplekse økonomiske utviklingsprosesser som er formet av en nesten uendelig rekke av krefter over tid. Flytter folk etter bedrifter/arbeidsplasser eller flytter bedrifter/arbeidsplasser etter folk? Mange kommuner opplever utviklingen som en negativ spiral med synkende folketall, lavere skatteinntekter, og økende kostnader knyttet til en aldrende befolkning. Noen kommuner i distriktene har lokomotiv i næringslivet som i oppgangstider trekker folk til kommunen, for eksempel en vital fiske- og oppdrettsindustri. Spørsmålet er om – og i så fall hvordan – enkeltkommuner uten spesifikke lokomotiv kan gjøre det samme? Hvordan utvikle dynamiske bedrifter, næringsmiljøer og utviklingskulturer?

Trender for regional utvikling og distriktspolitikk kommer og går. Rindal og Rauma har valgt omdømmeutvikling som «grep» for å få til vekst i folketallet. Dette føye seg inn i en trend med fokus på stedsmarkedsføring/ «place marketing», hvor grep fra markedsføringsfeltet har blitt overført til regionalpolitikken. Men «kjøper» vi et bosted på samme måte som vi kjøper tannpasta? Legger vi om livet vårt og flytter/fortsetter å bo ved at kommuner markedsføres på glanset papir og at steder «framsnakkes»? Ville vi, når vi tenker på de liv vi lever, flytte til – og bli boende på – et sted, bare fordi det har et positivt «omdømme»? Slike beslutninger tenker vi nøye gjennom; hva med jobb, får partner jobb, hva med skolemuligheter og oppvekstsvilkår for barn, hva med bolig, hva med avstand til familie og venner, osv.? Det er en rekke faktorer som betyr noe, ikke minst i lys av livsfase.

Sentralisering og samfunnsutviklingen ellers er preget av tunge mekanismer som omformer lokalsamfunn og befolkningsstrukturer. Selv om omdømmet til et sted endres, vil stedet fortsatt være fanget i de samme geografiske, sosiale og økonomiske rammefaktorene. For flere kystkommuners del handler for eksempel veksten om lokaliseringsfaktorer som gjør dem egnet for en av Norges viktigste vekstnæringer (oppdrettsbransjen). Man skal derfor være realistisk i forventningen til mulighetene for å snu utviklingstrekk hvor tunge rammevilkår ellers trekker i motsatt retning. For å skape vekstkulturer kreves tunge kulturelle og sosiale endringer i et samfunn. Å få til dette med et enkeltstående tiltak er urealistisk.

Espen Carlsson og Margrete Haugum, seniorforskere hos Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), og Jørund Aasetre, seniorrådgiver i Asplan Viak, har levert studien Vurdering av resultater og effekter av utviklingsarbeidet i Rauma og Rindal til Distriktssenteret.