Lokal utvikling – Punkt 7 – Identitets- og omdømmekartlegging

Vi må kartlegge nåsituasjonen for å bli sikrere på hvilke tiltak vi bør prioritere. Gjennom identitets- og omdømmekartlegging avdekker vi hvilke styrker og svakheter vi må ta hensyn til i det videre arbeidet. Kartleggingen bør være en nullpunktsmåling med utgangspunkt i ønsket posisjon.

I punt 7 av 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid stiller vi spørsmålet: Hvilke assosiasjoner har egne innbyggere og omverdenen av oss sammenlignet med den posisjonen vi ønsker å ha?

Nullpunktsmåling

I punkt 5 valgte vi en posisjon som lokalsamfunnet skal ta. Da er det nyttig å kartlegge hvorvidt vi har denne posisjonen i dag, eller om vi har tydelige svakheter som må gripes fatt i.

Identitets- og omdømmekartleggingen blir en nullpunktsmåling av hvor vi står ved starten av det strategiske utviklingsarbeidet. Identitetskartleggingen gjennomføres blant et utvalg av egne innbyggere, mens omdømmekartleggingen gjennomføres blant et utvalg utenfor egen kommune.

Utvalg omdømmekartlegging

Utvalget i omdømmekartleggingen må vurderes nøye. I de fleste tilfeller har det lite eller ingen nytte å gjennomføre kartleggingen i et utvalg av en nasjonal populasjon. Da kan vi på forhånd konkludere med at resultatet blir lav kjennskap til lokalsamfunnet vårt, noe som i seg selv er et moment vi må ha med videre i vurderingen av tiltakene.

Når det gjelder utvalget for omdømmekartleggingen, bør vi heller kartlegge blant respondenter utenfor egen kommune som kan ha forutsetninger til å gi oss svar om hvordan lokalsamfunnet vårt oppfattes. For eksempel kan vi gjennomføre kartleggingen i regionen rundt oss. Alternativt kan vi forsøke å rette kartleggingen mot utvalg innen de målgruppene vi har prioritert i punkt 4 – målgruppeanalyse.

Skreddersøm

Spørsmålene i både identitets- og omdømmekartleggingene bør skreddersys ut i fra hva vi anser som viktig å få svar på sett i lys av posisjonen vi har valgt i punkt 5.

Det er en stor fordel i analysen av svarene om spørsmålene i både identitets- og omdømmekartleggingen er de samme. Da kan vi sammenligne identitet og omdømme opp mot ønsket posisjon, og vi kan sammenligne identiteten hos egne innbyggere med omdømmet vi har i omverdenen. Fordelen er at vi da lettere får øye på utfordringer og muligheter vi har internt i lokalsamfunnet, og eksternt mot omverdenen med tank på å ta ønsket posisjon.

I tillegg bør spørsmålene utformes slik at de er relevante å stille igjen om noen år når vi har satt i verk en del tiltak. Da kan vi sammenligne utviklingen i omdømmet vårt over tid.

Finne riktige tiltak

Det er viktig å understreke at 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid ikke baserer seg på å bruke identitets- og omdømmekartleggingene til å finne ønsket posisjon. Modellen baserer seg på at det er aktørene i lokalsamfunnet som selv skal velge ønsket posisjon ut i fra målanalyse, analyse av egne stedskvaliteter, mulighetene i samfunnsanalysen og målgruppene vi analyserer oss frem til at vi må appellere til. Identitets- og omdømmekartleggingene er kun ment til å sjekke ut hvordan nåsituasjonen er sett i forhold til ønsket posisjon, slik at vi lettere kan prioritere tiltak i handlingsplanen.

Styrker og svakheter

Da kan vi prioritere tiltak ut i fra hvilke styrker og svakheter vi avdekker i identitets- og omdømmekartleggingene. De assosiasjonene vi skårer høyt på i identitetskartleggingen kan vi benytte som grunnlag for tiltak som utløser intern utviklingskraft, og de assosiasjonene vi skårer høyt på i omdømmekartleggingen kan vi benytte som grunnlag for tiltak som utløser ekstern utviklingskraft. De assosiasjonene vi skårer lavt på i identitetskartleggingen og/eller omdømmekartleggingen må vi vurdere å sette i gang utviklingstiltak for å bøte på. I punkt 8 – handlingsplan beskriver og prioriterer vi tiltakene som skal gjennomføres.

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid er et verktøy som bidrar til å organisere strategisk arbeid med lokal utvikling. Dette er en av flere metoder som retter seg mot dette arbeidet. Omdømmeskolen til Distriktssenteret har benyttet 10-punktsmodellen i flere år. 

Innledning 1. Målanalyse2. Kartlegg stedskvaliteter3. Samfunnsanalyse4. Målgruppeanalyse 5. Valg av posisjon6. Forankring – 7. Identitets- og omdømmekartlegging – 8. Handlingsplan9. Organisering og finansiering10. Langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid