Webinar – Gi ungdomsrådet en stemme!

Webinar om koordinatorens rolle og oppgaver i ungdomsrådet. Hva skal til for at ungdomsrådets koordinatorfunksjon skal fungere godt? Se presentasjoner og webinaret i opptak her.


Ungdomsrådet er ungdommenes talerør overfor politikere og beslutningstakere, og det skal ha en rådgivende rolle for kommunen og fylkeskommunen. For kommuner og fylkeskommuner er det lovpålagt å opprette ungdomsråd.

Ungdomsrådets koordinator skal bidra til å skape konstruktiv dialog, både internt i ungdomsrådet, mellom ungdomsrådet og kommuneorganisasjonen og med barn og unge i kommunen. Minstekravet er at ungdomsrådet skal ha tilstrekkelig sekretariatshjelp.

Samtidig kan det i praksis være utfordrende å få denne funksjonen til å fungere best mulig. Hva må være på plass? Hvordan kan en kommune med knapphet på ansatte og andre ressurser få dette til? Dette og flere problemstillinger ble drøftet i webinaret.

Se spørsmål og svar fra webinaret

Det kom inn spørsmål via spørsmålsfeltet under webinaret. Under har prøvd å gi svar på de fleste av dem.

Spørsmålene er besvart av:

  • Nordland fylkeskommune: rådgiver Trine Grytøyr
  • Lierne kommune: rådmann Karl Audun Fagerli og koordinator Laila Totsås
  • Distriktssenteret: Ragnhild Godal (tidligere Halsa kommune) og Anne Kathrine Gårdvik

Spørsmål 1

Har dere noen gode eksempler på demokratiske valgprossesser fra Vgs til kommunale ungdomsråd? I vårt delegasjonreglement står det at vi skal ha to representanter fra vgs bosatt i Færder kommune, det vil si de kan komme fra mange ulike vgs.

Svar 1 a

Lierne har de fleste elevene på én videregående skole (Grong), men vi har enkeltelever fra andre skoler i Trøndelag. I år har vi én som går på Steinkjer og i fjor hadde vi to fra andre steder (Steinkjer vgs og Mære Landbruksskole). Vi har bevisst prøvd å verve vgs-elever som representerer flere studiesteder og studieretninger for å få en mest mulig bredde i interesser og geografi, som på ungdomsskolen. Vi har foreløpig ikke prøvd ut hvordan man kan få til et demokratisk valg på dette, ettersom disse ungdommene ikke er samlet på dette tidspunktet av året, men kanskje det kan gå an å ha digitale møter der de interesserte vgs-elevene møter opp og man gjør et valg da.
Karl Audun og Laila.

Svar 1 b

Det er sikkert mange gode måter å løse dette på. Jeg tenker at man for eksempel kan ha en nominasjonsprosess på alle de videregående skolene og foreta valg elektronisk. Da kan alle aktuelle kandidater presentere seg og hvorfor de ønsker å stille til ungdomsrådet, og så kan alle elevene på alle de videregående skole stemme på de kandidatene de mener vil representere de videregående elevene best (for eksempel ei jente og en gutt). Eller man kan la det gå på rundgang mellom de ulike skolene, sånn at alle over en periode på noen år vil være representert.
Trine

Svar 1 c

Rekruttering av vgs elever gikk via søknadsskjema på google, delt på facebooksiden og sendt og delt. Ingen vgs-elever var hjemmeboende i Halsa og spredt på mange ulike vgs. Alle søkere ble invitert til intervju som rådmann og en tidligere ungdomsrådsleder/ungdomspaneldeltager foretok. Ved bruk av denne metoden, ville ungdomsrådet finne de mest motiverte og dedikerte (og ikke bare de mest populære, slik avstemming i klasserom gjerne fører til).
Ragnhild

Spørsmål 2

Hei! Det skulle ha vært opprettet regionale facebookgrupper for oss som sitter i tilsvarende stillinger. Har dere forslag til hvordan vi kan få dette etablert?

Svar 2

Det er ansatt en person i hvert fylke som har tilsvarende stilling som Trine Grytøyr i Nordland fylkeskommune. Ta kontakt med fylkeskommunen og hør om mulighetene for Facebook-gruppe og andre fora der dere som har koordinator/sekretærstillinger kan dele kunnskap og erfaringer.
Anne Kathrine

Spørsmål 3

Ungdomsrådet har gjerne saker de vil fremme som de selv tar opp. Hvordan går en frem for å fremme rådets egne saker for administrasjon/kommunestyret? Protokoll blir sendt til kommunestyret, men er avhengig av at noen fra kommunestyret følger opp og bemerker dette.

Svar 3 a

Det er viktig at protokoller også går til rådmannen, slik at saker kan forberedes.
Karl Audun

Svar 3 b

En god arena for å løfte opp saker som ungdomsrådet er opptatt av er kommunestyrets talerstol. Har ungdomsrådet talerett i kommunestyret? Hvis ja, bruk denne muligheten til å snakke om de sakene ungdomsrådet er opptatt av. Da har man hele kommunestyret som tilhørere. Hvis ikke er det noe ungdomsrådet kan jobbe for å få.

Ellers handler det om å sende protokollene, og kanskje også mer målrettede uttalelser på enkeltsaker, til riktige personer (ordfører, rådmann, gruppeledere, komiteledere). Hvis man fokuserer på enkeltsaker i stedet for «bare» protokoll kommer det tydeligere frem at dette ikke bare er til informasjon, men noe ungdomsrådet ønsker å få løftet opp og fremmet politisk. I tillegg kan man dele på sosiale medier for å få oppmerksomhet om saken.
Trine

Svar 3 c

Hos oss i Halsa kommune foregikk dialog, innspill og forslag på en facebookgruppe og på messenger. Jeg som kontaktperson (*leder næring og kultur) i kommunen laget sakliste på bakgrunn av det som var spilt inn og avtalt der. Saklista og protokoll ble gjort i kommunens innsynsmodul på lik linje med andre politiske utvalg.

I Halsa ble det valgt en representant med vara som stilte fast for kommunestyret i ungdomsrådet. Denne hadde ikke stemmerett, men var en kobling til politisk aktivitet.
Jeg ser det som en fordel at ungdomsrådskontakten er nært knyttet til sentraladministrasjon og ledelse i kommunen – med tett kobling til det som skjer på ledernivå.

Hvert møte ble evaluert med tanke på læring og utvikling, på den måten ble det veldig god møtekultur. De vedtok også en egen møtekulturplakat i starten av ny periode, denne ble brukt som grunnlag for evalueringene. De overrakte også en slik møtekulturplakat til kommunestyret, da de opplevde at kommunestyret ikke helt hadde fått med seg regler for god møtekultur.
Ragnhild

Spørsmål 4

Hvordan sikrer vi at deltagere i ungdomsrådet gjenspeiler mangfoldet i kommunens barn og unge?

Svar 4 a

Dette er utfordrende, og jeg tror at uansett hvor god valgprosessen er så vil man aldri få representert hele mangfoldet i ungdomsrådet. Derfor er det viktig at ungdomsrådet har metoder for å lytte til andre stemmer enn det som medlemmene i ungdomsrådet representerer. Man kan for eksempel gjennomføre ungdomshøringer der man inviterer ungdom fra alle skolene, ungdom som er lærlinger, ungdomsklubbene, frivillig sektor for ungdom og frie/åpne plasser for ungdom uten tilknytning til noen av de nevnte arenaene. Her kan man løfte opp konkrete og aktuelle temaer som man trenger ungdoms synspunkter på.

Hvis det er helt konkrete saker som berører en spesifikk ungdomsgruppe kan man invitere til «ekspertgrupper» med ungdom som har kjennskap til akkurat dette temaet. Et eksempel på dette kan være ungdom med funksjonsnedsettelser i en sak om tilgjengelighet og universell utforming av en skole eller ungdomsklubb (eller et hvilket som helst kommunalt bygg).

Når det gjelder valgprosess til ungdomsrådet kan man benytte en valgkomite, fortrinnsvis bestående av ungdom (for eksempel tidligere ungdomsrådsmedlemmer), som setter sammen en innstilling til kommunestyret basert på intervjuer med ungdom som stiller til valg. Da kan man ha noen kriterier for sammensetningen som sikrer et visst mangfold. Det er en forutsetning for en sånn prosess at det foregår på en demokratisk måte og at ungdom velger ungdom. Man kan for eksempel ha prosesser på alle skolene og nominere et antall kandidater som intervjues av valgkomiteen. Husk at i tillegg har organisasjoner som representerer ungdom rett til å nominere kandidater til ungdomsrådet (jf. §3 i Forskrift om medvirkningsordninger).
Trine

Svar 4 b

«Halsamodellen» er en fin metodikk for å få tak på bredde og ikke bare de som er mest «frampå» og kulturelt sett oppsøker slike roller. Søknadskjema (helt enkelt med tre spørsmål) med påfølgende intervju. Dette gir også reell læring til rekruttering generelt. Viktig at de som foretar intervjuene har innsikt og forståelse i ungdomsrådsarbeid og at de er uhilda (uten for tette relasjoner til kandidatene).
Ragnhild

Spørsmål 5

Hvor stor stillingsprosent BØR settes av i eks en kommune med 5000 innbyggere i forhold til en på 50000?

Svar 5 a

Lierne kommune har 1380 innbyggere. Jeg kan vanskelig gi andre råd enn at kommuner på 5000 innbyggere bør ha sekretær-ressurser som er 3-4 ganger større enn hos oss?
Men dette er et valg i hver kommune. Personlig egnethet er like viktig som stillingsstørrelse.
Karl Audun

Svar 5 b

Her er det vanskelig å komme med et svar med to streker under. Arbeidet bør ikke bli en salderingspost som kommer i skvis mellom altfor mange andre oppgaver. Arbeidet med ungdomsråd bør derfor også være godt forankret i kommunen for øvrig, og at det er forståelse for at det brukes tilstrekkelig med tid til arbeidet med å følge opp ungdomsrådet.
Anne Kathrine

Svar 5 c

Her er det ingen fasitsvar. Ikke nødvendigvis mye mer arbeidskrevende å følge opp ungdomsrådet i en stor kommune kontra en liten. Det viktigste er nok at arbeidet får prioritet. Og kanskje er det en arbeidsoppgave som krever mye ressurser i noen perioder og lite i andre perioder, så fleksibilitet kan også være viktig. Personlig egnethet og engasjement er absolutt viktig.
Trine

Svar 5 d

Del av annen stillingsressurs uten å definere så eksakt, balansekunst – viktig å koble det til ansatte med tett kobling til ledelse som sagt, eller samfunnsplanleggeren? Personavhengig også dette.
Ragnhild

Spørsmål 6

Det er et viktig fokus å etablere rutiner for involvering så tidlig som mulig i sakene. Kan dere si noe om saksbehandlingstiden fra de politiske sakene legges ut for behandling i hovedutvalgene til ungdomsråd skal behandle sakene i møtene i ungdomsrådet? Hva er tilstrekkelig tid til å lese seg opp i sakene som skal behandles?

Svar 6 a

Møtene i Ungdomsrådet har primært saker til påfølgende kommunestyre på dagsorden, men de kan også ta opp saker som går/avgjøres i andre politiske organ. Vi kan nok bli bedre på å komme enda tidligere på banen. Stort sett er det tilstrekkelig med tid for ungdomsrådet å behandle det på sine møter på søndagen før kommunestyret (som stort sett holdes på tirsdager), men det forutsetter at sekretær/koordinator har satt seg inn i sakslisten i forkant av ungdomsrådsmøtet, og har satt av tid til å få ferdig og sendt referatet til rådmann/ordfører på mandagen
Karl Audun og Laila.

Svar 6 b

I Nordland behandler alle medvirkningsorganene saker som er oppe til politisk behandling og kommer med uttalelser til disse. Dette gjøres ved at de legger ved skriftlige uttalelser til sakene, samt at lederne for alle medvirkningsorganene deltar på møte med fylkesordfører og alle gruppelederne i forkant av hvert fylkesting. Dette er imidlertid seint i prosessen, og mye er allerede avgjort når saken er klar for politisk behandling. Derfor er det viktig å få på plass rutiner som sikrer at ungdomsrådet kommer inn i prosessen med en sak så tidlig som mulig, helst på planleggingsstadiet. Dette kan man for eksempel løse ved at saksbehandlere må ta stilling til, og rapportere på i saken, hvordan medvirkning skal ivaretas. Da får den enkelte saksbehandler (med etatsleder og eventuelt rådmann/kommunaldirektør) et ansvar for å vurdere behovet for medvirkning allerede når man begynner å jobbe med en politisk sak.
Trine

Svar 6 c

Ungdomsråd må f.eks i planprosesser bli med i plangrupper fra start. De vil være med å forme innholdet, ikke bare få det på høring.
Ragnhild

Spørsmål 7

Hvordan gjennomføre man god opplæring? Hva bør være med? Eksempler mottas med takk.

Svar 7 a

Opplæring i Lierne er gitt sammen med elevråd, med bistand fra bl.a. Ungt Entreprenørskap o.a. roller på fylkesnivå.
Karl Audun

Svar 7 b

Tett kobling og relasjon også til ungdommens fylkespanel, gjennom f.eks tildelt kontaktperson fra fylkespanelet. Deltagelse på UFT (ungdommens fylkesting) er viktig læringsarena. Vi bruker også intervjusituasjonen til dialog om hva det vil si å representere og ansvar/forpliktelser knytta til å være med i rådet. Tema opplæring tas tidlig etter hvert valg, ungdommene har ofte selv gode tanker om hva som er viktig, koble dette til generelle demokratiske kjøreregler. Barnekonvensjonen er god å trekke inn tidlig.
Ragnhild

Svar 7 c

Forslag til innhold i opplæringen er nevnt i veilederen for ungdomsråd, under oppstart og valg av ungdomsråd. Informasjon om offentlig forvaltning/innføring i det politiske systemet, ungdomsrådets rolle og oppgaver, forventninger og krav, muligheter for å påvirke, rettigheter og plikter er noen stikkord. Ungdomsrådet sitter for en kort periode, og det nytter ikke å pøse på med masse informasjon og opplæring på første møte og forvente at de skal huske og forstå alt. Opplæringen må derfor skje noe parallelt med arbeidet i ungdomsrådet, noe som også stiller krav til koordinator og øvrig administrasjon.
Trine

Spørsmål 8

Takk for erfaringsdeling – spennende å høre fra Lierne. Har de to andre rådene tilsvarende muligheter som ungdomsrådet?

Svar 8

Ja, vi likestiller alle 3 med egne sekretærer. De to andre har ikke representasjon i kommunestyret, men de er jo valgbare direkte på politiske liste.
Karl Audun

Spørsmål 9

Har vi, eller kan noen opprette en gruppe for ungdomsrådskoordinatorer på facebook? Kunne vært fint å hatt en slik kanal der vi kan hjelpe hverandre med tips, ideer og spørsmål.

Svar 9

Her er det mulig å opprette ei nasjonal facebook-gruppe. Vi kan se nærmere på hvem som skal administrere den. Distriktssenteret kan være behjelpelig med oppstart.
Anne Kathrine Gårdvik

Sprøsmål 10

Hei! Positivt å høre hvor stor grad av medvirkning blant ungdom dere har i Lierne. Hvor stor stilling har sekretærer/koordinatorer for ungdomsrådet i Lierne?

Svar 10

Min stilling som prosjektleder i Ung i Li er på 40%, og jeg regner med at jeg bruker 10-15% direkte i sekretær/koordinatorjobb for Ungdomsrådet. Ellers er det en del av omstillingsarbeidet som også involverer det jeg gjør i Ungdomsrådet, så jeg er i en forholdsvis heldig situasjon når det gjelder tid til disposisjon.
Laila

Spørsmål 11

Hvordan kan de unges stemme bli koplet til viktige strategiske planer i kommunen. Er det erfaringer på dette?

Svar 11 a

Mandal kommune har gjort mye bra i så måte. De har utarbeidet en del materiell som kan være til nytte. Les om Mandal kommune her.
Anne Kathrine

Svar 11 b

Ungdomsråd må f.eks i planprosesser bli med i plangrupper fra start. De vil være med å forme innholdet, ikke bare få det på høring.
Ragnhild

Svar 11 c

Dette er et typisk eksempel på en sak hvor flere ungdommer enn de som sitter i ungdomsrådet bør involveres, for eksempel gjennom en åpen ungdomshøring.
Trine

Disse får du høre

Trine Grytøyr, rådgiver og ungdomskoordinator i Nordland Fylkeskommune

Se presentasjon Grytøyr

Trine snakket om Bufdir sin veileder for ungdomsråd, spesielt om koordinatorens rolle, oppgaver og ansvar. Målet er å gjøre innholdet i veilederen mer kjent og anvendelig for tilhørerne. Hun fortalte også om sin erfaring i arbeidet med koordinatorene fra kommunene i Nordland, og delte eksempler på muligheter og utfordringer i det praktiske arbeidet i kommunene.

Karl Audun Fagerli, rådmann i Lierne kommune
Laila Totsås, ungdomskoordinator og prosjektleder for «Ung i Li»

Se presentasjon Totsås

Lierne har jobbet målrettet og systematisk over flere år for å få til et godt fungerende ungdomsråd. De har lagt vekt på koordinatorrollen i arbeidet, og delte sine erfaringer om hvorfor dette er viktig, og hvordan man kan legge til rette for å lykkes med arbeidet.

Målgruppe for webinaret

  • ansatte som har koordinatorfunksjon i ungdomsrådet
  • kommunale ledere og ansatte forøvrig som jobber med saker som berører barn og unge
  • ungdomskoordinatorer i fylkeskommunene
Stikkord: