Lokal utvikling – Punkt 6 – Forankring

Skal vi lykkes i det strategiske utviklingsarbeidet og ta en tydelig posisjon, er vi avhengig av at mange aktører lokalt drar lasset sammen. Vi må utløse stor grad av lokal utviklingskraft.

I punkt 6 av 10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid stiller vi spørsmålet: Hvilke aktører er vi avhengige av å ha med på laget for å kunne ta en tydelig posisjon?

Sentrale aktører

Ethvert lokalsamfunn «eies» av innbyggerne. Ideelt sett bør flest mulig derfor stille seg bak valgt posisjon og strategi for videre lokal utvikling. Samtidig må vi være realistiske nok til å innrømme at ikke alle har samme engasjement og interesse av å involvere seg i planer for strategisk samfunnsutvikling. Imidlertid vil det i alle lokalsamfunn være en del aktører som en vet at må være med å dra lasset for at man skal lykkes i videre utviklingsarbeid.

Kvalitetssikre

Oppgaven på dette punktet i prosessen er å forankre og kvalitetssikre hos de sentrale utviklingsaktørene i vårt eget lokalsamfunn at de stiller seg bak posisjonen og den strategiske retningen denne innebærer for videre lokal utvikling. Hvilke aktører dette gjelder, vil variere fra kommune til kommune. Det kan være bedrifter, viktige kulturinstitusjoner, lag og organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og i noen tilfeller sterke ildsjeler/enkeltpersoner.

Kommunestyret

I alle tilfeller er det nyttig å legge frem forslaget til posisjon og analysen bak posisjonsvalget for kommunestyret. Kommunen er en viktig premissgiver for planer for lokal utvikling, og styres av et folkevalgt organ. Kommunen ved kommunestyret som øverste, folkevalgte organ bør derfor være en av aktørene som stiller seg bak posisjonsvalget før vi går videre i prosessen.

Rekkefølge

I noen tilfeller kan det være nyttig å forankre posisjonsvalget hos andre sentrale aktører i lokalsamfunnet før en eventuell politisk behandling, fordi politikerne da lettere vil se betydningen av posisjonsvalget. I andre tilfeller kan det være nyttig å forankre posisjonsvalget politisk først, slik at andre aktører ser at kommunen stiller seg bak og dermed gir nødvendig tyngde til den videre prosessen. Slike betraktninger avgjøres av lokale forhold.

Mulighetsbilde

Uansett kan det være et nyttig pedagogisk grep å synliggjøre et mulighetsbilde som utledes av posisjonsvalget. Det vil si at vi synliggjør noen mulige utviklingstiltak som valget av posisjon kan utløse. På den måten er det lettere for aktørene å ta stilling til posisjonsvalget, fordi de ser konturene av hvilken lokal utvikling posisjonen kan gi grunnlag for. Samtidig kan forankringsprosessen hos ulike aktører også medføre at vi får konkrete innspill om mulige tiltak som kan bidra til at vi tar posisjonen.

Metode

Presentasjonen av forslag til posisjon egner seg godt til åpne møter. Hvis prosessen starter med åpne møter om punkt 1 – målanalyse og punkt 2 – kartlegg stedskvaliteter, kan det godt signaliseres på disse innledende møtene at det vil bli kalt inn til et nytt åpent møte hvor forslag til posisjon og analysen bak posisjonsvalget presenteres. I et slikt oppfølgingsmøte kan det være nyttig å aktivere forsamlingen med en oppgave hvor de skal komme opp med ideer til konkrete tiltak som kan bidra til å bygge opp under posisjonsvalget.

I tillegg til åpne møter, er det nyttig å ta separate møter med en del sentrale aktører i lokalsamfunnet hvor analysene og posisjonsvalget presenteres. Hvorvidt slike møter avholdes før eller etter de åpne møtene, kommer an på aktørbildet lokalt. Dersom vi vet at enkelte aktører, for eksempel hjørnesteinsbedriften, må være med på tankegangen for at vi skal lykkes, kan det være smart å forankre hos disse først. I andre tilfeller kan det være nyttig å flette inn mulighetsbildet som kommer frem gjennom forslagene om tiltak i de åpne møtene i presentasjonen for lokale aktører. Her må de som kjenner lokalsamfunnet gjøre en vurdering av hva som er hensiktsmessig rekkefølge.

Total forankring hos absolutt alle i lokalsamfunnet før vi konkluderer, anses i de fleste tilfeller som urealistisk. Som oftest vil det i alle lokalsamfunn være både aktører som ikke bryr seg eller som er negative. Derfor er det viktig at arbeidsgruppen som har gjennomført analysene og kommet med posisjonsvalget tar et visst lederskap. Til en viss grad må vi være kyniske i forhold til at enkelte aktører må vi ha med oss i forankringen av strategien, mens andre kan vi overbevise gjennom tiltakene vi lykkes med når utviklingsarbeidet kommer i gang. Det er nok at forankringen omfatter de aktørene vi vet må være med for at vi kan lykkes i å utvikle lokalsamfunnet vårt videre.

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid

10-punktsmodellen for lokalt utviklingsarbeid er et verktøy som bidrar til å organisere strategisk arbeid med lokal utvikling. Dette er en av flere metoder som retter seg mot dette arbeidet. Omdømmeskolen til Distriktssenteret har benyttet 10-punktsmodellen i flere år. 

Innledning 1. Målanalyse2. Kartlegg stedskvaliteter3. Samfunnsanalyse4. Målgruppeanalyse 5. Valg av posisjon – 6. Forankring – 7. Identitets- og omdømmekartlegging8. Handlingsplan9. Organisering og finansiering10. Langsiktig utviklings- og kommunikasjonsarbeid