Da NRK Nordland fortalte forrige uke om Ken-Arne som er den eneste i sitt kull som har blitt igjen i hjemkommunen Rødøy, er det et perspektiv som ikke kommer frem: Ken-Arne er den i sitt kull som også har fått se alle som har flyttet til kommunen. Med saker som «Her ble nesten ingen jenter boende» fortelles en viktig del av sannheten om utvikling av norske utkantkommuner de siste ti årene. Samtidig formidles et ganske dystert bilde av virkeligheten. Et bilde som er med på å forsterke myten om avfolking. Virkeligheten er langt mer nyansert og har i seg både lyspunkt og muligheter.
Vi har sett nærmere på utviklingen i Træna, Tjeldsund, Evenes, Værøy, Moskenes, Tranøy, Torsken, Hasvik, Kvalsund og Måsøy de siste ti årene. Dette er de ti kommunene i Nord-Norge med høyest andel utflytting av de som er født i kommunene i 1986 til 1991. Av totalt 1086 barn født i perioden bor 224 i fødekommunen i dag. Det er naturlig at mange mellom 25 og 30 år har flyttet til steder der de kan få utdanning og starte i arbeidslivet. Mange har ikke kommet i fasen der de flytter hjem – eller til et annet sted der de etablerer seg med jobb og familie.
Et mer nyansert bilde
De ti kommunene har ikke bare har hatt stor utflytting de siste ti årene. De har også stor innflytting. Blant annet innvandring fra utlandet. Det gir endringer i befolkningssammensetningen. Det gir muligheter til å ikke bare se langt etter de som dro, men til å ta vare på de som kommer. Statistikken viser flere trekk som kanskje vil overraske mange:
- Kommunene har hatt en netto innflytting. 48 flere personer har flyttet til en av kommunene enn ut.
- Hele 6590 personer har flyttet inn til en av de ti kommunene siste ti årene. Dette utgjør hele 61 % av dagens samla innbyggertall i kommunene. Det betyr at opp mot halvparten av befolkningen i kommunene er «skiftet» ut i siden 2006.
- I 2006 utgjorde innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre bare 3,3 % av befolkningen disse kommunene. Ved årsskiftet 2015-2016 hadde andelen økt til 13,6 %.
- Nedgangen i innbyggere i alderen 25-45 år fra 2006 til og med 2015 er like stor for menn som for kvinner i de ti kommunene. Det har blitt 140 færre menn og 144 færre kvinner i denne aldersgruppen, en nedgang på henholdsvis 9,5 % for menn og 11,1 % for kvinner.
- Det er store variasjoner mellom kommunene når vi ser på endring i antall menn og kvinner 25-45 år. Fire av kommunene (Træna, Evenes, Moskenes og Værøy) har like mange kvinner og menn i denne aldersgruppen i 2016 som i 2006. Hasvik kommune har en betydelig økning i antall menn, men samtidig en betydelig nedgang i antall kvinner. Tranøy har hatt stor nedgang i antall menn og stabilt antall kvinner i aldersgruppen. Tjeldsund, Kvalsund, Torsken og Måsøy har alle hatt en nedgang både i antall menn og kvinner 25-45 år de siste ti årene.
Kunnskap til nytte
Distriktssenteret har i flere år arbeidet med å systematisere kunnskap om hvordan kommuner kan arbeide for både å øke tilflyttingen, bidra til at innvandrere og andre innflyttere blir boende, og hva som gjør at de fastboende forblir fastboende.
Studien Derfor blir vi her gir noen svar på hva som får innvandrere til å bli boende i norske distriktskommuner. Arbeid, bolig, gode oppvekstsvilkår for barn, sosial kontakt og deltakelse er alle viktige faktorer for at innvandrere skal velge å bosette seg i norske distriktskommuner. I dag er det stor variasjon i hvordan kommuner legger til rette for at innvandrere skal inkluderes i arbeids- og samfunnsliv.
Distriktssenteret mener mange norske kommuner ikke tatt inn over seg de mulighetene mangfoldet av innbyggere gir og ikke tatt nok på alvor at sammensetningen av folk i kommunen i dag er under stor forandring og utvikling.
Studien Tilflytting for enhver pris forteller at tilflyttingsarbeid kan bidra til å rekruttere nye innbyggere, men arbeidet virker i det små. De fleste kommer uavhengig av slikt arbeid.
I læringsheftet Med hjarte for den rette staden viser vi fram gode grep for få nye innbyggere til å bli boende.
Jobb kunnskapsbasert
Distriktssenteret anbefaler kommuner som ønsker å få flere til å flytte til og færre til å flytte fra til å arbeide kunnskapsbasert. Eksemplene over er bare noen av de aktuelle kunnskapskildene som har blitt tilgjengelige de siste tre-fire årene. Med det store omfanget av både inn- og utflyttinger som også i de minste distriktskommunene opplever, kan det være mange langsiktige innbyggere å hente for kommuner som arbeider målrettet.