Lokal utvikling – Punkt 1 – Målanalyse

Tydelige og omforente mål er grunnlaget for en strategi om lokal utvikling. Det er innbyggerne og de lokale aktørene selv som skal bestemme hvordan de vil lokalsamfunnet skal utvikle seg. Derfor er målanalyse første punkt i 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid.

Hva vil vi med lokalsamfunnet vårt? Det er spørsmålet vi stiller i første punkt i 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid.

Hvilke målsettinger?

Skal vi utvikle oss videre som industrikommune? Skal vi satse på reiseliv? Er gode tilbud for barna det aller viktigste å satse på hos oss? Er tilrettelegging for flere statlige arbeidsplasser det viktigste grepet fremover? Hvilke mål vi setter oss vil ha avgjørende betydning for det videre arbeidet med strategien.

Innspill fra mange

Alle innbyggerne i lokalsamfunnet er berettiget til å ha en mening om hvilke mål som bør settes. Det er deres lokalsamfunn, og de bør derfor få mulighet til å komme med innspill. Samtidig vil det i de fleste lokalsamfunn være en del viktige aktører og sentrale ildsjeler man vil være avhengige av for å få til videre utvikling. Disse bør man passe spesielt på å få innspill fra.

Sørge for spissing

Utfordringen ved å få innspill fra mange personer og aktører, er imidlertid at retningen i målsettingene kan sprike veldig og det oppstår en fare for at målene blir veldig overordnet – nesten intetsigende. For eksempel at målet er «vekst og trivsel». Slike diffuse målformuleringer er det svært krevende, ja neste umulig, å utarbeide en resultatgivende strategi til. Derfor er det en kunst å gjennomføre målanalysen på en måte som gir nødvendig spissing av målformuleringene.

Metode

En måte å løse dette på er å nedsette en arbeidsgruppe som har lederskapet og ansvaret for å gjennomføre hele strategiprosessen. Denne gruppen kan ta initiativ til å få inn flest mulig innspill om hvordan lokalsamfunnet bør utvikle seg.

Dette kan for eksempel gjøres ved at arbeidsgruppen:

  • Inviterer til åpne møter i ulike deler av kommunen hvor de fremmøtte blir bedt om å komme med innspill om hvordan de ønsker at lokalsamfunnet/kommunen skal utvikle seg videre
  • I tillegg inviterer til ildsjel-møter der sentrale representanter fra næringsliv, kulturliv, lag og organisasjoner, bygdelag, ungdomsråd osv blir bedt om å komme med innspill.
  • Gjennomfører en kartlegging av alle aktører (virksomheter, lag og organisasjoner osv) der de blir bedt om å ta stilling til hva som er de tre viktigste suksesskriteriene for videre utvikling av egen virksomhet, og hva de anser som de tre viktigste suksesskriteriene for videre utvikling av lokalsamfunnet de er en del av. Kartleggingen kan gjennomføres som intervjuer eller spørreskjema, eller en kombinasjon.

På bakgrunn av innspillene kan arbeidsgruppen gjennomføre målanalysen. I dette arbeidet må gruppen analysere seg frem til hva som virker å være kjernen i det som skal til for å få ønsket utvikling av lokalsamfunnet, basert på innspillene fra aktørene. Deretter formulere én eller maks noen få målsettinger som fanger opp dette.

Arbeidsgruppen bør ikke være for stor, men likevel bredt sammensatt. Maks 6-7 medlemmer med representanter fra for eksempel næringsliv, ulike deler av kommunen, lag og organisasjoner, ulike aldersgrupper, utdanningsinstitusjoner, kommunal virksomhet etc. Ett medlem kan representere flere av kategoriene. Representanter med ulik bakgrunn har ofte ulike perspektiver på videre utvikling av lokalsamfunnet. Derfor er bred sammensetting av gruppen viktig.

Målformuleringene påvirker prosessen videre

Vi må være bevisst på at målformuleringene som kommer ut av målanalysen i punkt 1 vil legge føringer for hele den videre prosessen med de ni øvrige punktene. Derfor er dette første punktet svært viktig. Samtidig viser erfaringene at nye aspekter kan bli avdekket gjennom de øvrige analysene på punkt 2, 3 og 4, og dermed gjøre det nødvendig å gå tilbake til punkt 1 og justere på målsettingene.

Målanalyse er satt som punkt 1 for å understreke at det er innbyggerne og de lokale aktørene som skal sette mål for egen samfunnsutvikling, ikke for å låse fokuset i strategiprosessen fra starten av.

Sammenheng mellom punkt 1 og 2

Det vil ofte være hensiktsmessig å se målanalysen i punkt 1 i sammenheng med analysen av stedskvaliteter i punkt 2. I praksis kan disse analysene gjerne gjennomføres parallelt. Dette fordi stedskvalitetene i punkt 2 sier noe om hvilke målsettinger det er realistisk at lokalsamfunnet kan oppnå.

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid er et verktøy som bidrar til å organisere strategisk arbeid med lokal utvikling. Dette er en av flere metoder som retter seg mot dette arbeidet. Omdømmeskolen til Distriktssenteret har benyttet 10-punktsmodellen i flere år. 

Innledning 1. Målanalyse2. Kartlegg stedskvaliteter3. Samfunnsanalyse4. Målgruppeanalyse 5. Valg av posisjon6. Forankring7. Identitets- og omdømmekartlegging8. Handlingsplan9. Organisering og finansiering10. Langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid