Lokal utvikling – Punkt 2 – Kartlegge stedskvaliteter

Eksisterende stedskvaliteter er grunnmuren som lokalsamfunnet står på. Den videre utviklingen må bygge på dette fundamentet.

I punkt 2 av 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid stiller vi spørsmålet: Hvilke kvaliteter har vi å bygge videre på?

Hva er stedskvaliteter?

Stedskvaliteter kan være både materielle og abstrakte, virksomheter og enkeltpersoner, kapital, lokalhistorie, engasjement, vedtatte planer og mye mer. I sum utgjør stedskvalitetene den «interne utviklingskraften» i lokalsamfunnet. Altså det vi har å bygge på og er i stand til å mobilisere av egne ressurser for å oppnå ønsket utvikling.

Les mer om utviklingskraft i «Suksessrike distriktskommuner».

Involvering av flest mulig

Kort oppsummert jakter vi på dette punktet i prosessen etter flest mulig av kvalitetene som utgjør dagens lokalsamfunn. Vi må sette opp en lengst mulig liste over stedskvaliteter, slik at vi får god oversikt over hva som er utgangspunktet vårt. Kvalitetene på listen kan gjerne kategoriseres for lettere å holde oversikt:

  • Næringsliv og offentlige arbeidsplasser – hvilke virksomheter har vi?
  • Kulturliv – hvilke aktører?
  • Lag og organisasjoner
  • Utdanningsinstitusjoner/kompetansemiljøer
  • Viktige milepæler i lokalhistorien – hvorfor bosatte folk seg her i utgangspunktet? Hva har vi livnæret oss av opp gjennom historien? Hvordan har lokalsamfunnet taklet vanskelige tider? Hva har kjennetegnet periodene hvor det har gått bra i lokalsamfunnet? Osv.

Gå i dybden

Vi må gå i dybden på stedskvalitetene. Å liste opp navnet på kvalitetene er ofte enkelt, men vi må også tilføye listen en kort beskrivelse av hva som kjennetegner hver kvalitet. For eksempel hva som er kjernekompetansen i hver bedrift, hvilke produksjonsmuligheter virksomhetene har, hva som kjennetegner organisasjonskulturen i festivalen vår og hva var det egentlig som skjedde ved den viktige historiske milepælen. Det er i disse dybdebetraktningene at vi finner essensen i vårt eget lokalsamfunn – hva står vi egentlig for?

Sortere kvalitetene

I utgangspunktet er hensikten med dette punktet i prosessen å få opp en lengst mulig liste over stedskvalitetene våre. Derfor skal vi gå ganske ukritisk til verks.

Samtidig er det ikke alle stedskvalitetene som vil være like viktige i prosessen videre. Når vi har fått laget en lengst mulig liste, bør vi derfor gå kritisk gjennom denne og sortere kvalitetene i følgende to kategorier:

  • Hygienefaktorer: Dette er kvaliteter som folk forventer å finne i enhver norsk kommune. Dette kan for eksempel være et velfungerende avløpssystem, elektrisitet, mobildekning, full barnehagedekning etc. Det finnes ingen uttømmende fasit på hva som er hygienefaktorer, så her blir det opp til arbeidsgruppen som er nedsatt å gjøre en vurdering (se punkt 1 «Målanalyse» om arbeidsgruppen).
    Hygienefaktorer som ikke er på plass kan virke negativt inn på kommunens omdømme og grunnlag for videre utvikling. Derfor bør de fikses, men de har ingen sentral rolle i den videre prosessen med å definere posisjonen som lokalsamfunnet ønsker å ta.
  • Motivasjonsfaktorer: Dette er kvaliteter som gjør lokalsamfunnet attraktivt, men som ikke nødvendigvis er unike for akkurat denne kommunen. Det kan for eksempel være jobbmuligheter, kulturtilbud og naturkvaliteter. Kvalitetene som sorteres inn i denne kategorien skal vi ta med oss til det videre arbeidet i strategiprosessen.

Metode

Det er om å gjøre at listen over stedskvaliteter blir lengst mulig. Det er også viktig at bredden i stedskvaliteter blir godt belyst. Dette løses best ved å involvere personer som ser lokalsamfunnet med ulike øyne. For eksempel representanter fra næringsliv, fra kommunen, kulturlivet, lag og organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, bygdelag og representanter for ungdomsorganisasjoner osv.

Oppgaven med å liste opp stedskvaliteter egner seg med andre ord godt for åpne og bredt involverende prosesser. Samtidig må noen ta ansvar for å analysere og kategorisere kvalitetene.

Hvis det er satt ned en arbeidsgruppe, som omtalt i punkt 1 – målanalyse, kan gruppen kan ta initiativ til å få inn flest mulig innspill om hvilke stedskvaliteter lokalsamfunnet har.

Dette kan for eksempel gjøres ved at arbeidsgruppen:

  • Inviterer til åpne møter i ulike deler av kommunen hvor de fremmøtte blir bedt om å sette opp en liste med flest mulig stedskvaliteter. Dette kan godt være samme møte hvor de også kommer med innspill om hvordan de ønsker at lokalsamfunnet/kommunen skal utvikle seg videre (se punkt 1 – målanalyse)
  • Inviter i tillegg til ildsjelmøter der sentrale representanter fra næringsliv, kulturliv, lag og organisasjoner, bygdelag, ungdomsråd osv blir bedt om å komme med innspill om stedskvaliteter.
  • Gjennomfører en kartlegging til alle aktører (virksomheter, lag og organisasjoner osv) der de blir bedt om å ta stilling til hva som er de tre viktigste kjennetegnene ved egen virksomhet og hva de anser som de viktigste kjennetegnene ved lokalsamfunnet de er en del av. Kartleggingen kan gjennomføres som intervjuer eller spørreskjema, eller en kombinasjon.

På bakgrunn av innspillene kan arbeidsgruppen gjennomføre analysen av stedskvalitetene: Hva er motivasjonsfaktorer som danner grunnlaget for den videre strategiprosessen?

Blant annet vil motivasjonsfaktorene være utgangspunktet for hva som er relevant å analysere i punkt 3 – samfunnsanalyse.

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid er et verktøy som bidrar til å organisere strategisk arbeid med lokal utvikling. Dette er en av flere metoder som retter seg mot dette arbeidet. Omdømmeskolen til Distriktssenteret har benyttet 10-punktsmodellen i flere år. 

Innledning 1. Målanalyse – 2. Kartlegg stedskvaliteter – 3. Samfunnsanalyse4. Målgruppeanalyse 5. Valg av posisjon6. Forankring7. Identitets- og omdømmekartlegging8. Handlingsplan9. Organisering og finansiering10. Langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid