Lokal utvikling – Punkt 8 – Handlingsplan

Arbeidet med å ta ønsket posisjon må inneholde to komponenter: 1) strategisk utvikling av reelle stedskvaliteter og 2) kreativ kommunikasjon av eksisterende stedskvaliteter og utviklingen av nye. Handlingsplanen må derfor beskrive både utviklingstiltak og kommunikasjonstiltak som bidrar til å bygge opp under ønsket posisjon.

I punkt 8 av 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid stiller vi spørsmålene: Hvilke utviklingstiltak må vi sette i verk for å ta/styrke ønsket posisjon, og hvordan skal vi lykkes i å kommunisere det vi står for?

Flere aktører

I mange tilfeller er det naturlig at kommuneledelsen står som initiativtaker til de strategiprosesser hvor 10-punktsmodellen benyttes. Samtidig er det viktig å huske at temaet er strategisk samfunnsutvikling. Det kan ikke kommunen stå alene om. Derfor er det svært viktig at handlingsplanen utarbeides i samspill mellom en rekke aktører lokalt.

Mange samfunnsområder

Handlingsplanen skal ta for seg hvordan lokalsamfunnet skal utvikle seg på mange ulike områder. For eksempel næring, kultur, skole/utdanning, kommunale tjenester, reiseliv, sentrums- og bygdeutvikling osv. Faktisk er det en fordel om handlingsplanen favner bredt. Men da må vi samtidig sørge for at posisjonen fungerer som en rød tråd gjennom tiltakene på alle områdene, og at det gjøres viktige prioriteringer basert på posisjonsvalget. Hvordan skal posisjonen prege måten vi tenker næringsutvikling på? Hvordan vi utvikler kulturtilbudet? Hvordan vi planlegger utviklingen av sentrum? Osv.

Inn i kommunale tjenester

Kommunen som virksomhet bør også gripe fatt i posisjonen og belyse hvordan denne kan gjenspeiles på de ulike tjenesteområdene. Da er det viktig at enhetslederne og medarbeiderne i de ulike enhetene ser på seg selv som lokale utviklingsaktører – at de som jobber i barnehagen ikke bare som oppgave å levere et barnehagetilbud, men kreativt kan benytte barnehagen som en utviklingsaktør lokalt: Hvordan kan barnehagen legge opp til aktiviteter som bygger opp under ønsket posisjon for lokalsamfunnet? Det samme spørsmålet kan alle enhetene i kommunen stille seg.

Kommunikasjonstiltak

I tillegg til utviklingstiltak, er det viktig at handlingsplanen beskriver hvordan vi skal lykkes i å kommunisere lokalsamfunnets kvaliteter og de utviklingstiltakene vi setter i gang. Gevinsten av vellykkede utviklingstiltak reduseres betraktelig dersom ikke målgruppene våre får vite om dem. Derfor er kommunikasjonstiltakene så viktige.

Metode

Som nevnt i punkt 6 – forankring, er det en god oppgave for deltakere i åpne møter å komme opp med ideer til utviklingstiltak som bygger opp under ønsket posisjon. I fortsettelsen bør det etableres en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har i oppgave å komme frem til endelig forslag til handlingsplan. Hvorvidt dette kan være den samme arbeidsgruppen som beskrevet under punkt 1 målgruppeanalyse, kommer an på sammensetningen av denne. Kanskje kan det være lurt å utvide gruppen i arbeidet med å gi handlingsplanen innhold.

Uansett blir det arbeidsgruppens oppgave å komme frem til de tiltakene som skal gjennomføres, prioritere dem og sikre eierskap og forpliktelse overfor hva som skal gjennomføres og når tiltakene skal iverksettes. Noen tiltak haster det med å komme i gang med, noen er det enkelt å komme i gang med, mens andre kan være mer krevende å få satt i verk og kan komme litt senere.

Et nyttig tips er hvertfall å sikre noen «tidlige og tydelige seire». Det vil si at noen tiltak bør komme i mål raskt, slik at innbyggerne/aktørene i lokalsamfunnet ser at utviklingsarbeidet gir resultater.

Husk også at det ligger mye godt forankringsarbeid i å vise at utviklingsarbeidet lykkes, og at posisjonsvalget åpner nye muligheter for lokal utvikling. Jamfør punkt 6 – forankring er det ikke alle som lar seg overbevise/engasjere av strategipresentasjoner, men de fleste vil la seg begeistre av positiv utvikling i lokalsamfunnet de føler tilhørighet til.

Når vi vet hvilke tiltak som skal settes i verk, må vi i punkt 9 finne ut hvordan arbeidet bør organiseres og finansieres.

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid er et verktøy som bidrar til å organisere strategisk arbeid med lokal utvikling. Dette er en av flere metoder som retter seg mot dette arbeidet. Omdømmeskolen til Distriktssenteret har benyttet 10-punktsmodellen i flere år. 

Innledning 1. Målanalyse2. Kartlegg stedskvaliteter3. Samfunnsanalyse4. Målgruppeanalyse 5. Valg av posisjon6. Forankring7. Identitets- og omdømmekartlegging – 8. Handlingsplan – 9. Organisering og finansiering10. Langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid