Lokal utvikling – Punkt 3 – Samfunnsanalyse

For å nå mål og oppnå maksimal lokal utvikling, er det viktig at vi også evner å utnytte strømninger i storsamfunnet rundt oss.

I punkt 3 av 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid stiller vi spørsmålet: Hvilke utviklingstrekk i storsamfunnet kan vi få drahjelp av i arbeidet med å utvikle eget lokalsamfunn?

Ekstern utviklingskraft

Mange aktører og prosesser utenfor vårt eget lokalsamfunn har stor innvirkning på hvilken utvikling vi kan få til. Det kan være politiske prosesser og beslutninger i fylkeskommune, regjering og storting, og makrotrender i bransjer som er representert med bedrifter i vårt lokalsamfunn. Endringer i folks holdninger, verdigrunnlag og forbruksmønster kan også virke inn. I sum utgjør slike forhold den eksterne utviklingskraften til lokalsamfunnet vårt.

Treffer vi blink på disse strømningene, kan vi få enorm drahjelp utenfra. Alternativt kan vi risikere å gå glipp av muligheter eller havne i bakevja, dersom vi ikke er observante  og får med oss utviklingstrekk som vil berøre oss.

Grundig jobb

I noen tilfeller kan store beslutninger bli tatt over hodet på oss, mens i andre tilfeller kan vi basert på vår interne utviklingskraft (se punkt 2 – kartlegge stedskvaliteter) være i posisjon til å påvirke beslutningene på en måte som ivaretar viktige hensyn til vårt lokalsamfunn.

Uansett er det viktig at å gjøre en grundig jobb med den eksterne samfunnsanalysen, slik at vi kan posisjonere oss på en relevant måte i forhold til det som skjer rundt oss.

Avgrensing

Å kartlegge alt som skjer innen alle tenkelige temaer i storsamfunnet regionalt, nasjonalt og internasjonalt vil være en uoverkommelig oppgave. Derfor må vi benytte stedskvalitetene (motivasjonsfaktorene) som vi har med oss fra punkt 2 som en rettesnor for hva som er relevant for oss å gå i dybden på i den eksterne samfunnsanalysen.

Relevant utvikling

Den eksterne samfunnsanalysen vil også virke korrigerende på hvilke av våre eksisterende stedskvaliteter som danner grunnlag for videre lokal utvikling. Vi må benytte anledningen til å realitetsorientere oss selv om hva vi har å tilby som kan ha relevans for andre rundt oss og dermed utløse ekstern utviklingskraft. Kanskje har vi stedskvaliteter som tilsier at vi kan bli verdensmestre innen bygging av vikingskip, men behovet for vikingskip i storsamfunnet er per i dag relativt begrenset.

Metode

Det finnes svært mye tilgjengelig informasjon som kan benyttes i den eksterne samfunnsanalysen. Derfor er det i mange tilfeller ikke nødvendig å bestille egne utredninger, selv om dette også er et alternativ.

Uansett kan analysearbeidet innledes ved at arbeidsgruppen (se punkt 1 – målanalyse) identifiserer relevante dokumenter og går gjennom disse. Dette kan være stortingsmeldinger, nasjonale strategier, fylkesplaner, rapporter/artikler om bransjeutvikling og lignende. Deretter går arbeidsgruppen gjennom dokumentene og henter ut informasjon som virker relevant med hensyn til stedskvalitetene lokalsamfunnet har å bygge på. Disse utdragene tar vi med oss videre til arbeidet på punkt 4 – målgruppeanalyse og 5 – valg av posisjon.

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid er et verktøy som bidrar til å organisere strategisk arbeid med lokal utvikling. Dette er en av flere metoder som retter seg mot dette arbeidet. Omdømmeskolen til Distriktssenteret har benyttet 10-punktsmodellen i flere år. 

Innledning 1. Målanalyse2. Kartlegg stedskvaliteter – 3. Samfunnsanalyse – 4. Målgruppeanalyse 5. Valg av posisjon6. Forankring7. Identitets- og omdømmekartlegging8. Handlingsplan9. Organisering og finansiering10. Langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid