Åre lykkes med å beholde nye innbyggere

Nøkkelen til de gode resultatene er vilje! Det kommunale lederskapet ser på innvandrere og andre tilflyttere som en viktig ressurs for å få til god utvikling.

To kvinner i et bakeri. Leser på et dokument. Foto.

Åre kommune fremmer flyktninger sine muligheter gjennom prosjekter som medfinansieres av det svenske Asyl-, Migrasjons- og Integreringsfondet. Foto: Åre kommune.

Åre kommune har årlig tatt imot mange flyktninger i tillegg til stor innflytting fra inn- og utland. Kommunen ser på flyktninger og andre innvandrere som en stor ressurs, og vil at de skal bli boende. 85% av flyktningene kommer ut i jobb, studier eller praksis etter introduksjonsperioden. De fleste velger å bli i kommunen og resultatene er blant de beste i Sverige. Norske kommuner kan lære av det Åre har gjort.

– Folk som kommer, har en drivkraft når de har kommet seg hit. Vi skaffer motor på den, slik at folk fortsetter å bruke sin drivkraft. Mattias Sjölundh, Enhetschef Inflyttarservice Åre kommune

Felles forståelse, sterk vilje og støtte fra politisk ledelse

Fra integreringsservice til tilflytterservice

  • Alle tilflyttere, uansett bakgrunn får støtte og hjelp til å etablere seg. Kommunen har en egen ansatt som tar kontakt med alle som flytter til Åre.
  • Åre kommune har utviklet modellen sammen med næringslivet, frivilligheten, samt forsikringskassen og arbeidsformidlingen (som tilsammen tilsvarer norske NAV).
  • Tilflytterervice er organisert som en del av utviklingsenheten, ikke helse og sosial.
  • De gode resultatene har skapt mye positiv omtale og oppmerksomhet i regionen og landet for øvrig. Det har ført til at mange, inkludert folk med flyktningebakgrunn ønsker å bosette seg i kommunen.
  • Se Åre kommune sin presentasjon Integration där hjärtat får vara med.

Kommunen er tett på næringslivet

  • Et Sysselsettingsteam bestående av tre etableringskoordinatorer har ansvar for kontakten mellom tilflyttere og næringsliv. De jobber både med ordinære ansettelser og folk i praksis.
  • Det er et tydelig individfokus fra dag en. – Hva vil du jobbe med?, – hva er dine erfaringer?  Teamet jobber hele tiden ut fra en praksis der de skal bli kjent med personene og matche de til riktig arbeidsplass.
  • Alle etableringskoordinatorer har næringslivsbakgrunn. De har forståelse for hvordan næringslivet fungerer med alt fra sesongarbeid til momsoppgjør. Fleksibiliteten er stor. Arbeidet gjøres i hovedsak innenfor vanlig arbeidstid, men SMSer pauses ikke til mandag morgen.
  • De ansatte er mest mulig i felt, minst tid på kontoret.
  • Etableringskoordinatorene er tett på arbeidsgiver og arbeidstaker, for eksempel flyktninger i praksis. De arbeider med samfunnskunnskap og er åpen for alle typer spørsmål både fra arbeidsgiver og fra arbeidstaker.
  • Etter at ansettelser er gjort skal arbeidsgiver kjenne seg trygg på at noen fra sysselsettingsteamet rykker ut når det oppstår problemer knytttet til kommunikasjon og språk, eller vanskeligheter på grunn av holdninger til hverandre.
  • Åre bruker kommunale ressurser på å veilede arbeidstakere for å redusere byrden på arbeidsgiver.

Tilflyttere dekker arbeidskraftbehovet

Husfruen ved N-Clean, Kalai Hunnakko, har lederansvar for 60 ansatte – alle med utenlandsk bakgrunn. Å bidra til å få folk i arbeid er et stort samfunnsoppdrag for henne, samtidig som bedriften først og fremst må drives godt og lønnsomt.

Etableringskoordinatorene i kommunen er en stor støtte i hennes arbeid. I rengjøringsbransjen er det stor gjennomtrekk av folk, og arbeidskraftbehovet er stort. Samtidig er det ikke problemfritt å ansette innvandrere, der de fleste har flyktningbakgrunn. Etableringskoordinatoren er god på å få finne riktige folk til N-Clean, samtidig som de tar de vanskelige samtalene med arbeidstakerne når problem oppstår, for eksempel om de ikke er punktlige nok eller ved kulturelle utfordringer.

Husfruens beste råd til norske kommuner er:

Hjelp de lokale bedriftene. Det vil forbedre samfunnet også. Uten jobb blir folk sittende alene og ofte deprimert i deres egne bobler. Det blir dobbelt arbeid for kommunen. Når folk har jobb, og står på egne bein, åpner de opp og blir bidragsytere i samfunnet. Ved å være i jobb lærer de også svensk livsstil og normer. Det er viktig at også bedriftene deltar i  integreringen. Kommunen støtter min bedrift med dette. 

Kvinne om gestikulerer. Goto.

Kalai Hunnakko, husfruen ved N-Clean. Foto: Hildegunn Nordtug, Distriktssenteret.