Nærdemokratiordningen i nye Sandefjord kommune

Nye Sandefjord kommune organiserer nærdemokratiet sitt i nærmiløjutvalg. Utvalgene krymper avstanden mellom innbygger og politiker, bidrar til økt engasjement og gir kommunen en høringsinnstans i saker som angår nærmiljøene.

Etableringen av 20 nærmiljøutvalg i 2017 har ført til mer medvirkning, mer deltakelse og bidratt til at avstanden mellom innbygger og politiker er blitt mindre.

Kontaktinformasjon

Line Birkeland
Saksbehandler, seksjon park, idrett og friluftsliv
+47 33 41 67 96

[email protected]

Dette forteller Inger Line Birkeland, saksbehandler seksjon for park, idrett og friluftsliv i Sandefjord kommune. Brikeland følger opp nærmiljøutvalgene i kommunen. Hun er en los i byråkratiet og kontakter utvalgene når det er saker som særlig angår skolekretsene de ulike utvalgene har ansvar innenfor.

Målet med nærdemokratiordningen

Nærdemokratiordningen i nye Sandefjord kommune har følgende mål:

Ordningen er basert på medvirkning, informasjon, høring og dialog, og hver barneskolekrets skal ha et nærmiljøutvalg. Sandefjord kommune ønsker at nærdemokratiordningen skal øke interessen for nærmiljøet og nærdemokratiet, og øke valgdeltakelsen.

Oppgaver og drift

Nærmiljøutvalgenes oppgaver er blant annet å utvikle gode oppvekstvilkår for barn og unge. Utvalgene skal også fungere som høringsinstans i alle saker som angår innbyggerne i nærmiljø-områdene, og arbeide for økt samfunnsengasjement.

Jevnlige møter sikrer løpnede dialog

Nærdemokratiordningen i nye Sandefjord kommune skal fungere som et bindeledd mellom innbyggerne, politikerne og kommuneadministrasjonen. Dette ivaretas gjennom jevnlige møter mellom utvalgslederne og Sandefjord kommune. Møtene handler om saker som er viktige for nærmiljøutvalgenes oppgaver og drift.

Sandefjord kommune er representert av leder for hovedutvalget for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling og kommunalsjef for samme administrasjonsområde. Representanter for andre politiske organer og administrative enheter kan delta i saker som faller inn under deres ansvarsområde. Ordfører og andre politikere kan delta på møtene når de måtte ønske det.

Møtene avholdes minst en gang i året, og ellers dersom et flertall av nærmiljøutvalgenes ledere, hovedutvalget for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling eller ordfører ber om det. På denne måten legger nærdemokratidningen til rette for en løpende dialog mellom innbyggerne og kommunen. Det er kommunalsjefen for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling som kaller inn til møtene.

Fysisk oppvekstmiljø

Nærmiljøutvalgene skal etablere, utvikle og sørge for drift og vedlikehold av attraktive og trygge områder for uorganiserte aktiviteter for barn og unge i nærmiljøet. Dette skal foregå i samarbeid med barn og unge i lokalmiljøet, og deres foresatte. Nærmiljøutvalgene skal legge til rette for kommunikasjon med brukere og driftere av anlegg. Dette omfatter også utarbeidelse og oppfølging av individuelle vedlikeholdsplaner for aktivitetsanlegg som nærmiljøutvalgene har initiert og/eller har ansvar for.

Alle fysiske anlegg som nærmiljøutvalget har ansvar for, bør ha følgende omfang:

  • En ball-løkke med lys
  • En flate med vannuttak og lys
  • En akebakke med lys
  • Ett turmål med bålplass, gjerne også gapahuk, og tilknyttede stuer
  • En «grå flate» for ball- og hjulaktiviteter
  • En badeplass der dette er naturlig

Flere av nærmiljøutvalgene har engasjert seg spesielt for bevaring av viktige grøntområder. Det har skapt engasjement og stor oppslutning fra innbyggerne i disse kretsene.

Samarbeid med frivillige lag og foreninger

Nærmiljøutvalgene samarbeider tett med frivillige lag og foreninger i egne kretser. Det viser seg at nærmiljøordningen har bidratt til at lag og foreninger i deres nærmiljø samarbeider bedre, mener Line Birkeland. Kommunen ser at etableringen av nærmiljøordningen har økt bevisstheten om hvor viktig dette samarbeidet er for å se ulike nærmiljøprosjekter i sammenheng.

Høringer og arbeid for økt samfunnsengasjement

Nærmiljøutvalgene skal fungere som høringsinstans i alle saker som angår innbyggerne i de respektive nærmiljøområdene, uavhengig av aldersgrupper. Dette kan være saker som handler om arbeidet med kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner m.m.

Det er kommuneadministrasjonens ansvar å kontakte berørte nærmiljøutvalg om saker til høring, og eventuelt invitere til åpne møter med innbyggerne. Kommunen deltar da på disse sammen med representanter for aktuelle folkevalgte organer. Inger Line Birkeland passer nøye på at utvalgene holder seg innenfor høringsfrister i saker som særlig berører deres område og oppgaver.

Utvalgene kan i tillegg selv ta opp saker som de mener er viktig for utviklingen av nærmiljøet, for eksmpel saker som omhandler skole, barnehage, vei- og trafikkforhold.

Nærmiljøutvalgene skal også arbeide for økt samfunnsengasjement, i samarbeid med blant annet grunnskoler og videregående skoler, kommunenes valgadministrasjon og andre aktuelle samarbeidspartnere.

Samarbeid om kommuneplan

I prosessen med å lage ny kommuneplan for 2019 – 2031, har nærmiljøutvalgene blitt en viktig samarbeidsaktør for kommunen. Dette har resultert i tett dialog og engasjement. Kommunen har arrangert kafedialoger og informasjonsmøter. Nærmiljøutvalgene har kunnet spille inn saker, og påvirke og prioritere innhold i kommuneplanen. En tett dialog er med på å skape eierfølelse og forståelse for planarbeidet. Diaologen gir også viktig informasjon ut til innbyggerne i kretsene, og den skaper engasjement om utviklingen av kommunen.

Sammensetning av nærmiljøutvalgene

Nærmiljøutvalgene er egne juridiske enheter, registret i Brønnøysundregistrene. I følge utvalgenes vedtekter,  skal styrene bestå av fem eller sju medlemmer. Disse velges fra et bredt sammensatt utvalg av foreninger, lag og enkeltpersoner i nærmiljøet, etter en innstilling fra en valgkomite.

Alle som er medlem av styret må være bosatt i skolekretsen. Styret skal bestå av leder, nestleder, sekretær og kassere, samt en eller tre styremedlemmer. Det er mulig å oppnevne kasserer/regnskapsfører utenfor styret. Dersom nærmiljøutvalget velger en slik løsning, skal antall styremedlemmer utvides.

Styreleder og nestleder velges for ett år om gangen av utvalgene selv. Øvrige medlemmer velges for to år om gangen. Halvparten av medlemmene kan derfor byttes ut på ett og samme årsmøte. Dette ivaretas ved at halvdelen av styrets medlemmer, med unntak av leder på nærmiljøutvalgets første årsmøte etter 01.01.2017, velges for en periode på to år, mens den andre halvdelen av styre velges for ett år.

Finansiering

Ved budsjettbehandlingen fastsetter Sandefjord kommune et årlig økonomisk tilskudd til nærmiljøutvalgene. Nærmiljøutvalgene må søke kommunen om tilskudd hvert år. Forutsetning for utbetaling er at nærmiljøutvalgene driver etter vedtektene, og at kommunalsjefen godkjenner referat fra årsmøtet inklusive årsmelding, revidert regnskap, budsjett, handlingsplan for neste driftsår, samt vedlikeholds- og rehabiliteringsplan for en periode på 3-5 år.

Nærdemokratiordningen i Sandefjord skal evalueres høsten 2019. For ytterligere informasjon se Sandefjords egne nettsider. Der finner du også mer om bakrunnen for nærdemokratiordningen.