Digitale innbygger- og næringsundersøkelser

[Dette innholdet er under utvikling] Her viser vi hvordan dere kan gjennomføre digitale undersøkelser. Undersøkelsene vi viser i denne artikkelen er enkle undersøkelser med innbyggere eller næringsliv som målgruppe.

«Ikke gjør det om du ikke mener det og ikke har tid.»

Distriktssenteret om innbygger- og næringsundersøkelser

Innbygger- og næringsundersøkelser er godt egna til å kartlegge nåsituasjon, og få innspill til kommunens plan- og utviklingsarbeid. Slike undersøkelser skaper engasjement og forventninger hos de som blir spurt.

Før dere bestemmer dere for å gjennomføre en slik undersøkelse, må dere vite hva dere vil med den, og at dere har tid og kapasitet til å gjennomføre og følge den opp i etterkant. Når vi gjennomfører en undersøkelse har vi tatt på oss en forpliktelse til å forvalte viljen og engasjementet til de som svarer.

Innholdet i denne artikkelen bygger på erfaringer med innbygger og- næringsundersøkelser i flere distriktskommuner som Distriktssenteret har fulgt over tid.

Last ned mal

Distriktssenteret har utviklet mal for næringsundersøkelse og enkel innbyggerundersøkelse basert på kunnskap om kommunens samfunns- og næringsutviklerrolle. Undersøkelsene er testet og videreutviklet i samarbeid med noen kommuner og fylkeskommuner. Innholdet i undersøkelsen, både introduksjonstekst og spørsmål, kan tilpasses din kommune og det dere ønsker å få svar på.

Last ned mal: Enkel innbyggerundersøkelse. MS Forms

Last ned mal: Næringsundersøkelse. MS Forms

Bruke en annen plattform enn MS Forms? Her finner du spørsmålene

Enkel innbyggerundersøkelse

1. Hvor gammel er du?
Ett svar (radioknapper), obligatorisk

13 – 16 år (grunnskole)
16 – 19 år (videregående skole eller annet)
20 – 24 år
25 – 34 år
35 – 49 år
50 – 66 år
67 år eller eldre

2. Ønsker du å bo i [kommunenavn] i framtida?
Ett svar (radioknapper), obligatorisk

Nei
Ganske sikkert nei
Verken/eller
Ganske sikkert ja
Ja


3. Hva liker du med [kommunenavn] i dag?
Fritekstsvar

4. Hva liker du ikke med [kommunenavn] i dag?
Fritekstsvar

5. Hva vil du [kommunenavn] skal være i fremtiden?
Fritekstsvar


6.Hvordan kan du fremover tenke deg å gi innspill til (politikere og ansatte) om utviklinga av [kommunenavn]? Kryss av for de inntil 3 viktigste.
Inntil 3 svar (avkryssingsbokser)

Ønsker ikke å gi innspill
Fysiske folkemøter
Digitale møter
Sosiale medier (Facebook/Instagram)
Kommunens nettside/epost til kommunen
Lag og foreninger
I skolehverdagen (elever)
Møter i mindre grupper/enkeltvis
Spørreundersøkelser
Annet:


7. Spørsmål om deg selv – kjønn:
Ett svar (radioknapper)

Mann
Kvinne
Identifiserer med verken som mann eller kvinne

Næringsundersøkelse

1. Hvilken rolle har du?
Ett svar (radioknapper), obligatorisk

Gründer/under etablering
Næringsliv 1 – 4 ansatte
Næringsliv 5 – 9 ansatte
Næringsliv 10 eller flere ansatte


2. Hvilken næring tilhører du?
Ett svar (radioknapper), obligatorisk

Jordbruk, skogbruk og fiske
Havbruk/aquakultur
Helse- og sosialtjenester
Transport og lagring
Omsetning og drift av fast eiendom
Personlig tjenesteyting
Informasjon og kommunikasjon
Kraftforsyning
Finansiering og forsikring
Lønnet arbeid i private husholdninger
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Bygge- og anleggsvirksomhet
Industri
Forretningsmessig tjenesteyting
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Kultur, underholdning og fritid i alt
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
Bergverksdrift og utvinning
Vannforsyning, avløp og renovasjon
Annet:


Påstander om kommunen sin rolle som forvalter
3. Ranger påstandene ut fra skalaen: 1 Helt uenig , 2 Litt uenig, 3 Nøytral 3, 4 Litt enig, 5 Helt enig, 6 vet ikke
Spørsmålsmatrise: påstander vertikalt, skala horisontalt. Obligatorisk.

1. Kommunen har ledige næringsarealer.
2. Kommunen legger til rette for teknisk infrastruktur for næringslivet innen vei.
3. Kommunen legger til rette for teknisk infrastruktur for næringslivet innen vann/avløp.
4. Kommunen legger til rette for teknisk infrastruktur for næringslivet innen internett.
5. Kommunen legger til rette for teknisk infrastruktur for næringslivet innen strøm.
6. Kommunens reguleringsplaner er godt tilpasset næringslivets behov.
7. Det er lett å komme i kontakt med saksbehandler/ansvarlig i næringssaker.
8. Kommunen har et oppdatert planverk for arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling.
9. Kommunen behandler saker som angår næringslivet på en god måte innenfor reguleringsplaner.
10. Kommunen behandler saker som angår næringslivet på en god måte innenfor byggesak.
11. Kommunen behandler saker som angår næringslivet på en god måte innenfor næringsstøtte.

4. Vil du utdype ett eller flere svar på det du har svart på til nå?
Fritekstsvar


Påstander om kommunen som tjenesteprodusent
5. Ranger påstandene ut fra skalaen: 1 Helt uenig , 2 Litt uenig, 3 Nøytral 3, 4 Litt enig, 5 Helt enig, 6 vet ikke
Spørsmålsmatrise: påstander vertikalt, skala horisontalt. Obligatorisk.

1. Kommunen (inklusive kommunens utviklingsselskap/næringshage mm) har lett tilgjengelig veiledningstjeneste for eksisterende næringsliv.
2. Kommunen (inklusive kommunens utviklingsselskap/næringshage mm) har lett tilgjengelig veiledningstjeneste for etablerere/gründere.
3. Kommunen (inklusive kommunens utviklingsselskap/næringshage mm) er flink til å formidle informasjon om mulige støtteordninger for næringslivet.
4. Alt i alt yter kommunen (inklusive kommunens utviklingsselskap/næringshage mm) god service overfor næringslivet.

6. Vil du utdype ett eller flere svar på det du har svart på til nå?
Fritekstsvar


Påstander om kommunens entreprenørrolle
7. Ranger påstandene ut fra skalaen: 1 Helt uenig , 2 Litt uenig, 3 Nøytral 3, 4 Litt enig, 5 Helt enig, 6 vet ikke
Spørsmålsmatrise: påstander vertikalt, skala horisontalt. Obligatorisk.

1. Kommunen har god forståelse for behovene til det etablerte næringslivet.
2. Kommunen har god forståelse for behovene til gründere/etablerere.
3. Kommunen arbeider aktivt for å skape nettverk mellom næringslivet og kommunen.
4. Kommunen samhandler godt med eksterne utviklingsaktører som f.eks. (næringshager, innovasjon Norge, Fylkeskommunen, forskningsmiljø, Siva, kunnskapsparker, Sametinget).


8. Vil du utdype ett eller flere svar på det du har svart på til nå?
Fritekstsvar


Påstander om kommunens økonomiske og juridiske handlingsrom
9. Ranger påstandene ut fra skalaen: 1 Helt uenig , 2 Litt uenig, 3 Nøytral 3, 4 Litt enig, 5 Helt enig, 6 vet ikke
Spørsmålsmatrise: påstander vertikalt, skala horisontalt. Obligatorisk.

1. Kommunen bruker næringsfond, kraftfond eller tilsvarende for å støtte opp om og utvikle nytt og eksisterende næringsliv.
2. Kommunen tilrettelegger for næringsutvikling gjennom investeringer i infrastruktur (bredbånd, areal, vei, parkering m.m.).
3. Kommunen hjelper næringslivet med å skaffe finansiering av sine utviklingsprosjekter, eks. Innovasjon Norge.
4. Kommunen legger til rette for at også det lokale næringslivet kan vinne oppdrag/avtaler i forbindelse med innkjøp, bygg, infrastruktur etc.

10. Vil du utdype ett eller flere svar på det du har svart på til nå?
Fritekstsvar


Påstander om kommunens kompetanse og kapasitet
11. Ranger påstandene ut fra skalaen: 1 Helt uenig , 2 Litt uenig, 3 Nøytral 3, 4 Litt enig, 5 Helt enig, 6 vet ikke
Spørsmålsmatrise: påstander vertikalt, skala horisontalt. Obligatorisk.

1. Næringsutvikling står høyt på den kommunale dagsorden
2. Kommunen har god kapasitet i arbeidet med næringsutvikling
3. Kommunen evner å koordinere arbeidet med næringssaker godt på tvers av ulike avdelinger/etater

12. Vil du utdype ett eller flere svar på det du har svart på til nå?
Fritekstsvar


13. Hva mener du kommunen bør gjøre for å få til en positiv næringsutvikling i årene som kommer?
Fritekstsvar

14. Hva kan næringslivet gjøre for å få til en positiv næringsutvikling i årene som kommer?
Fritekstsvar

15. Har du andre innspill eller ideer om næringsutvikling til [kommunenavn] kommune?
Fritekstsvar

I arbeid med kommuneplanens samfunnsdel kan noen kommuner ha behov for å gjennomføre en mer omfattende innbyggerundersøkelse enn det vi viser i denne artikkelen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å bruke mer avanserte verktøy for spørreundersøkelser. Her er ett eksempel på spørsmålsbatteri for en slik undersøkelse. Fasene som er beskrevet i denne artikkelen kan likevel brukes i gjennomføring av en mer omfattende innbyggerundersøkelse.

[Her har vi tenkt å spørre Smart Media om å lage en illustrasjon – visuell gjenkjenning -].

Til å planlegge og organisere dette arbeidet kan du for eksempel bruke denne prosessplanen.

1. Forberedelse

Forberedelsesfasen er perioden fra dere har bestemt dere for å gjennomføre en undersøkelse til den åpnes og kan ta imot svar. I denne fasen handler det om å planlegge alt fra å utvikle/tilpasse spørreskjema, lage en plan for gjennomføring og hvordan dere skal få inn svar fra innbyggere og næringsliv. Det handler også om hvordan undersøkelsen skal følges opp.

Det er spesielt 2 ting som er viktig i denne fasen. Det ene er at spørreskjemaet inneholder de spørsmålene kommunen trenger svar på. Det andre er at dere lager et konkret opplegg for å få oppmerksomhet om undersøkelsen, slik at dere får inn mange svar.

Før dere går i gang med å lage/tilpasse spørreskjemaet anbefaler vi at dere tar en kikk på disse punktene

Lag en arbeidsgruppe som har ansvar for hele prosessen

Det er en styrke om kommunens toppledelse, både politisk og administrativt, er tett på i alle faser av undersøkelsen. Dette sikrer både god forankring og at resultatet av undersøkelsen blir fulgt opp.

Ta gjerne med representanter fra målgruppene, for eksempel fra råd, foreninger, næringsliv og lignende. Dette bidrar også til bedre forankring, større mobilisering og mer oppmerksomhet.

Jobb godt med hva som er formålet med undersøkelsen

Felles forståelse for hva hensikten med undersøkelsen er, og hva den skal brukes til, gjør det lettere å komme fram til de spørsmålene dere bør stille.

Dersom målet med undersøkelsen er å få mange svar for å få frem samlet syn på tema eller problemstillinger, bør undersøkelsen gjennomføres anonymt. Dette bidrar til nødvendig tillit til at svarene ikke kan spores tilbake til den enkelte respondent. I tillegg bidrar anonymitet trolig til mer ærlige svar.

For å gjøre en undersøkelse anonym i MS Forms: Velg alternativet «Alle kan svare» under «Hvem som kan fylle ut dette skjemaet» i innstillinger.

Lag oversikt over hvem dere vil ha svar fra, og oppdater adresselister

Dersom alle innbyggere er målgruppe for undersøkelsen kan det være aktuelt å benytte kommunens system SMS-varsling. Bedrifter kan også nås gjennom SMS-varsling med bakgrunn i oppføring i Enhetsregisteret.

Å nå bestemte målgrupper, for eksempel unge under 18 år, krever tilpasset kommunikasjon og oppfølging. Samarbeid med skolens ledelse om informasjon og tid til å gjennomføre undersøkelsen i skoletida kan være et slikt tiltak. QR-kode på offentlige steder som nærbutikk, ferger og buss kan i tillegg til omtale i sosiale medier og lokalmedier er andre aktuelle tiltak for å nå innbyggerne.

Å nå næringslivet krever oppdaterte adresselister. Næringsforeninger eller lignende kan være nyttige samarbeidspartnere for å sikre god oversikt over eksisterende bedrifter og etablerere/gründere.

Avklar hvilke ressurser dere har til gjennomføring og oppfølging

Selve gjennomføringen av undersøkelsen er gjort i løpet av 2 – 3 uker. Det viktigste arbeidet, og ofte det mest krevende, er det som skal skje i etterkant. Hvem gjør hva, og når?

Lag en enkel plan for gjennomføring og oppfølging av undersøkelsen

Å planlegge kommunikasjonen for å få inn svar og gi tilbakemelding til de som svarer er en del av planen.

Ta utgangspunkt hva dere ønsker å oppnå med undersøkelsen og følg anbefalingene i denne artikkelen!

Lag en kommunikasjonsplan

Her kan du laste ned en mal for en kommunikasjonsplan. (fungerer for begge typer undersøkelser)

Her kan du laste ned et eksempel på kommunikasjonsplan for en næringsundersøkelse [denne må spisses litt inn mot at det gjelder undersøkelse. Den må og reflektere kommunikasjonen for hele prosessen, ikke kun det som handler om å få inn flest mulig svar. Det mangler f.eks. punkt om hva som skjer etter at undersøkelsen er gjennomført (kommunikasjon tilbake)]

Her kan du laste ned et eksempel på kommunikasjonsplan for en enkel innbyggerundersøkelse (Marianne lager et forslag basert på noen eksempler, ikke gjort pr. 16.12)

Tilpass spørreskjemaet til kommunes behov og ønsket resultat

Lag/tilpass spørreskjemaet. Bruk arbeidsgruppa i dette arbeidet. Vær oppmerksom på at mange åpne kan medføre mye arbeid med å analysere og oppsummere tekstsvarene.
Test spørreskjemaet før det sendes ut

Test spørreskjemaet på noen i målgruppa. Her er det noen spørsmål dere kan sjekke ut:

  • Forstår du spørsmålene?
  • Er det spørsmål som du vil ta ut? (hvorfor?)
  • Har du forslag til endringer/nye spørsmål?
  • Hva synes du om tidsbruken?

Drøft tilbakemeldingene og gjør de siste endringene av skjemaet.

Slett prøvesvar og send ut spørreskjemaet.

2. Gjennomføring

Gjennomføring av spørreundersøkelsen er perioden fra dere åpner undersøkelsen for svar til den lukkes. Den bør være åpen i 2 til 3 uker. En vellykket undersøkelse med mange svar forutsetter at du er godt forberedt når innbyggere og/eller næringsliv inviteres til å svare. Følg plan for kommunikasjon (se forberedelse).

Punkt nummer 1 er at dere jobber aktivt hele perioden når undersøkelsen først er åpen. For å sikre nødvendig bredde og representativitet, er det viktig å følge med på hvor mange som har svart og hvem respondentene er.

Er det for eksempel kommet få svar fra ungdom i alderen 13 – 16 år (innbyggerundersøkelse) eller fra landbruksnæringen (næringsundersøkelse), bør dere sette inn ekstra innsats for å nå disse.

Arbeidsgruppen som er ansvarlig for undersøkelsen bør komme sammen 1 til 2 ganger for å sjekke status og samordne oppfølgingstiltak.

Det er ofte nødvendig å minne om undersøkelsen flere ganger. Erfaring viser at ordfører har stor påvirkningskraft og klarer å få mange til å svare. For eksempel er det mulig å mobilisere gjennom innslag på lokalradioen, redaksjonelle oppslag i lokalavisa, egen Facebook-side, telefon eller besøk mens undersøkelsen er åpen.

Tips gjennomføring av næringsundersøkelse

  • Bruk SMS-varsling eller adresselistene dere har laget, og send undersøkelsen på epost til bedrifter og etablerere. Ordfører kan gjerne være avsender.
  • Del samtidig informasjon om undersøkelsen (jf. introduksjonstekst i spørreundersøkelsen) og lenke til undersøkelsen på Facebook og andre egna kanaler.
  • Mange kan bidra til å løfte svarprosenten:
    • Få hjelp fra næringsaktører med stort nettverk til å mobilisere kategorier/bransjer med relativt få svar.
    • Spill også på lag med næringsforeningen, næringsforum eller lignende
    • Alle i kommunes administrasjon med næringslivskontakt mobiliserer sitt nettverk
    • Lokalpolitikere har ofte stort nettverk og er godt kjent med næringslivet. De kan også hjelpe til med å nå næringsaktørene.

Tips gjennomføring av enkel innbyggerundersøkelse

  • Bruk kommunens SMS-varsling til å sende ut selve spørreundersøkelsen. Det er god erfaring med en oppfølgings-SMS midtveis, men vær forsiktig med gjentatt SMS-varsling med kort mellomrom. Bruk andre kanaler til å skape blest om kommunens innbyggerundersøkelse. Ordfører bør være avsender.
  • Unge under 18 år nås ikke gjennom varslingssystemet til kommunen. De må nås gjennom skolehverdagen og kanaler de bruker.

Mange kan bidra til å løfte svarprosenten underveis i undersøkelsen. Dere kan for eksempel oppfordre kommunens administrasjon, politikere, ungdomsråd, eldreråd og lignende til å dele informasjon og lenke til undersøkelsen i møter og kanaler de er i. QR-kode på ferger, kaffekroker og helseinstitusjoner og andre steder kan også hjelpe.

3. Oppsummering av funn

Hvilke svar har vi fått, og hvordan skal vi sammenfatte svarene? Denne fasen starter når undersøkelsen er stengt for svar, og slutter når den er oppsummert og dere har laget rapport.

Å sammenfatte og oppsummere de åpne svarene er ofte omfattende og tidkrevende. Sett av nødvendig tid til dette arbeidet. Rapporten dere lager til slutt kan være i form av en powerpoint med grafisk fremstilling av svarene (diagram) og oppsummering av de åpne svarene.

Den første oppgaven er å ta ut rapporter i programvaren som er brukt til undersøkelsen. Har dere laget undersøkelsen i Microsoft Forms, kan dere genere rapporter basert på ulike bakgrunnsvariabler.

Slik kan du filtrere data og lage diagram

I Microsoft Forms vil svarene fra undersøkelsen lett konverteres til en Excel-fil.  Den som administrerer undersøkelsen kan gjøre dette ved å trykke «Åpne i Excel» – se eksempel nedenfor.

I Excel-arket vil du da få svarene på alle påstandene usortert både på den rollen/kategorien de tilhører og hvordan de har svart på de enkelte påstandene fra helt uenig til helt enig og eventuelt vet ikke.

Under gir vi deg en oppskrift på hvordan du kan lage diagrammer over hva de ulike kategoriene mener om enkeltpåstandene.

    1. Start med å lagre bruttolisten, dvs. Excel-arket med alle svarene fra undesøkelsen. Lagre Excel-arket med et forståelig navn, f.eks. Kommunen har god forståelse for behovet til de etablerte næringslivet
    2. Fjern alle kolonnene i Excel-arket bortsett fra to, nemlig kolonne Hvilken rolle har du og kolonne Kommunen har god forståelse for behovet til de etablerte næringslivet
    3. Bruk pil til høyre i cellen Hvilken rolle har du og hak av kategoriene de ønsker å systematisere og vise svarene for. I eksemplet under er kategoriene Næringsliv (1 – 4 ansatte), Næringsliv (5 – 9 ansatte) og Næringsliv (10 ansatte og flere) haket av, da disse er mest relevant for påstanden, jfr. etablert næringsliv.
    4. Bruk pil til høyre i cellen Kommunen har god forståelse for behovet til det etablerte næringslivet og trykk på Sorter fra A til Å. Da vil alle som har svart helt uenig legge seg etter hverandre. Det samme med litt uenig, osv.

    1. Merk hele kolonne B, se eksemplet over. Trykk på tegnet Hurtiganalyse (ctrl + Q) som aktiveres lengst nederst til høyre i kolonnen.
    2. Velg Diagrammer og f.eks Gruppert stående. Da vil du få frem et resultat ala det som vises under

 

Tilsvarende kan gjøres for alle påstandene i skjemaet og for alle kategoriene/rollene det er ønskelig å sortere og systematisere svarene fra.

Diagrammene kan du klippe ut og bruke i powerpoint-presentasjoner, i rapporter eller andre steder.

Til oppfølgingen av undersøkelsen trenger dere rapporter som skiller svarene på ulike grupper eller bakgrunnsvariabler. Gründere vil for eksempel ofte ha andre behov og gi andre svar enn en bedrift med flere enn 10 ansatte. Ungdom vil kanskje ha andre behov og gi andre svar enn pensjonister. I næringsundersøkelse er det mest aktuelt å skille på etablerere/gründere og størrelse på bedrift. Dersom det skal være aktuelt å skille på bransje i rapporten, bør det være et visst antall svar pr. bransje, gjerne 10 eller flere for å sikre anonymitet og kvalitet.

Selv om du i rapporteringsarbeidet kan bruke teknikken i programvaren på å skille grupper med veldig få svar bør det ikke gjøres. Med lokalkunnskap kan det være lett å identifisere enkeltpersoner eller enkeltbedrifter. Da blir undersøkelsen ikke lenger anonym.

I en enkel innbyggerundersøkelse vil den mest nyttige inndelingen være ulike aldersgrupper, eventuelt kjønn –  se mal for spørreundersøkelse. I forberedelsesfasen har dere egentlig bestemt hvilke muligheter dere har for analyse i etterkant.

Kvantitative og kvalitative data

Undersøkelsen vil som hovedregel gi dere 2 typer data:

  1. Avkryssingssvar (kvantitative data)
  2. Fritekst/åpne svar (kvalitative data)

Rapporten eller rapportene dere lager etter at undersøkelsen er gjennomført må inneholde begge typer svar.

Avkryssingssvar

Avkryssingssvar er som regel enkle å ta ut av rapporteringssystemet til den plattformen dere bruker til å gjennomføre undersøkelsen, enten dette er MS Forms eller andre plattformer.

Avkryssingssvar oppsummeres av programvaren i søylediagram, kakediagram eller lignende.

Fritekstsvar

Fritekstsvar kan dere sorter på ulike bakgrunnsvariabler i programvaren (eks. fordelt på alder). Når det gjelder innholdet i svarene, må dere uansett gjøre en manuell jobb med å trekke ut hovedessensen i de svarene som er gitt. Å vise frem sitat som underbygger det mange mener gir ofte mer «liv» til oppsummeringen, og kan også være godt egna som grunnlag for å diskutere mål og tiltak.

Slik kan du presentere funn fra fritekstsvar

3 eksempler på presentasjon av fritekstsvar

1 Oppsummert i tema

Powepoint slide. Skjermdump.

2 Oppsummert i tema og viktighet for de eldste og de yngste innbyggerne

Powepoint slide. Skjermdump.

3 Oppsummert i tema og viktighet fordelt på ulike aldersgrupper

Powepoint slide. Skjermdump.

Last ned eksemplene i PowerPoint

  1. Rapport som viser hvilke svar undersøkelsen har gitt oss. Lag for eksempel en powerpoint med illustrasjoner og tematisk fremstilling av fritekst svar. Vise eksempel. [vi har 2 ppts Fjord Marianne, og Kåfjord Bjørn Richard]
  2. Eksempel på hvordan de kvantitative og de kvalitative dataene kan oppsummeres for hhv. Næringsundersøkelse og enkel innbyggerundersøkelse. [vise Kåfjord, Fjord]

 Eksempel:

  • Enkel innbyggerundersøkelse i Fjord og Kåfjord i forbindelse med oppstart av kommuneplanens samfunnsdel [Marianne og Bjørn Richard]
  • Næringsundersøkelse i Kåfjord i forbindelse med ny strategisk næringsplan Fjord, Rendalen?

4. Oppfølging og etterarbeid

Hvordan skal vi bruke svarene vi har fått i undersøkelsen i det videre arbeidet?

Det aller viktigste med å  gjennomføre innbygger- eller næringsundersøkelse er at svarene tas på alvor, og at de innarbeides i kunnskapsgrunnlag og får innvirkning på kommunens arbeid med planer og  samfunnsutviklingstiltak.

Innholdet i oppfølgingsfasen bestemmes først og fremst av formålet med undersøkelsen, og i hvilken fase av samfunnsplanleggingen eller utviklingsarbeidet undersøkelsen er gjennomført i.

Helt til slutt: Et viktig prinsipp i all involvering og medbestemmelse, er at innspill blir tatt med i det videre arbeidet. Det handler ikke om enkeltpersoners tilbakemelding, men hovedtrekkene i de svarene som blir gitt. Les mer om innbyggerinvolvering og hvilke positive effekter det gir.

Eksempel på oppfølging i kommunen

– Fjord; enkel innbyggerundersøkelse i oppstartet av kommuneplanens samfunnsdel og i forkant av arbeidsverksted med lokalpolitikere, administrasjon og ungdomsråd.

Kåfjord – næringsundersøkelse som en del av arbeid med strategisk næringsplan

Undersøkelsen ble gjennomført midtveis i arbeidet med strategisk næringsplan. Resultatet ble brukt som grunnlag for arbeidsverksted med lokalpolitikere og inviterte fra lokalt næringsliv. Her fikk næringslivet mulighet til å reflektere over undersøkelsen, og komme med innspill til funnene. På bakgrunn av det de fikk presentert, og med utgangspunkt i egne erfaringer, fikk de diskutere og komme med innspill på hva de mener er viktig for næringsutviklingen i kommunen. De fikk også diskutere videre hvilke tiltak de mener må til for å styrke samarbeidet mellom kommune og næringsliv.

Resultatet av undersøkelsen, kombinert med det de opplever som viktig for næringslivet, danner grunnlag for kommunens videre arbeid med å konkretisere innholdet i strategisk næringsplan.

Her kan du se opplegget for arbeidsverkstedet, og hvilke spørsmål som ble stilt.

Rendalen