Lokal utvikling – Punkt 9 – Organisering og finansiering

God organisering og finansiering er viktig for å sikre resultater og det langsiktige perspektivet i utviklingsarbeidet. Ikke minst må vi være bevisst på at arbeidet i mange tilfeller er svært personavhengig.

I punkt 9 av 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid stiller vi oss spørsmålet: Hvordan kan vi best organisere og finansiere tiltakene vi har beskrevet i handlingsplanen?

Velg tiltak først

I praksis vil organisering og finansiering ofte være en del av vurderingene som gjøres i arbeidet med handlingsplanen. Når vi likevel trekker dette ut som eget punkt og plasserer det i rekkefølge etter utarbeidelse av handlingsplan, skyldes det at eksisterende organisering av utviklingsarbeidet og tilgjengelige finansieringskilder ikke skal være det styrende for hvilke tiltak som velges.

Tiltakene i handlingsplanen skal velges ut i fra hvordan vi best mulig kan ta posisjonen og utvikle lokalsamfunnet vårt. Godt gjennomtenkte og strategisk forankrede tiltak lar seg som oftest organisere og finansiere på et vis. Hvis vi lar interessene til eksisterende aktører og tilgjengelige finansieringskilder styre hvordan vi velger tiltak, mister vi styring over hvordan lokalsamfunnet vårt skal utvikle seg. Da er føringene gitt av andre.

Aktiv kommune

Strategier for lokal utvikling må være forankret og vedtatt i politisk og administrativ ledelse. Kommunen har en naturlig rolle som aktiv bidragsyter for å fremme lokale utviklingstiltak sammen med næringsliv og frivillige.

Pådriver

Vi ser i mange tilfeller at det er en fordel at utviklingsarbeidet organiseres med en sentral koordinator/pådriver som kjenner strategien godt og som evner å omsette strategi til handling.

Vedkommende trenger ikke være en del av den kommunale virksomheten, men kan ha en friere rolle. Dette for å unngå at utviklingsarbeidet blir et kommunalt prosjekt. Skal vi lykkes i utviklingsarbeidet og ta ønsket posisjon må en rekke aktører ha eierskap til arbeidet og være villige til å bidra aktivt – ikke legge alt ansvar over på kommunen.

Idésentral

Det er viktig at pådriveren også blir en slags idésentral. Det vil si en person/aktør som folk vet at de kan komme til med gode ideer til utviklingstiltak, og som da evner å se ideer, aktører og muligheter i sammenheng og bidra til realisering. Det er også en stor fordel om pådriveren har «tyngde» blant aktørene i utviklingsarbeidet lokalt. Dette vil i mange tilfeller være personavhengig, men også et spørsmål om hvilke oppgaver og myndighet som legges til pådriverfunksjonen.

Finansiering

Finansiering av tiltakene vil også variere ut i fra type tiltak. I mange tilfeller vil prosjektfinansiering med delvis privat/lokal og offentlig finansiering være en god løsning. I noen tilfeller bør vi kanskje etablere et eget (aksje)selskap som skal gjennomføre tiltaket på kommersielt grunnlag.

Når vi har organiseringen og finansieringen på plass, starter den virkelige jobben på punkt 10: Langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid.

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid er et verktøy som bidrar til å organisere strategisk arbeid med lokal utvikling. Dette er en av flere metoder som retter seg mot dette arbeidet. Omdømmeskolen til Distriktssenteret har benyttet 10-punktsmodellen i flere år. 

Innledning 1. Målanalyse2. Kartlegg stedskvaliteter3. Samfunnsanalyse4. Målgruppeanalyse 5. Valg av posisjon6. Forankring7. Identitets- og omdømmekartlegging8. Handlingsplan – 9. Organisering og finansiering – 10. Langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid